Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven)

DatoLOV-1979-05-18-18
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
Sist endretLOV-2020-12-18-146 fra 01.01.2023, LOV-2022-12-20-115
Ikrafttredelse01.01.1980, 01.08.1988
EndrerLOV-1896-07-27-7
Rettet25.04.2022 (tegnsetting i lister i loven tilpasset universell utforming)
KorttittelForeldelsesloven – fl

Lovens tittel endret ved lov 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980). – Jf. tidligere lov 27 juli 1896 nr. 7. Jf. konvensjon 14. juni 1974 om forelding i internasjonale kjøpsforhold, kunngjort som konvensjon 8 juli 1988 nr. 553, inntatt nedenfor.

§ 1.(Innledende bestemmelser.)

1. Fordring på penger eller andre ytelser foreldes etter reglene i denne lov når ikke annet er lovbestemt.
2. Om foreldelse i internasjonale kjøpsforhold gjelder New York-konvensjonen av 14. juni 1974, slik den lyder i norsk oversettelse inntatt i Norsk Lovtidend. Kongen kan likevel bestemme at konvensjonen ikke skal få anvendelse på kjøpsavtaler der både selger og kjøper har sitt relevante forretningssted i de nordiske land (Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige).​1
1Ikr. 1 aug 1988 iflg. res. 8 juli 1988 nr. 552, som også bestemmer at New York-konvensjonen 14 juni 1974 om foreldelse i internasjonale kjøpsforhold ikke gjelder kjøpavtaler der både selger og kjøper har sitt relevante forretningssted i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige.

Den alminnelige foreldelsesfrist.

§ 2.(Fristens lengde.)

Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år.

§ 3.(Fristens utgangspunkt.)

1. Foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.
2. For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer.
3. Kan eller skal en avtale anses hevet før oppfyllelsestiden eller en fordring forfalt før den ellers bestemte tid, på grunn av skyldnerens mislighold eller et annet inntruffet forhold, blir foreldelsesfristen for krav som bygger på slikt forhold, først regnet fra den dag da fordringshaveren varsler skyldneren om at han gjør hevnings- eller forfallsgrunnen gjeldende. Blir denne ikke gjort gjeldende, regnes fristen fra den forfallsdag som ellers er bestemt.
4. Når selgeren eller et tidligere omsetningsledd har garantert for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar, blir foreldelsesfristen for krav som bygger på denne garanti, regnet fra den dag da kjøperen gir varsel om det forhold kravet grunner seg på, men senest fra den dag garantien løper ut. Tilsvarende gjelder når en tjenesteyter e.l. har garantert for resultatet av oppdraget.

Særskilte foreldelsesfrister.

§ 4.(Bankinnskudd m.m.)

1. Fordring på bank eller offentlig kasse i anledning innskudd eller verdier som er gitt i forvaring, samt rentekrav i tilknytning til slik fordring, foreldes først 20 år etter at det er gitt melding etter finansavtaleloven § 4-46. Dette gjelder selv om kontoen påføres renter etter at slik melding er gitt. Foreldelse inntrer bare dersom institusjonen forut for foreldelsesfristens utløp har gjort det som med rimelighet kan forventes for å komme i kontakt med kontohaveren eller arvingene.
2. Foreldelse avbrytes når fordringshaveren melder seg for institusjonen eller kontoen disponeres over ved uttak eller ved at midler settes inn på kontoen. Med bank likestilles annen innretning som med hjemmel i lov skaffer seg midler til sin virksomhet ved å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere.
3. Finansavtaleloven § 4-46 gjelder tilsvarende for fordring på offentlig kasse.
0Endret ved lover 4 nov 1994 nr. 59 (ikr. 1 jan 1995), 5 jan 1996 nr. 1, 25 juni 1999 nr. 46 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 702, endringen gjelder iflg. finansavtaleloven § 93 nr. 2 litra v for fordringer som ikke er foreldet før loven tar til å gjelde), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).

§ 5.(Gjeldsbrev og pengelån.)

1. Når det er utstedt gjeldsbrev for en fordring, eller fordringen er registrert i en verdipapirsentral, er foreldelsesfristen 10 år, bortsett fra senere forfalt rente eller selskapsutbytte og senere forfalte terminytelser som omhandlet i § 6.
2. Etter 10 år foreldes også fordring som grunner seg på pengelån, renter unntatt. Denne tiårsfrist gjelder ikke lån som gis av selgeren eller av noen annen etter avtale med selgeren til finansiering av et kredittkjøp.
0Endret ved lover 14 juni 1985 nr. 70, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. forskr. 20 des 2002 nr. 1627), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

§ 6.(Pensjon, underholdsbidrag m.m.)

En fordring som er avtalt eller fastsatt om pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag eller annen ytelse, og som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på hovedstol, foreldes når det er gått 10 år fra den dag da siste ytelse ble betalt. Dersom det ikke er betalt noe, løper denne fristen fra den dag da fordringshaveren kunne ha krevd å få første ytelse. De enkelte forfalte terminytelser foreldes dessuten etter §§ 2 og 3, likevel slik at fristen for krav på underholdsbidrag er 10 år.

§ 7.(Kausjon.)

Når en fordring er sikret ved kausjon eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som gjelder for hovedfordringen. Det er uten betydning for beregningen at oppfyllelse ikke kan kreves hos garantisten før betaling forgjeves er søkt hos hovedskyldneren eller at garantien for øvrig har subsidiær karakter.

