Verktøylinje
Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Klimakvoteforskriften
-
Del I. EUs klimakvotesystem (§§ 1-1 - 10-6)
-
Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1-1 - 1-6)
- § 1-1. (formål)
- § 1-2. (definisjoner)
- § 1-3. (anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
- § 1-3a. (anlegg. Unntak)
- § 1-4. (luftfart. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
- § 1-4a. (luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)
- § 1-4b. (luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)
- § 1-4c. (luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)
- § 1-4d. (luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)
- § 1-5. (maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
- § 1-5a. (maritim transport. Omfang av kvoteplikten)
- § 1-5b. (maritim transport. Valg av skipsoperatør)
- § 1-5c. (maritim transport. Forordning om nærliggende containeromlastningshavner)
- § 1-6. (bygnings-, veitransport- og andre sektorer. Aktiviteter og klimagasser omfattet av krav til overvåking og rapportering i EUs klimakvotesystem ...
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 23. desember 2004 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 3, § 3a, § 4, § 5, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14, § 15, § 16, § 16d, § 17, § 20, og § 21a, jf. delegeringsvedtak 17. desember 2004 nr. 1669.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 824 og delegeringsvedtak 25. mai 2012 nr. 459. Delegeringsvedtak 15. desember 2023 nr. 2047. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 11
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III
nr. 21al (direktiv 2003/87/EF som endret ved direktiv 2004/101/EF, direktiv 2008/101/EF, direktiv 2009/29/EF, forordning (EU) nr. 421/2014, forordning (EU) 2017/2392, direktiv (EU) 2018/410, forordning (EU) 2021/1416, direktiv (EU) 2023/959), beslutning (EU) 2023/136),)
nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013, forordning (EU) nr. 176/2014, forordning (EU) 2017/1902, forordning (EU) 2019/7, forordning (EU) 2019/1868, direktiv (EU) 2023/958, direktiv (EU) 2023/959), beslutning (EU) 2023/136),
nr. 21alb og nr. 21alc (beslutning 2012/498/EU),
nr. 21alb (beslutning 2014/9/EU, kommisjonsbeslutning 2014/746/EU),
nr. 21ale (forordning (EU) nr. 550/2011),
nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013),
nr. 21alk (forordning (EU) 2019/856 endret ved forordning (EU) 2021/1204, forordning (EU) 2023/2537),
nr. 21all (forordning (EU) 2019/331),
nr. 21alm (kommisjonsvedtak (EU) 2019/708),
nr. 21alp (beslutning (EU) 2021/927),
nr. 21alq (forordning (EU) 2023/2297),
nr. 21alr (forordning (EU) 2023/2599),
nr. 21alu (forordning (EU) 2024/622),
nr. 21am (vedtak 2007/589/EF),
nr. 21an (forordning (EF) nr. 920/2010, forordning (EU) nr. 1193/2011),
nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2019/401, forordning (EU) 2019/1123),
nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122 som endret ved forordning (EU) 2019/1124, forordning (EU) 2023/1642, forordning (EU) 2023/2904),
nr. 21apf (forordning (EU) 2018/2067),
nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014, forordning (EU) nr. 743/2014, forordning (EU) 2018/2066),
nr. 21api (beslutning 2014/389/EU),
nr. 21apj (forordning (EU) 2020/2085, forordning (EU) 2022/388, forordning (EU) 2023/2122),
nr. 21apk (forordning (EU) 2020/2084),
nr. 21apl (forordning (EU) 2019/1842),
nr. 21apm (forordning (EU) 2019/1603),
nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2019/225, forordning (EU) 2019/226, forordning (EU) 2020/535, forordning (EU) 2021/662, forordning (EU) 2022/455, forordning (EU) 2023/838, forordning (EU) 2024/1030),
nr. 21aw (forordning (EU) 2015/757 endret ved forordning (EU) 2016/2071, forordning (EU) 2023/957, forordning (EU) 2023/2776),
nr. 21awa (forordning (EU) 2016/2072, forordning (EU) 2023/2917),
nr. 21awb (forordning (EU) 2016/1927, forordning (EU) 2023/2449),
nr. 21awc (forordning (EU) 2016/1928),
nr. 21awd (forordning (EU) 2023/2849).