§ 8.(Regressfordring.)

Hefter flere skyldnere overfor fordringshaveren, og en av dem innfrir sin forpliktelse før foreldelse var inntrådt i forhold til ham, foreldes hans regresskrav mot medskyldner 1 år etter innfrielsen. Kravet foreldes likevel ikke før utløpet av den foreldelsesfrist som han ville tilkomme om den innfridde fordring var blitt overdratt til ham. Var fordringshaverens fordring mot medskyldneren foreldet ved innfrielsen, kan regresskravet bare gjøres gjeldende dersom medskyldneren er blitt varslet innen rimelig tid om innfrielsen. Er det før innfrielsen skjedd fristavbrudd eller avtalt forlengelse etter § 28, kreves videre at medskyldneren er blitt varslet om det innen rimelig tid.

§ 9.(Krav på skadeserstatning.)

1. Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Ved krav etter skadeserstatningsloven § 3-2 a tredje ledd løper fristen likevel tidligst fra den dagen da den skadelidte fikk rett til å kreve oppfyllelse. Ved brudd på varslingsplikten etter skadeserstatningsloven § 3-2 a fjerde ledd er fristen etter første punktum 6 år i stedet for 3 år.
2. Kravet foreldes likevel seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette gjelder ikke ved personskade, dersom
a.skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under 18 år, og
b.den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.
3. Paragrafen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt, bortsett fra krav på erstatning for personskade.
0Endret ved lover 8 juli 1988 nr. 71, 5 jan 1996 nr. 1 (gjelder også tidligere oppståtte krav som ikke er foreldet når endringen trer i kraft), 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980, gjelder også fordringer som ikke er foreldet når endringen trer i kraft), 15 juni 2007 nr. 36, 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235).

Tilleggsfrister.

§ 10.(Uvitenhet og andre hindringer.)

1. Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.
2. Kan foreldelse ikke avbrytes på grunn av norsk eller fremmed lov eller annen uovervinnelig hindring som ikke beror på fordringshaverens egne forhold, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da hindringen opphørte.
3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at fordringen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte foreldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig verneting her i riket, eller om at foreldelsen kan avbrytes ved andre skritt enn etter § 23.
4. Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 10 år. Fristene i § 9 nr. 2 for krav på skadeserstatning m.m. kan ikke forlenges etter nærværende paragraf. Ellers gjelder paragrafen for andre frister og tilleggsfrister etter denne lov.
0Endret ved lover 13 juni 1997 nr. 43, 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980, gjelder også fordringer som ikke er foreldet når endringen trer i kraft), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 11.(Krav i forbindelse med straffesak.)

Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav på erstatning, oppreisning og inndragning som springer ut av en straffbar handling, settes fram under en straffesak der skyldneren blir funnet skyldig i det forhold som medfører ansvaret. Slikt krav kan også settes fram ved særskilt søksmål som er reist innen 1 år etter at fellende dom i straffesaken ble rettskraftig. Tilsvarende gjelder når skyldneren vedtar forelegg om forhold som nevnt.

§ 12.(Krav mot verge m.v. og visse krav i selskapsforhold.)

1. Når fordringen tilkommer:
a.person under vergemål mot verge, eller
b.upersonlig rettshaver, så som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, lag eller stiftelse – mot medeier eller medlem av organ for rettshaveren,

inntrer foreldelse for ansvar vedkommende har pådratt seg i denne egenskap, tidligst 1 år etter at vervet er opphørt. Er rette vedkommende som kan gjøre kravet gjeldende på fordringshaverens vegne, før vervets opphør blitt kjent med de omstendigheter som kravet grunnes på, løper fristen fra dette tidligere tidspunkt. Regelen gjelder også forholdet mellom konkursskyldneren og boets organer.

2. For fordring ifølge forpliktelse som i henhold til selskapskontrakt påhviler et medlem til å gjøre tilskudd til selskapets masse, tar foreldelse først til å løpe når medlemskapet er opphørt og selskapet har fått underretning om det.
0Endret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

§ 13.(Proklama.)

Har skyldneren eller er det i hans bo innen utløpet av foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen offentlige innkallelse med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før denne fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke foreldelse før det er gått 1 år etter at meldefristen er utløpt. Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder §§ 18, 21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven gjelder § 18 nr. 2, § 21 nr. 3 fjerde punktum og § 22 nr. 2.

0Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

Avbrudd av foreldelse.

§ 14.(Erkjennelse.)

Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente.

§ 15.(Rettslig skritt m.m.)

1. Foreldelse avbrytes når fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse. Det samme gjelder når skyldneren tar slikt skritt for å få fastsettelsesdom om fordringen. Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427.
2. Blir fordringen gjort gjeldende ved domstol, skjer avbrudd:
a.ved forliksklage eller stevning, eller
b.ved at krav om fordringen blir framsatt eller påberopt til motregning under sak som er reist mellom partene.
c.når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428.
3. Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse ved at fordringshaveren gjør det som fra dennes side trengs for å sette saken i gang. Bestemmelsen i nr. 2 bokstav b gjelder tilsvarende.
0Endret ved lover 14 mai 2004 nr. 25 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

§ 15 a.(Gruppesøksmål)

(1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen.
(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som gruppemedlem.
(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden.
0Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 16.(Administrativ avgjørelse m.m.)

1. Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist. Dette gjelder selv om vedtaket kan overprøves av andre organer eller bringes inn for domstolene. Dersom saken blir forberedt av et annet organ, er det tilstrekkelig at kravet er brakt inn til dette organ for å få det avgjort.
2. Reglene i nr. 1 gjelder tilsvarende for:
a.tvist om krav som bringes inn for en klage- eller reklamasjonsnemnd som er opprettet av skyldneren eller bransjeorganisasjon han er tilsluttet eller under deres medvirkning. Det samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at tvist om kravet bringes inn for en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd.
b.tvist om krav som bringes inn for Forbrukertilsynet eller annet meklingsorgan som er innmeldt etter godkjenningsloven § 25 første ledd.
c.tvist om krav som bringes inn for Diskrimineringsnemnda.
d.tvist om krav mot den offentlige forvaltning som bringes inn for Sivilombudet.
0Endret ved lover 13 juni 1997 nr. 43, 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600), 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980, gjelder også fordringer som ikke er foreldet når endringen trer i kraft), 17 feb 2017 nr. 7 (ikr. 1 mars 2017 iflg. res. 17 feb 2017 nr. 196), 16 juni 2017 nr. 50 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 750), 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285), 20 des 2022 nr. 115.

§ 17.(Tvangsfullbyrdelse.)

1. Har fordringshaveren tvangsgrunnlag for sin fordring, avbrytes foreldelsen ved begjæring om tvangsfullbyrdelse (utlegg eller dekning).
2. Kan en offentlig myndighet inndrive egen fordring ved selv å holde utleggsforretning, avbrytes foreldelsen når myndigheten innen fristen berammer forretning for utleggspant eller gir pålegg om utleggstrekk til den trekkpliktige.
3. For krav som skal inndrives i fremmed stat, avbrytes foreldelse ved at det settes fram begjæring om inndrivelse overfor vedkommende myndighet her i riket eller i den fremmede stat i samsvar med lov eller overenskomst mellom statene om inndrivelse i den fremmede staten.
0Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980, gjelder også fordringer som ikke er foreldet når endringen trer i kraft).

§ 18.(Konkurs, gjeldsforhandling og skifte).

1. Når fordringshaveren begjærer konkurs eller offentlig skifte, blir dermed foreldelse av hans fordring avbrutt.
2. Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet av meldefristen i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller offentlig skifte.
3. Avbrudd har virkning også i forhold til skyldneren og hans arvinger.
0Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 7 juni 1985 nr. 52, 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 19.(Prosessvarsel.)

1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringshaveren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tvisteloven § 15-9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte.
2. Samme regel gjelder når fordringen avhenger av et rettsforhold som det er reist sak om av eller mot fordringshaveren.
0Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Virkningen av avbrutt foreldelse.

§ 20.(Ny frist etter erkjennelse.)

Når foreldelse avbrytes ved erkjennelse etter § 14, løper en ny foreldelsesfrist etter reglene i denne lov fra erkjennelsen eller fra den senere dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.

§ 21.(Ny frist etter påtale, avgjørelse m.m.)

1. Er foreldelse avbrutt ved påtale etter §§ 15 til 19, skjer ingen foreldelse så lenge forfølgningen pågår eller pålagt trekk hos den trekkpliktige opprettholdes.
2. Blir fordringen bindende fastslått ved rettsforlik, dom eller annen avgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse. Oppnår fordringshaveren avgjørelse som nevnt uten at fordringen blir bindende fastslått, er den nye foreldelsesfristen 3 år. Det samme gjelder tvist om krav mot den offentlige forvaltning som bringes inn for Sivilombudet, dersom ombudet gir uttrykk for et standpunkt som nevnt i sivilombudsloven § 12 første ledd og ber forvaltningsorganet behandle saken på nytt. Fordring på senere forfalt rente eller selskapsutbytte foreldes likevel etter §§ 2 og 3, og senere forfalt terminytelse etter § 6.
3. Fremmes tvangsfullbyrdelse etter § 17 uten at fordringshaveren får full dekning for sin fordring, blir det regnet ny frist på 10 år fra tvangsforretningens slutning. Blir fordringen anerkjent under konkurs eller offentlig skifte, blir det regnet ny frist på 10 år fra bobehandlingens slutning, i tilfelle ved avgjørelse i høyere instans, selv om fordringen er særskilt anerkjent tidligere. Nr. 2 fjerde punktum gjelder tilsvarende. Dersom fordringen blir omfattet av en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, blir det regnet en ny frist på 10 år fra den dag da fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12 første ledd er løpt ut, eller fra den dag da tvungen gjeldsordning ble stadfestet.
0Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993 iflg. res. 23 juli 1993 nr. 764 – får også virkning for tilfeller der foreldelsesfristen er avbrutt etter § 17 før ikrafttredelsen, med mindre fordringen ved ikrafttredelsen allerede var foreldet), 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600), 25 jan 2002 nr. 2, 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980, gjelder også fordringer som ikke er foreldet når endringen trer i kraft), 20 des 2022 nr. 115.

§ 22.(Tilleggsfrist etter avvisning m.m.)

1. Dersom påtale etter §§ 15, 16 eller 17 ikke fører til forlik eller realitetsavgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16 eller til at tvangsfullbyrdelse fremmes, og dette ikke skyldes forsettlig forhold fra fordringshaverens side, varer virkningen av den rettidige påtale i 1 år etter at saken er avsluttet. Har ikke fordringshaveren fått melding om dette innen rimelig tid, regnes fristen fra den dag da fordringshaveren fikk kjennskap til at saken var avsluttet eller burde søkt opplysning om det. Virkningen opphører likevel senest 3 år etter sakens slutning. Det samme gjelder også for så vidt fordringshaveren ikke får fullt medhold i avgjørelse etter § 16. Når fornærmede trekker sin begjæring om å få pådømt krav i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15 i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller påtalemyndigheten om tilbaketrekkingen.
2. Blir en begjæring om konkurs eller offentlig skifte, jfr. § 18, ikke tatt til følge eller en rettidig anmeldt fordring ikke anerkjent i boet, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om ikke å ta begjæringen til følge eller om ikke å anerkjenne eller prøve fordringen. Er formell beslutning om dette ikke truffet og meddelt fordringshaveren, regnes fristen fra den dag da behandlingen ble avsluttet, i tilfelle ved avgjørelse i høyere instans. Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf. gjeldsordningsloven §§ 4-12 og 5-4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller i 1 år etter at fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12 er løpt ut.
3. Ved gjeldsforhandling etter loven gjelder bestemmelsen i nr. 2 annet punktum tilsvarende for rettidig anmeldt fordring.
0Endret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993 iflg. res. 23 juli 1993 nr. 764 – får også virkning for tilfeller der foreldelsesfristen er avbrutt etter § 17 før ikrafttredelsen, med mindre fordringen ved ikrafttredelsen allerede var foreldet), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 23.(Avbrudd og avgjørelse i utlandet.)

1. Dersom fordringshaveren før utløpet av foreldelsesfristen etter denne lov tar avbrytende skritt som nevnt i §§ 15 eller 16 nr. 1 mot skyldneren i fremmed stat, hvor det er rimelig verneting for saken, får avbruddet virkning også her i riket så lenge forfølgningen pågår. Fører ikke denne til forlik eller realitetsavgjørelse som nevnt i §§ 15 eller 16, gjelder § 22 nr. 1 tilsvarende.
2. Blir fordringen fastslått ved rettsforlik eller realitetsavgjørelse som anerkjennes her i riket, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år etter reglene i § 21 nr. 2. Kan avgjørelsen ikke anerkjennes her i riket, varer likevel virkningen av fordringens rettidige påtale etter nr. 1 i nærværende paragraf i 1 år regnet fra den dag da avgjørelsen ble tatt, men bare i den utstrekning avgjørelsen godkjenner fordringen.

Foreldelsens virkninger.

§ 24.(Tap av rett til oppfyllelse, rente m.m.)

1. Ved foreldelse taper fordringshaveren sin rett til oppfyllelse.
2. Foreldelse av en fordring omfatter også rente, utbytte og lignende tilleggsytelse.

§ 25.(Forholdet hvor det er flere skyldnere.)

1. At foreldelse er inntrådt overfor en av flere skyldnere, er uten innflytelse på fordringshaverens krav mot de andre, for så vidt ikke annet følger av avtale.
2. Ved kausjon eller tilsvarende garanti anses likevel fordringen mot garantisten som foreldet når foreldelsen er inntrådt i forhold til hovedskyldneren før fordringen er gjort gjeldende mot garantisten ved skritt som nevnt i §§ 15 til 19, for så vidt ikke annet følger av avtale.

§ 26.(Motregning.)

Foreldelse av en fordring medfører ikke at fordringshaveren taper motregningsrett, såfremt:

a.denne rett er avtalt, eller
b.det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet.

§ 27.(Pant m.m.)

1. Når fordringen foreldes, bortfaller:
a.lovbestemt underpant som ikke er tinglyst eller registrert i særskilt rettsregister,
b.underpant i henhold til skadesløsbrev til sikkerhet for mulig inntredende gjeldsansvar,
c.underpant for krav på rente eller annen ytelse som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på en skyldig hovedstol.
2. Rett etter eiendomsforbehold til eller salgspant i levert løsøre faller bort når fordringen på kjøpesummen foreldes. Dette gjelder likevel ikke når retten i medhold av lov er tinglyst eller registrert i særskilt rettsregister.
3. Ellers har foreldelse ingen innflytelse på panterett og tilbakeholdsrett.
4. Av rettighet som hviler som grunnbyrde på fast eiendom, foreldes bare de enkelte ytelser.

Alminnelige bestemmelser.

§ 28.(Avtale om å forlenge eller forkorte foreldelsestiden.)

1. Skyldneren kan ikke bindende vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov. Etter at fordringen er oppstått, kan han likevel vedta fristforlengelse med virkning for inntil 3 år om gangen regnet fra vedtagelsen, likevel ikke ut over 10 år fra den dag da foreldelsesfristen ellers ville løpt ut.
2. Foreldelsesfristen for fordring etter mengdegjeldsbrev kan forlenges ved uttrykkelig bestemmelse i gjeldsbrevet.
3. Foreldelsesfristen for fordring etter rente- eller utbyttekupong kan forlenges ved avtale, men ikke forkortes.
0Endret ved lov 4 mars 1983 nr. 4.

§ 29.(Beregning av frister m.m.)