Endret ved forskrifter 15 mars 2005 nr. 234, 14 sep 2007 nr. 1093, 21 mai 2008 nr. 474, 3 feb 2009 nr. 110, 27 feb 2009 nr. 245, 24 mars 2009 nr. 350, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 april 2011 nr. 398, 24 nov 2011 nr. 1133, 13 mars 2012 nr. 220, 2 mai 2012 nr. 389, 25 mai 2012 nr. 470, 25 mai 2012 nr. 471, 26 okt 2012 nr. 992, 14 jan 2013 nr. 37, 26 feb 2013 nr. 238, 12 mars 2013 nr. 277, 2 april 2013 nr. 333, 15 mars 2013 nr. 284, 1 aug 2013 nr. 941, 20 feb 2014 nr. 203, 19 des 2013 nr. 1757, 17 sep 2014 nr. 1206, 26 jan 2015 nr. 69, 16 sep 2015 nr. 1077, 14 des 2015 nr. 1696, 5 des 2016 nr. 1446, 15 juni 2018 nr. 902, 27 juni 2019 nr. 928, 2 des 2019 nr. 1596, 9 jan 2020 nr. 12, 9 feb 2021 nr. 405, 7 april 2021 nr. 1097, 28 mai 2021 nr. 1713, 14 sep 2021 nr. 2748, 5 nov 2021 nr. 3152, 23 des 2021 nr. 3918, 10 feb 2022 nr. 248, 4 nov 2022 nr. 1919, 20 nov 2023 nr. 1860, 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024), 22 jan 2024 nr. 93, 20 feb 2024 nr. 305, 21 mars 2024 nr. 529, 18 juni 2024 nr. 1109, 25 juni 2024 nr. 1375 (i kraft 1 juli 2024), 16 aug 2024 nr. 1994, 27 sep 2024 nr. 2347.
Rettelser: 24.08.2010 (tegnfeil i tabeller i vedlegg 1 og 2), 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 27.01.2020 (forordninger i pdf fjernet), 15.02.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming), 11.08.2023 (matematiske formler tilpasset universell utforming).
Del I. EUs klimakvotesystem
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1.(formål)
Formålet med forskriften er å gi regler om EUs klimakvotesystem, klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem og EUs innovasjonsfond.
§ 1-2.(definisjoner)
Klimakvotemyndigheten kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra rekkefølgen som følger av i til iii, og bestemme hvem som skal være brenselsoperatør.
§ 1-3.(anlegg. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder for de aktiviteter og for utslipp av de klimagasser som er nevnt i tabellen:
I vurderingen av om et anlegg overstiger kapasitetsgrensene angitt i tabellen i første ledd skal:
Dersom det er fastslått at kapasitetsgrensen for en av aktivitetene i § 1-3 er overskredet, skal alle enheter hvor brensler forbrennes inkluderes i tillatelsen etter forurensningsloven § 11 andre ledd. Dette gjelder likevel ikke enheter som har til hovedformål å varmebehandle farlig avfall eller kommunalt avfall.
Når et anlegg som er omfattet av klimakvoteloven som følge av at det har forbrenningsenheter med nominell innfyrt termisk effekt over 20 MW endrer sin produksjonsprosess, slik at det ikke lenger overstiger kapasitetsgrensen på 20 MW, kan anleggsoperatøren likevel velge å la anlegget bli i EUs klimakvotesystem. Anleggsoperatøren kan velge om anlegget skal bli i EUs klimakvotesystem til utløpet av den inneværende femårsperioden, eller om anlegget også skal bli i EUs klimakvotesystem i den kommende femårsperioden.
§ 1-3a.(anlegg. Unntak)
Klimakvoteloven gjelder likevel ikke for:
For avfallsforbrenningsanlegg som faller inn under aktivitet nr. 1 i tabellen i § 1-3, og hovedsakelig forbrenner kommunalt avfall, kommer klimakvoteloven og denne forskriftens regler om overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering av CO2-utslipp til anvendelse.
§ 1-4.(luftfart. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) i forbindelse med flygninger til og fra lufthavner i EØS-området.
Følgende luftfartsaktiviteter er likevel ikke omfattet av klimakvotelovens regler om EUs klimakvotesystem:
§ 1-4a.(luftfart. Midlertidig unntak for forpliktelser for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området)
Frem til og med 31. desember 2026 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for flygninger mellom en lufthavn utenfor EØS-området og en lufthavn i EØS-området. Dette unntaket gjelder ikke for flygninger mellom EØS-området og Sveits og mellom EØS-området og Storbritannia.
§ 1-4b.(luftfart. Unntak for forpliktelser for flygninger fra Sveits og Storbritannia til EØS-området)
For flygninger fra Sveits til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem. Luftfartøysoperatører under norsk administrasjon skal likevel rapportere utslipp fra flygninger innad i Sveits og fra Sveits til EØS-området til klimakvotemyndigheten, i tråd med regler i det sveitsiske klimakvoteregelverket.
For flygninger fra Storbritannia til EØS-området gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem.
§ 1-4c.(luftfart. Gjennomføring av forordninger om unntak)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) nr. 421/2014 om endring av direktiv 2003/87/EF om opprettelse av en ordning for handel med utslippskvoter for klimagasser, i lys av implementeringen av en internasjonal avtale om et globalt markedsbasert virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra internasjonal luftfart og forordning (EU) 2017/2392 om endring av direktiv 2003/87/EF for å forlenge de någjeldende innskrenkningene i omfanget av kvotesystemet for luftfartsaktiviteter og for å forberede implementeringen av et globalt markedsbasert virkemiddel fra 2021) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21 al (forordning (EU) 2021/1416 om endring av direktiv 2003/87/EF for å ekskludere innkommende flygninger fra Storbritannia fra EUs kvotesystem) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-4d.(luftfart. Midlertidige unntak for forpliktelser for visse flygninger tilknyttet fjerntliggende regioner)
Frem til og med 31. desember 2030 gjelder ikke forpliktelsene i EUs klimakvotesystem for følgende flygninger:
§ 1-5.(maritim transport. Aktiviteter og klimagasser omfattet av EUs klimakvotesystem)
Klimakvoteloven gjelder utslipp av karbondioksid (CO2) fra skip med bruttotonnasje 5000 eller mer som transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål, og som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området. Følgende skip er likevel unntatt loven:
Fra 1. januar 2026 omfatter klimakvoteloven utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra aktiviteter som nevnt i første ledd.