1. I frister etter denne lov medregnes den dag som etter sitt tall i måneden svarer til den dag som fristen regnes fra. I mangel av tilsvarende dag løper fristen ut på den siste dag i måneden.
2. Ender fristen på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag.
3. Rettidig avbrudd er skjedd når det nødvendige skrift er kommet fram til vedkommende myndighet eller person, eller når det her i riket er postlagt til vedkommende før fristen er ute. Bestemmelsene i lov av 13. august nr. 5 om domstolene § 146 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
0Endret ved lov 26 juni 1998 nr. 46 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 26 juni 1998 nr. 600).

§ 30.(Forholdet til særlovgivning.)

Når det i annen lov er fastsatt særlige foreldelsesfrister eller andre særlige bestemmelser om foreldelse for visse fordringer, gjelder reglene i denne lov i den utstrekning ikke annet følger av den annen lov eller av forholdets egenart.

Ikrafttredelse m.m.

§ 31.(Ikrafttredelse.)

Loven tar til å gjelde 1. januar 1980, men § 1 nr. 2 fra den tid Kongen fastsetter.​1 Den får anvendelse også på tidligere oppståtte fordringer, som ikke før den nevnte dag var foreldet etter de da gjeldende regler. Foreldelse etter denne lov skal likevel ikke i noe tilfelle inntre før utgangen av året 1982, med mindre fordringen ville være foreldet på tidligere tidspunkt også etter de regler som gjaldt da loven trådte i kraft.

1Fra 1 aug 1988 iflg. res. 8 juli 1988 nr. 552.

§ 32.(Opphevelse eller endring av andre lover.)

Fra den dag loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i lovgivningen ellers: – – –

Konvensjon av 14 juni 1974 om forelding i internasjonale kjøpsforhold.​1

1Kunngjort som konvensjon 8 juli 1988 nr. 553. – Se lov 18 mai 1979 nr. 18 § 1 nr. 2.

Innleiing

De stater som har sluttet seg til denne konvensjon, og som tar i betraktning at internasjonal handel er en viktig faktor for å fremme vennskapelig samkvem mellom stater, og som mener at vedtaking av ensartete foreldingsregler i internasjonale kjøpsforhold vil lette utviklingen av verdenshandelen, er blitt enige om følgende:

Del I. Materielle bestemmelser

Virkeområde

Art 1.
1. Denne konvensjon fastsetter vilkåra for når innbyrdes krav mellom en kjøper og en selger som utspringer av en internasjonal avtale om løsørekjøp eller vedrører dennes mislighold, bortfall eller ugyldighet, ikke lenger kan gjøres gjeldende på grunn av at en tidsfrist løper ut. Denne tidsfrist kalles heretter «foreldingsfristen».
2. Denne konvensjon berører ikke tidsfrister som en part har for å varsle den annen part eller treffe andre tiltak enn saksanlegg, som vilkår for å erverve eller gjøre gjeldende sitt krav.
3. I denne konvensjon:
a.betyr «kjøper», «selger» og «part»: personer som kjøper eller selger eller som avtaler å kjøpe eller selge gjenstander, samt etterfølgere i og erververe av deres rettigheter og plikter etter kjøpavtalen;
b.betyr «kreditor»: en part som gjør et krav gjeldende, hva enten det gjelder betaling av et pengebeløp eller ikke;
c.betyr «debitor»: en part som kreditor gjør gjeldende et krav mot;
d.betyr «mislighold»: en parts ikke-oppfylling av sine plikter etter avtalen eller enhver oppfylling som ikke er i samsvar med avtalen;
e.omfatter «sak»: rettssak, voldgiftsak og forvaltningsak;
f.omfatter «person» også privatrettslig eller offentligrettslig selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet, som kan saksøke eller bli saksøkt;
g.omfatter «skriftlig» også meddelelser ved telegram eller teleks;
h.betyr «år»: et år reknet etter den gregorianske kalender.
Art 2.

I denne konvensjon:

a.anses en kjøpavtale som internasjonal dersom kjøper og selger ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i ulike stater;
b.skal det bare tas omsyn til at partene har sine forretningsteder i ulike stater dersom dette går fram av avtalen eller av forhandlinger mellom eller opplysninger gitt av partene på noe tidspunkt før eller ved avtaleslutningen;
c.skal forretningstedet, dersom en part i en kjøpavtale har forretningsteder i mer enn en stat, være det som har den nærmeste tilknytning til avtalen og dens oppfylling, under omsyn til forhold som ved avtaleslutningen var kjent for eller tatt i betraktning av partene;
d.skal en parts bopel legges til grunn dersom han ikke har noe forretningsted;
e.skal det verken tas omsyn til partenes statsborgerskap eller til partenes eller avtalens sivile eller kommersielle karakter.
Art 3.
1. Denne konvensjon gjelder bare dersom partene i en internasjonal kjøpavtale ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i konvensjonstater.
2. For så vidt ikke annet er bestemt i denne konvensjon, gjelder den uten omsyn til den lov som ellers skulle bli å anvende etter den internasjonale privatretts regler.
3. Denne konvensjon gjelder ikke når partene ved uttrykkelig avtale har bestemt at denne ikke skal anvendes.
Art 4.