Fra 1. januar 2027 omfatter klimakvoteloven utslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) fra offshoreskip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som reiser til, fra eller oppholder seg i anløpshavn i EØS-området.
§ 1-5a.(maritim transport. Omfang av kvoteplikten)
For utslipp fra reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, og utslipp fra skip som oppholder seg i anløpshavn i EØS-området, skal det svares kvoter for 100 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret. For reiser mellom en anløpshavn utenfor EØS-området og en anløpshavn i EØS-området, svares det kvoter for 50 prosent av utslippstallet for det foregående rapporteringsåret.
Skipsoperatørens ansvar for å svare kvoter etter første ledd økes på følgende måte:
For utslipp fra skip med isklasse IA eller IA Super eller tilsvarende isklasse fastsatt på grunnlag av HELCOM-anbefaling 25/7, kan skipsoperatøren frem til og med rapporteringsåret 2030 velge å svare 5 prosent færre kvoter enn kvoteplikten som følger av første og andre ledd.
§ 1-5b.(maritim transport. Valg av skipsoperatør)
Driftsansvarlig i tråd med klimakvoteloven § 2a er skipsoperatør dersom denne i henhold til kontrakt med skipets eier har påtatt seg forpliktelsene i klimakvoteloven, jf. forordning (EU) 2023/2599 artikkel 1 (1). Dersom slik kontrakt ikke foreligger, er skipets eier skipsoperatør, jf. artikkel 1 (4).
§ 1-5c.(maritim transport. Forordning om nærliggende containeromlastningshavner)
EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alq (forordning (EU) 2023/2297) om nærliggende containeromlastningshavner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 1-6.(bygnings-, veitransport- og andre sektorer. Aktiviteter og klimagasser omfattet av krav til overvåking og rapportering i EUs klimakvotesystem ETS2)
Tilgjengeliggjøring av brensel som brukes til forbrenning i bygningssektoren, veitransportsektoren og andre sektorer er omfattet av krav til overvåking og rapportering i EUs klimakvotesystem ETS2 for utslipp av karbondioksid (CO2).
Denne aktivitet omfatter likevel ikke tilgjengeliggjøring av brensel til forbrenning i aktiviteter som nevnt i § 1-3, unntatt hvis brenslet brukes til forbrenning i forbindelse med aktivitet 27 transport av klimagasser for lagring i godkjent geologisk formasjon, og §§ 1-4 og 1-5.
Kapittel 1A. Luftfartøys- og skipsoperatører under norsk administrasjon
§ 1A-1.(luftfartøysoperatører med Norge som administrerende stat i EUs klimakvotesystem)
Norge er administrerende stat for de luftfartøysoperatører som følger av listen som angir hvilken stat som administrerer de enkelte luftfartøysoperatørene i EUs klimakvotesystem jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21as (forordning (EF) nr. 748/2009 som endret ved forordning (EU) 2024/1030) om listen over luftfartøyoperatører som utfører luftfartsvirksomhet nevnt i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Norge er administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i første ledd:
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av EUs klimakvotesystem, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
§ 1A-2.(skipsoperatører med Norge som administrerende stat)
Norge er administrerende stat for:
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot maritim transportaktivitet gjelder for skipsoperatørene som omfattes av første ledd.
EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21alr (forordning (EU) 2023/2599) om administrasjon av skipsoperatører gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel 2. Overvåking, rapportering, verifikasjon og akkreditering
§ 2-1.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra anlegg og luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apj (forordning (EU) nr. 601/2012 og forordning (EU) 2018/2066 som endret ved forordning (EU) 2020/2085, forordning (EU) 2022/388 og forordning (EU) 2023/2122) om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
De reglene i forordning (EU) 2023/2122 som gjelder krav til verifikasjon i EUs klimakvotesystem for bygninger, veitransport og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 2-1a.(forordninger om overvåking og rapportering av utslipp av klimagasser fra maritim transport)
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56b og vedlegg XX kapittel III nr. 21aw (forordning (EU) 2015/757 som endret ved forordning (EU) 2016/2071, forordning (EU) 2023/957 og forordning (EU) 2023/2776) om overvåking, rapportering og kontroll av karbondioksidutslipp fra sjøtransport og om endring av direktiv 2009/16/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awb (forordning (EU) 2023/2449) om maler for overvåkingsplaner, utslippsrapporter og samsvarsdokumenter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awd (forordning (EU) 2023/2849) om rapporteringsregler for aggregerte utslippsdata på skipsoperatørnivå gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awc (forordning (EU) 2016/1928) om bestemmelse av last fraktet med andre kategorier av fartøyer enn passasjerfartøyer, rorofartøyer og containerskip gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for anlegg og luftfart)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apk (forordning (EU) 2018/2067 som endret ved forordning (EU) 2020/2084) om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører under direktiv 2003/87/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-2a.(forordninger om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører for maritim transport)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21awa (forordning (EU) 2023/2917) om verifikasjonsaktiviteter, akkreditering av verifikatører og godkjenning av overvåkingsplaner av administrerende myndigheter gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2-3.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp)
Anleggsoperatører skal i god tid før oppstart sende søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndigheten. Plikten til å ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd gjelder for alle anlegg som omfattes av § 1-3 første ledd uavhengig av om de har utslipp av klimagasser fra sin aktivitet. Søknaden skal inneholde en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066.
Luftfartøysoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2018/2066, innen den frist som følger av artikkel 52.
Skipsoperatører skal sende inn en plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp til klimakvotemyndigheten for godkjenning i samsvar med kravene som følger av forordning (EU) 2015/757, innen den frist som følger av artikkel 6 (6). Klimakvotemyndigheten skal behandle planen innen den frist som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 6 (8).
Operatørene skal benytte skjema anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 2-3a.(søknad om tillatelse og godkjenning av plan for overvåking og rapportering av klimagassutslipp for bygnings-, veitransport- og andre sektorer)
Brenselsoperatører må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd fra 1. januar 2025 for å kunne drive aktiviteten i § 1-6 første ledd. Brenselsoperatører må søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd til klimakvotemyndighetene innen 15. september 2024. For brenselsoperatører som har oppstart etter 1. januar 2025, skal det søkes om tillatelse i god tid før oppstart.
For søknad om tillatelse skal det benyttes skjema som anvist av klimakvotemyndigheten. Søknad om tillatelse skal minst inneholde en beskrivelse av:
Tillatelse skal minst inneholde:
Brenselsoperatør må underrette klimakvotemyndigheten om alle planlagte endringer i arten av dens aktivitet eller av de brenselsprodukter den tilgjengeliggjøring for forbruk, og som kan kreve en endring av tillatelsen.
§ 2-4.(endring av overvåkingsplan)
Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs vesentlige endringer av overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 15 (2) og artikkel 75b. Anleggsoperatørs, luftfartøysoperatørs og brenselsoperatørs ikke-vesentlige endringer av overvåkingsplan krever ikke godkjenning av klimakvotemyndigheten. Ikke-vesentlige endringer i overvåkingsplan skal underrettes til klimakvotemyndigheten senest 31. desember det aktuelle året.
Skipsoperatørs endringer i overvåkingsplan krever godkjenning av klimakvotemyndigheten i tråd med forordning (EU) 2015/757 artikkel 7 (5).
Ved endringer av overvåkingsplan etter første og andre ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-5.(frist for søknad om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport for anlegg)
Anleggsoperatør som søker om forenklet verifikasjon av utslippsrapport og tildelingsrapport skal sende søknad til klimakvotemyndigheten innen 30. november i rapporteringsåret det søkes for. Søknaden skal inneholde de opplysninger som kreves i henhold til forordning (EU) 2018/2067 artikkel 31.
§ 2-6.(forenklede krav til verifisering for luftfartøysoperatører med små utslipp)
Følgende årlige utslippstall fra luftfartøysoperatører skal anses som verifiserte dersom utslippstallet er fastsatt ved bruk av estimeringsverktøy angitt i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 55:
§ 2-7.(frist for utslippsrapportering)
Operatører skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 68 og forordning (EU) 2015/757 artikkel 11 senest 31. mars året etter at utslippene fant sted levere en verifisert utslippsrapport til klimakvotemyndigheten for kontroll. Skipsoperatører skal i tillegg levere en aggregert utslippsrapport på selskapsnivå senest 31. mars året etter at utslippene fant sted, i henhold til forordning (EU) 2015/757 artikkel 11a.
Brenselsoperatør skal i henhold til forordning (EU) 2018/2066 artikkel 75p senest 30. april året etter at utslippene fant sted levere en utslippsrapport til klimakvotemyndighetene for kontroll. Ved rapporteringen skal brensel og sektorer identifiseres ved bruk av CN- og CRF-koder angitt i vedlegg 3 i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
Ved rapportering og verifikasjon skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 2-8.(klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
Klimakvotemyndigheten skal føre kontroll med utslippsrapporter i tråd med klimakvoteloven § 15. Utslippstallet som innrapporteres i tråd med § 2-7 legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten etter klimakvoteloven § 12, jf. § 4 med mindre klimakvotemyndigheten som følge av sin kontroll gjør endringer i utslippstallet i tråd med reglene i forordning (EU) 2018/2066 artikkel 70.
Kapittel 3. (Opphevet)
Kapitlet opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024; § 3-1 til § 3-27 finnes i historisk versjon for 20. oktober 2023).
Kapittel 4. Anlegg. Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030
§ 4-1.(forordninger og beslutninger om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21all (forordning (EU) 2019/331) om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alm (beslutning (EU) 2019/708) om sektorer utsatt for karbonlekkasje for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apl (forordning (EU) 2019/1842) om justering av tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alo (forordning (EU) 2021/447) om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alp (beslutning (EU) 2021/927) om fastsettelsen av en felleseuropeisk korreksjonsfaktor om justering av vederlagsfri tildeling av klimakvoter for perioden 2021–2025 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4-2.(rammer for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
Anleggsoperatør kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter etter rettsaktene som er gjennomført i § 4-1 og reglene i § 4-7, § 4-7a og § 4-7b.
Fra og med perioden 2026–2030 er aktivitetene 26 til 28 i tabellen i § 1-3 første ledd berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter.
Det gis ikke tildeling av vederlagsfrie kvoter til elektrisitetsproduksjon, med unntak av elektrisitet produsert fra avgass.
Tildeling til nye anlegg er i tillegg betinget av at det er tilgjengelig kvoter i den felleseuropeiske kvotereserven, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 18 (4).
§ 4-3.(frist for søknad om vederlagsfrie kvoter for eksisterende anlegg)
Frist for å søke om vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 er 30. mai 2024, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 4 (1).
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten. Som en del av søknaden, skal det sendes inn en metodeplan. Søknaden skal sendes klimakvotemyndigheten.
§ 4-4.(søknad om vederlagsfrie kvoter for nye anlegg)
Anleggsoperatør for nye anlegg kan søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter i tråd med reglene i forordning (EU) 2019/331 artikkel 5.
Anleggsoperatør skal benytte søknadsskjemaer og øvrige skjemaer som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-5.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg)
Klimakvotemyndigheten godkjenner metodeplan i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 8 (4) og vedtar grunnlaget for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg, herunder det historiske aktivitetsnivået innenfor hver delinstallasjon i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 15 (2). Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner grunnlaget for tildeling, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 14 (3) og (4).
Klimakvotemyndigheten vedtar endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg i medhold av forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (1) på grunnlag av vedtak om grunnlaget for tildeling og beregningsmetodene som følger av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 4-6.(vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Klimakvotemyndigheten vedtar tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg i henhold til forordning (EU) 2019/331 artikkel 18, jf. artikkel 17. Vedtaket kan endres dersom EFTAs overvåkingsorgan ikke godkjenner klimakvotemyndighetens vedtak.
Dersom anlegg på vedtakstidspunktet ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd, er vedtak etter første ledd betinget av at anlegget får tillatelse.
§ 4-7.(beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner med prosesser som ikke tilhører sektorer som er utsatt for karbonlekkasje skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i perioden 2021–2025, deretter reduseres lineært fra 0,3 i 2026 til 0 i 2030, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (3), jf. vedlegg V. Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjon fjernvarme skal den årlige tildelingen reduseres med en faktor på 0,3 i hele perioden 2021–2030, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 16 (3).
Dersom det fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor som innlemmes i EØS-avtalen skal klimakvotemyndigheten anvende denne korreksjonsfaktoren ved fastsettelsen av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende anlegg. Korreksjonsfaktoren skal likevel ikke anvendes ved fastsettelse av endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til anlegg hvor klimagassutslippet er under gjennomsnittet for de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS-området i en sektor eller undersektor for den aktuelle utslippsstandarden.
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter under delinstallasjoner som produserer varene som fremgår av vedlegg 1 skal tildelingen beregnes med følgende årlige reduksjonsfaktorer:
Dersom det ikke fastsettes en felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal endelig tildeling av vederlagsfrie kvoter til el-generatorer beregnes med en lineær reduksjonsfaktor frem til 31. desember 2025. For el-generatorer skal 2013 være referanseår. Faktoren skal tilsvare en lineær reduksjon på 2,2 prosent per år. Med el-generator menes anlegg som har produsert elektrisitet for salg etter 1. januar 2005, og som er omfattet av EUs klimakvotesystem kun fordi den har forbrenningsenheter med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.
§ 4-7a.(særlige beregningsregler for tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg)
Ved tildeling av vederlagsfrie kvoter til nye anlegg skal tildelingen i tillegg beregnes med en lineær reduksjonsfaktor. Den lineære reduksjonsfaktoren er
§ 4-7b.(vilkår for å få full tildeling av vederlagsfrie kvoter)
Tildelingen av vederlagsfrie kvoter til et anlegg skal reduseres med 20 prosent dersom ikke anbefalinger fra energirevisjonsrapport mv. i andre ledd er fulgt opp eller klimanøytralitetsplan i tredje ledd er oppfylt.