Denne konvensjon gjelder ikke kjøp:

a.av løsøre kjøpt til personlig bruk eller til bruk for familie eller husstand;
b.på auksjon;
c.ved tvangsfullbyrding eller på annen måte i kraft av myndighet som følge av lov;
d.av aksjer, selskapandeler, verdipapirer, omsetningspapirer eller penger;
e.av skip, fartøy eller luftfartøy;
f.av elektrisitet.
Art 5.

Denne konvensjon gjelder ikke krav som grunner seg på:

a.personskade eller en persons død;
b.atomskade voldt av den solgte gjenstand;
c.tilbakeholdsrett, pant eller annen tinglig sikkerhetsrett;
d.dom eller avgjerd truffet i en sak;
e.dokument som er direkte tvangsgrunnlag etter loven på det sted fullbyrding søkes;
f.veksel, sjekk eller negotiabelt gjeldsbrev.
Art 6.
1. Denne konvensjon får ikke anvendelse på avtaler der den overveiende del av selgerens plikter består i å utføre arbeid eller andre tjenester.
2. Avtaler om å skaffe ting som skal tilvirkes eller produseres, reknes som kjøp, med mindre den part som bestiller tingen skal yte en vesentlig del av det materiale som trengs for slik tilvirking eller produksjon.
Art 7.

Ved tolking og anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjon skal det tas omsyn til dens internasjonale karakter og behovet for å fremme ensartethet.

Foreldingsfristens lengde og utgangspunkt

Art 8.

Foreldingsfristen er fire år.

Art 9.
1. For så vidt ikke annet følger av artiklene 10, 11 og 12, løper foreldingsfristen fra den dag kravet forfaller.
2. Foreldingsfristens utgangspunkt utsettes ikke ved at:
a.det kreves at parten skal varsles som nevnt i artikkel 1 paragraf 2, eller
b.en voldgiftavtale bestemmer at ingen rett skal oppstå før voldgiftavgjerd er truffet.
Art 10.
1. Et krav som følger av mislighold, forfaller på den dag da misligholdet inntrer.
2. Et krav som følger av en mangel, forfaller på den dag da gjenstanden faktisk er overgitt til kjøperen eller da tilbudt overlevering er avvist av ham.
3. Et krav grunnet på svik eller svindel foretatt før eller ved avtaleslutningen eller under avtalens oppfylling, forfaller på den dag da det svikaktige forhold ble eller med rimelighet kunne ha blitt oppdaget.
Art 11.

Dersom selgeren uttrykkelig har påtatt seg å innestå for salgstingen for en viss periode, uttrykt i tid eller angitt på annen måte, skal foreldingsfristen for krav som utspringer av slik garanti, løpe fra den dag da kjøperen varsler selgeren om det forhold som kravet grunner seg på, men seinest fra den dag garantitiden utløper.

Art 12.
1. Dersom en part etter den lov som gjelder for avtalen, under visse forhold har rett til å erklære avtalen hevet eller bortfalt før den fastsatte tid for oppfylling er inne, og han utøver denne rett, skal foreldingsfristen for krav som grunner seg på noe slikt forhold, løpe fra den dag da erklæringen gis til den annen part. Blir avtalen ikke erklært hevet eller bortfalt før oppfyllingstiden er inne, skal foreldingsfristen løpe fra denne forfallsdag.
2. Foreldingsfristen for krav som utspringer av en parts mislighold av en avtale om levering eller betaling i avdrag, skal i forhold til hvert enkelt avdrag begynne å løpe fra den dag da vedkommende mislighold inntrer. Dersom en part etter den lov som gjelder for avtalen, har rett til å erklære avtalen hevet eller bortfalt p g a slikt mislighold, og han utøver denne rett, skal foreldingsfristen for alle relevante avdrag løpe fra den dag erklæringen gis til den annen part.

Opphør og forlenging av fristens løp

Art 13.

Foreldingsfristen opphører å løpe når kreditor utfører noen handling som, etter loven på det sted der saken er anlagt, har den virkning at rettssak mot debitor anses reist for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kreditors krav, eller at kravet anses gjort gjeldende i nevnte øyemed under rettssak som allerede er anlagt mot debitor.

Art 14.
1. Dersom partene har avtalt å underkaste seg voldgift, opphører foreldingsfristen å løpe når en av partene innleier voldgiftsak på den måten det er bestemt i voldgiftavtalen eller i den lov som gjelder for slik voldgift.
2. I mangel av slik bestemmelse anses voldgiftsak påbegynt den dag da begjæring om voldgift er levert på den annen parts bopel eller forretningsted eller – om slikt mangler – på hans sist kjente bopel eller forretningsted.
Art 15.

I andre saker enn slike som er nevnt i artiklene 13 og 14, medreknet saker reist i høve av:

a.debitors død, umyndighet eller manglende rettshandelsevne,
b.konkurs eller noe som helst tilfelle av insolvens vedrørende debitors hele formue, eller
c.oppløsing eller avvikling av selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet som er debitor,

opphører foreldingsfristen å løpe når kreditor gjør gjeldende sitt krav i slike saker for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kravet, med mindre annet følger av den loven som gjelder for saken.

Art 16.

I forhold til artiklene 13, 14 og 15 skal enhver handling i form av motkrav anses gjort gjeldende samme dag som den handling som gjelder hovedkravet, såframt både hovedkravet og motkravet utspringer av samme avtale eller av flere avtaler som er ledd i samme mellomværende.