Anleggsoperatører for anlegg som ikke regnes som små eller mellomstore bedrifter skal oppfylle kravene til energirevisjon eller gjennomføre et sertifisert energiledelsessystem i henhold til vedlegg 2 og implementere anbefalingene fra revisjonsrapporten eller det sertifiserte energiledelsessystemet. Med små eller mellomstore bedrifter menes bedrifter som har færre enn 250 ansatte, og som har en årlig omsetning på mindre enn 50 millioner euro eller en årlig samlet balanse på mindre enn 43 millioner euro. Anleggsoperatører for slike anlegg plikter likevel ikke å følge anbefalingene dersom tilbakebetalingstiden på de relevante investeringene overstiger tre år eller kostnadene av disse investeringene er uforholdsmessige. Tildelingen skal heller ikke reduseres hvis anleggsoperatør kan vise at andre tiltak enn anbefalingene fra energirevisjonen eller det sertifiserte energiledelsessystemet er gjennomført, og at disse tiltakene medfører tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp.
Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling under tildelingsmetoden utslippsstandard for produkt, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 2 (2) og 10 (2) bokstav a, og som har et klimagassutslipp som er høyere enn 80-persentilen av den relevante utslippsstandarden for produkt skal
En klimanøytralitetsplan etter tredje ledd skal utarbeides slik at anlegget kan oppnå nullutslipp innen 2050 og ha som mål å oppnå negative utslipp etter 2050. Planen skal omfatte:
§ 4-8.(opphevet)
§ 4-9.(frist for tildelingsrapportering)
Anleggsoperatør for anlegg som får tildeling av vederlagsfrie kvoter skal innen 31. mars hvert år levere en verifisert tildelingsrapport til klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3. Anleggsoperatør skal ved rapportering benytte skjema som anvist av klimakvotemyndigheten.
§ 4-10.(fastsettelse av årlige gjennomsnittlige tildelingsdata og justering av tildeling)
Klimakvotemyndigheten fastsetter for hvert anlegg årlig det gjennomsnittlige aktivitetsnivået for hver enkelt delinstallasjon og det gjennomsnittlige nivået på parametere som benyttes ved beregning av tildeling i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 4.
Klimakvotemyndigheten vedtar en justering av tildelingen til et anlegg når de årlige gjennomsnittlige tildelingsdataene ved anlegget utløser krav om justering i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 5 og 6.
§ 4-10a.(endring av metodeplan)
Anleggsoperatørs vesentlige endringer av metodeplan for overvåking av tildelingsdata krever godkjenning av klimakvotemyndigheten etter forordning (EU) 2019/331 artikkel 9 (4). Anleggsoperatørs ikke-vesentlige endringer av metodeplan krever ikke godkjenning. Ikke-vesentlige endringer av metodeplanen skal meddeles klimakvotemyndigheten innen 31. desember samme år.
Ved endringer av metodeplan etter første ledd skal skjema anvist av klimakvotemyndigheten benyttes.
§ 4-11.(oppheving av tildeling ved nedleggelse)
Dersom et anlegg nedlegges, vil vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter oppheves fra og med kalenderåret etter nedleggelsen, jf. forordning (EU) 2019/331 artikkel 26 (2).
Klimakvotemyndigheten kan vedta at kvoter som er utdelt etter nedleggelse skal tilbakeføres.
§ 4-12.(omgjøring av tildeling)
Dersom vedtak om tildeling etter dette kapitlet er basert på uriktig faktisk grunnlag om aktivitetsnivå eller drift ved anlegget, kan vedtaket omgjøres. Vedtak som er basert på feil beregningsmetode kan også omgjøres.
§ 4-13.(tilbakeføring av kvoter)
Dersom en justering av tildeling etter § 4-10 eller omgjøring etter § 4-12 fører til at anleggsoperatør har fått utdelt et større antall kvoter enn det vedkommende etter EUs klimakvoteregelverk er berettiget til, skal de overskytende kvotene som allerede er utdelt for den aktuelle perioden tilbakeføres.
§ 4-14.(vedtak om utsatt utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Dersom det foreligger feil i vedtak om tildeling etter dette kapitlet, kan klimakvotemyndigheten bestemme at kvotene først deles ut når vedtaket er omgjort i henhold til § 4-12.
Dersom det er uavklart om et anlegg skal ha justering i tildeling etter forordning (EU) 2019/1842, kan klimakvotemyndigheten i henhold til forordning (EU) 2019/1842 artikkel 3 (3) bestemme at registermyndigheten ikke skal dele ut kvotene innen fristen i § 7-3.
Kapittel 5. (Opphevet)
Kapittel 6. Luftfart. Tildeling av vederlagsfrie kvoter
§ 6-1.(tildeling av vederlagsfrie kvoter til luftfartøysoperatører for 2024 og 2025)
Luftfartøysoperatører som har hatt verifiserte utslipp i 2023 vil få tildelt vederlagsfrie kvoter for 2024 og 2025. Klimakvotemyndigheten treffer vedtak om tildeling av kvoter til luftfartøysoperatører administrert av Norge.