Art 17.
1. Når et krav er blitt gjort gjeldende innen foreldingsfristens utløp i samsvar med artiklene 13, 14, 15 eller 16, men saken avsluttes uten å ha ført til realitetsavgjerd, anses foreldingsfristen å ha fortsatt å løpe.
2. Dersom foreldingsfristen ved sakens avslutning er utløpt eller har mindre enn et år igjen å løpe, får kreditor en tilleggsfrist på ett år fra den dag da saken ble avsluttet.
Art 18.
1. Når sak er reist mot en debitor, skal foreldingsfristen etter denne konvensjon opphøre å løpe overfor enhver annen part som er solidarisk ansvarlig med debitor, såframt kreditor innen fristens utløp skriftlig varsler vedkommende part om at sak er reist.
2. Når en etterfølgende kjøper har reist sak mot kjøperen, skal foreldingsfristen etter denne konvensjon opphøre å løpe for kjøperens regresskrav mot selgeren, såframt kjøperen innen fristens utløp skriftlig varsler selgeren om at sak er reist.
3. Når sak som nevnt i denne artikkels paragraf 1 eller 2 er avsluttet, skal foreldingsfristen for kreditors eller kjøperens regresskrav mot den solidarisk ansvarlige part eller mot selgeren anses for ikke å ha opphørt å løpe etter de nevnte paragrafer, men kreditor eller kjøperen får en tilleggfrist på ett år fra den dag saken ble avsluttet, dersom foreldingsfristen på den tid var utløpt eller hadde mindre enn ett år igjen å løpe.
Art 19.

Når kreditor, i den stat der debitor har sitt forretningsted og før utløpet av foreldingsfristen, utfører noen annen handling enn nevnt i artiklene 13, 14, 15 og 16, og denne handling etter loven i slik stat medfører at en ny foreldingsfrist tar til å løpe, så løper en ny foreldingsfrist på fire år fra den dag som nevnte lov fastsetter.

Art 20.
1. Når debitor før utløpet av foreldingsfristen skriftlig erkjenner sin forpliktelse overfor kreditor, løper en ny foreldingsfrist på fire år fra den dag da forpliktelsen ble erkjent.
2. Debitors betaling av renter eller delvis oppfylling av en forpliktelse skal ha samme virkning som en erkjennelse etter paragraf 1 i denne artikkel, dersom betalingen eller oppfyllingen med rimelighet kan forstås slik at debitor erkjenner forpliktelsen.
Art 21.

Dersom kreditor, på grunn av forhold som er utafor hans kontroll og som han verken kunne unngå eller overvinne, har vært forhindret fra å få foreldingsfristen til å opphøre å løpe, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ett år etter den dag da vedkommende hindring opphørte.

Partenes fraviking av foreldingsfristen

Art 22.
1. Foreldingsfristen eller dens løp kan ikke fravikes eller endres ved noen erklæring eller avtale mellom partene, unntatt det som er bestemt i paragraf 2.
2. Debitor kan under foreldingsfristens løp til enhver tid forlenge fristen ved en skriftlig erklæring til kreditor. Denne erklæring kan fornyes.
3. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke gyldigheten av en klausul i kjøpavtalen som fastsetter at voldgiftsak skal reises innen en kortere foreldingsfrist enn bestemt i denne konvensjon, såframt denne klausul er gyldig etter loven som gjelder for kjøpavtalen.

Alminnelig grense for foreldingsfristen

Art 23.

Uansett bestemmelsene ellers i denne konvensjon utløper foreldingsfristen iallefall seinest 10 år fra den dag da den tok til å løpe etter artiklene 9, 10, 11 og 12 i denne konvensjon.

Virkninger av foreldingsfristens utløp

Art 24.

Det at foreldingsfristen er utløpt, skal en bare ta omsyn til dersom det er påropt av en part i saken.

Art 25.
1. Med mindre annet følger av bestemmelsene i denne artikkels paragraf 2 og i artikkel 24, skal ikke noe krav anerkjennes eller fullbyrdes i noen sak som er reist etter utløpet av foreldingsfristen.
2. Selv om foreldingsfristen er utløpt, kan en part gjøre gjeldende sitt krav som innsigelse eller til motrekning mot et krav fra den annen part, men i sistnevnte tilfelle bare såframt:
a.begge krav utspringer av samme avtale eller av flere avtaler som er ledd i samme mellomværende; eller
b.kravene kunne ha blitt motreknet på noe tidspunkt før utløpet av foreldingsfristen.
Art 26.

Dersom debitor oppfyller sin forpliktelse etter utløpet av foreldingsfristen, skal han ikke av den grunn ha rett til å kreve restitusjon (tilbakebetaling eller tilbakelevering), enda om han på oppfyllingstiden var ukjent med at foreldingsfristen var utløpt.

Art 27.

Utløpet av foreldingsfristen for hovedkravet har samme virkning for plikt til å betale renter av kravet.

Berekning av fristen

Art 28.
1. Foreldingsfristen bereknes slik at den løper ut ved slutten av den dag som i dato svarer til den dag da fristen tok til å løpe. Dersom det ikke er noen slik tilsvarende dag, utløper fristen ved slutten av den siste dag av fristens siste måned.
2. Foreldingsfristen bereknes etter dateringen på det sted der saken er reist.
Art 29.

Dersom siste dag av foreldingsfristen faller på en offisiell helgedag eller dermed likestilt fridag (dies non juridicus) som utelukker vedkommende rettslige skritt i den rettskrets der kreditor reiser sak eller gjør gjeldende krav som bestemt i artiklene 13, 14 eller 15, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ved slutten av den nærmest følgende dag da det kan reises slik sak eller gjøres gjeldende slikt krav i nevnte rettskrets.

Internasjonal virkning

Art 30.

De handlinger og forhold som er nevnt i artiklene 13 til 19 og som har funnet sted i en konvensjonstat, skal for så vidt denne konvensjon angår ha samme virkning i en annen konvensjonstat, såframt kreditor har gjort alt som med rimelighet kan kreves av ham for at debitor blir underrettet om forholdet så snart som mulig.

Del II. Iverksetting.

Art 31.

1. Dersom en konvensjonstat omfatter to eller flere territorier som etter dens forfatning har ulike rettssystem for så vidt angår de forhold denne konvensjon omhandler, kan staten ved undertegningen, ratifikasjonen eller tiltredingen erklære at konvensjonen skal omfatte alle dens territorier eller bare en eller flere av dem, og kan til enhver tid endre sin erklæring ved å avgi en ny erklæring.
2. Generalsekretæren i De forente nasjoner skal underrettes om disse erklæringer, som uttrykkelig skal angi de territorier konvensjonen omfatter.
3. Dersom en konvensjonstat som nevnt i denne artikkels paragraf 1 ikke avgir noen erklæring ved undertegningen, ratifikasjonen eller tiltredingen, skal konvensjonen gjelde for alle statens territorier.

Art 32.

Når det i denne konvensjon er vist til loven i en stat med ulike rettssystem, skal henvisningen forstås slik at den retter seg til loven i vedkommende rettssystem.

Art 33.

Hver konvensjonstat skal anvende bestemmelsene i denne konvensjon på avtaler som er sluttet på eller etter den dag da konvensjonen trer i kraft.

Del III. Erklæringer og reservasjoner.

Art 34.

To eller flere konvensjonstater kan til enhver tid erklære at kjøpavtaler mellom selgere som har forretningsted i en av disse stater og kjøpere som har forretningsted i en annen av statene, ikke skal reguleres av denne konvensjon, fordi de anvender de samme eller nær beslektete rettsregler på forhold som konvensjonen regulerer.

Art 35.

En konvensjonstat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke vil anvende bestemmelsene i denne konvensjon på søksmål om ugyldighet av avtalen.

Art 36.

Enhver stat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke skal være bundet til å anvende bestemmelsene i konvensjonens artikkel 24.

Art 37.

Denne konvensjon skal ikke fravike konvensjoner som er eller måtte bli inngått, og som inneholder bestemmelser om forhold omhandlet i denne konvensjon, såframt selger og kjøper har sine forretningsteder i stater tilsluttet en slik annen konvensjon.

Art 38.

1. En konvensjonstat som er tilsluttet en gjeldende konvensjon om internasjonale løsørekjøp, kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den vil anvende konvensjonen her utelukkende på internasjonale kjøpavtaler slik disse er definert i den nevnte annen konvensjon.
2. Virkningen av en slik erklæring skal opphøre første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 12 måneder etter at en ny konvensjon om internasjonale løsørekjøp vedtatt i De forente nasjoners regi er trådt i kraft.

Art 39.

Det er ikke tillatt å ta noe annet forbehold enn slike som kan tas i medfør av artiklene 34, 35, 36 og 38.

Art 40.

1. Erklæringer avgitt etter denne konvensjon rettes til De forente nasjoners generalsekretær og får virkning samtidig med at konvensjonen trer i kraft for vedkommende stat, unntatt erklæringer avgitt deretter. De sistnevnte erklæringer får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at de er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær.
2. Enhver stat som har avgitt en erklæring etter denne konvensjon, kan til enhver tid trekke erklæringen tilbake ved å gi underretning til De forente nasjoners generalsekretær. Slik tilbaketrekking får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at underretningen er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær. Dersom det er avgitt en erklæring etter konvensjonens artikkel 34, medfører tilbaketrekkingen også at enhver motsvarende gjensidig erklæring avgitt av en annen stat etter samme artikkel, blir uvirksom fra den dag tilbaketrekkingen får virkning.

Del IV. Avsluttende bestemmelser.

Art 41.

Denne konvensjon er åpen inntil 31 desember 1975 for undertegning av alle stater ved De forente nasjoners hovedkvarter.

Art 42.

Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 43.

Denne konvensjon skal stå åpen for tiltreding av enhver stat. Tiltredingsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 44.

1. Denne konvensjon trer i kraft første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at det tiende ratifikasjons- eller tiltredingsdokument er deponert.
2. For hver stat som ratifiserer eller tiltrer denne konvensjon etter at det tiende ratifikasjons- eller tiltredingsdokument er deponert, trer konvensjonen i kraft første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 6 måneder etter at vedkommende stat har deponert sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument.

Art 45.

1. Enhver konvensjonstat kan si opp denne konvensjon ved å underrette De forente nasjoners generalsekretær om det.
2. Oppsiingen får virkning fra første dag i den måned som følger nærmest etter utløpet av 12 måneder etter at underretningen er mottatt av De forente nasjoners generalsekretær.

Art 46.

Originalen av denne konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekster alle har lik gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.