Tildelingen beregnes slik at den enkelte luftfartøysoperatør får en andel av tilgjengelige kvoter for tildeling til luftfart som er proporsjonal med deres andel av utslipp fra luftfartsaktivteter i EUs klimakvotesystem rapportert for 2023.
Luftfartøysoperatører kan få tildeling for verifiserte utslipp fra flygninger mellom lufthavner i en fjerntliggende region og lufthavner i et annet EØS-land, selv om disse flygningene først blir omfattet av EUs klimakvotesystem fra 1. januar 2024. Dersom en luftfartøysoperatør velger å rapportere slike utslipp, må de gjøre det i 2024 innen den ordinære fristen for utslippsrapportering i § 2-7. Skjema anvist av klimakvotemyndigheten skal benyttes.
§ 6-2.(opphevet)
§ 6-3.(opphevet)
§ 6-4.(opphevet)
§ 6-5.(opphevet)
§ 6-6.(opphevet)
§ 6-7.(opphevet)
Kapittel 7. Det norske registeret for klimakvoter
§ 7-1.(et standardisert og sikkert registersystem innenfor EØS)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21ana (forordning (EU) nr. 389/2013 som endret ved forordning (EU) 2015/1844, forordning (EU) 2018/208, forordning (EU) 2019/401 og forordning (EU) 2019/1123) om etableringen av et unionsregister for handelsperioden som begynner 1. januar 2013 og senere handelsperioder og EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21anb (forordning (EU) 2019/1122 som endret ved forordning (EU) 2019/1124, forordning (EU) 2023/1642 og forordning (EU) 2023/2904) om drift av unionsregisteret gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig (i det følgende samlet omtalt som «registerforordningen»).
Registerforordningens bestemmelser om EUs klimakvotesystem for veitrafikk, bygninger og andre sektorer gjelder likevel ikke som forskrift.
§ 7-2.(generelle bestemmelser om kontoer i Det norske registeret for klimakvoter)
Enhver fysisk eller juridisk person kan søke om å åpne konto i Det norske registeret for klimakvoter, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 3 (3) og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 3 (1). Den som ønsker å åpne eller disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter må benytte de søknadsskjemaer som registermyndigheten gir anvisning om. Søkeren skal identifisere seg med elektronisk ID, med mindre registermyndigheten har godtatt annen ID.
Når søkeren har oppfylt vilkårene i registerforordningen og denne forskriften, kan registermyndigheten fatte vedtak om å opprette konto og gi kontorepresentanter tilgang til konto i Det norske registeret for klimakvoter. Driftskonto for anlegg og luftfartøysoperatør kan bare opprettes når det er gitt tillatelse etter forurensningsloven § 11 andre ledd for et anlegg eller når overvåkingsplan til en luftfartøysoperatør er godkjent, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 14 og 15.
Driftskontoer skal være knyttet til, og følge anlegget ved eierskifte, jf. forordning (EU) 2019/1122 artikkel 22 (5).
Kontohaver og dens kontorepresentanter plikter løpende å følge de tiltak for sikker pålogging som er angitt på registermyndighetens nettside.
§ 7-2a.(særskilte vilkår for åpning og disponering av konto)
Virksomheter og privatpersoner som søker om å åpne konto må ha minst én av de oppnevnte kontorepresentantene for en konto bosatt i Norge. Dette kravet gjelder ikke for driftskonto for luftfartøysoperatører eller skipsoperatører. Virksomheter som ønsker å søke om handels- eller personkonto må ha registrert organisasjonsnummer i Norge.
Krav til opplysninger i søknad knyttet til kontorepresentanter følger av artikkel 21 (2) i forordning (EU) 2019/1122 og artikkel 24 (2) i forordning (EU) nr. 389/2013. For slike søknader gjelder ikke kravet om legalisering av kopier i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 7 andre setning for dokumenter nevnt i forordning (EU) 2019/1122 vedlegg VIII punkt 3, 4 og 5 dersom dokumentene er utstedt i EØS-området.
Den som ønsker å disponere konto i Det norske registeret for klimakvoter, og den som gir fullmakt til disponering av handelskonto, personkonto og auksjonsleveringskonto, skal levere ordinær politiattest til registermyndigheten.
Virksomheter som søker om å åpne en handelskonto og personkonto i Det norske registeret for klimakvoter skal levere årsrapport godkjent av revisor til registermyndigheten. Selskaper som er unntatt revisjonsplikt skal levere regnskapstall som er godkjent av selskapets styre. Nyetablerte selskaper som ikke har årsrapport skal levere midlertidige regnskapstall godkjent av selskapets styre.
§ 7-3.(utdeling av vederlagsfrie kvoter)
Registermyndigheten deler hvert år innen den 30. juni ut det antallet kvoter som anlegg eller luftfartøysoperatør er berettiget til etter vedtak i medhold av denne forskriften, med mindre klimakvotemyndigheten har vedtatt at utdelingen skal utsettes i medhold av § 4-14.
Dersom en anleggsoperatør suspenderer driften til et anlegg og det ikke er avklart om anlegget skal nedlegges etter § 4-11, deles kvotene først ut når driften gjenopptas.
§ 7-4.(pålegg om opplysninger og dokumentasjon)
Etter pålegg fra registermyndigheten plikter kontohavere og kontorepresentanter uten hinder av taushetsplikt å gi registermyndigheten opplysninger og dokumentasjonen som er nødvendig for å gjennomføre oppgavene som nevnt i registerforordningen.
§ 7-5.(suspensjon og stenging av konto)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 30 og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 34, eller dersom kontohaver eller kontorepresentanter har brutt sikkerhetskrav for kontoen, jf. § 7-2 siste ledd.
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å stenge konto i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artiklene 24 til 28, og i forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 33, herunder når kontohaver har gitt beskjed om at kontoen skal stenges, eller ved konkurs. Dersom det er gjenstående kvoter på kontoen på tidspunktet for stenging, skal registermyndigheten foreta de tiltak som er angitt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 29.
§ 7-5a.(suspensjon av tilgang til klimakvoter ved mistanke om straffbare forhold)
Registermyndigheten kan fatte vedtak om å suspendere tilgang til klimakvoter i tilfellene som nevnt i forordning (EU) 2019/1122 artikkel 66 og forordning (EU) nr. 389/2013 artikkel 97.
§ 7-6.(offentlige myndigheters tilgang til opplysninger fra registeret)
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
🔗Del paragraf§ 7-7.(bruk av kvoter utstedt i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) til anlegg og luftfartøysoperatører til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i eller i medhold av EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
Anleggsoperatører kan i perioden fram til 31. desember 2020 ikke levere kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten. Fra 1. januar 2021 kan anleggsoperatører levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
Luftfartøysoperatører kan levere både kvoter som er utstedt til anleggsoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel III og kvoter som er utstedt til luftfartøysoperatører i henhold til kvotedirektivets kapittel II som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-8.(gyldighet av klimakvoter)
Kvoter som utstedes i henhold til EUs klimakvoteregelverk etter 2013 er gyldige på ubestemt tid. Kvoter utstedt etter 1. januar 2021 kan ikke brukes til oppgjør i tidligere kvotehandelsperioder.
§ 7-9.(bruk av utslippsenheter fra prosjekter i land innenfor EØS i forbindelse med utslippsreduksjoner fra og med 2013 til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020)
Kvoter utstedt i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 24a om utslippsreduserende prosjekter innenfor EØS, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-10.(bruk av kvoter utstedt av andre land utenfor EØS til oppgjør for kvoteplikten)
Kvoter fra andre kvotesystem godkjent i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 25, godkjennes som oppgjør for kvoteplikten.
🔗Del paragraf§ 7-11.(veksling av utslippsenheter fra prosjektbaserte Kyoto-mekanismer i kvoter som er gyldige fra 2013)
Den kvotepliktige kan i perioden 2013–2020 veksle følgende typer utslippsenheter inn i kvoter som er gyldige for bruk i EUs kvotesystem etter 2013:
Vekslingsretten er oppad begrenset til det antall utslippsenheter den kvotepliktige har rett til å levere til oppgjør for kvoteplikten i perioden 2013–2020.
§ 7-12.(kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene)
For anleggsoperatører som driver anlegg med aktiviteter i henhold til § 1-3, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av virksomhetens samlede utslipp i samme periode.
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alh (forordning (EU) nr. 1123/2013 av 8. november 2013 om fastsettelse av bruksretter for internasjonale kreditter i henhold til direktiv 2003/87/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 7-13.(bruk av andre prosjektbaserte utslippsenheter)
Utslippsenheter fra utslippsreduserende aktiviteter etter avtale med tredjeland i henhold til regler gitt i EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 11a nr. 5 kan brukes til oppgjør for kvoteplikten.
🔗Del paragraf§ 7-14.(kvalitative begrensninger på bruk av utslippsenheter i perioden 2013–2020)
Det kan vedtas egne kriterier som må være oppfylt for utslippsenheter som skal kunne brukes til oppgjør for kvoteplikten i henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF).
Forordning (EU) nr. 550/2011, som innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ale, gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Forordningen forbyr fra 1. januar 2013 bruk av kreditter fra prosjekter som reduserer utslipp av HFK23 og prosjekter som reduserer utslipp av N2O fra produksjon av adipinsyre.
Ved oppnådd enighet om en internasjonal klimaavtale, kan utslippsenheter fra prosjekter i land utenfor EØS som ikke har ratifisert avtalen ikke brukes til oppgjør for kvoteplikten.
§ 7-15.(adgang til overføring av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første til andre forpliktelsesperiode)
Adgangen til å overføre utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i det norske registeret for klimakvoter er begrenset til 2,5 prosent av Norges tildelte mengde utslippsenheter (AAU) for første forpliktelsesperiode for hver av de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene (CER og ERU).
Dersom antallet CER eller ERU i det norske registeret for klimakvoter ved utløpet av tilleggsperioden for oppfyllelse av Norges mål for første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen (2008–2012) overstiger grensen på 2,5 prosent, skal adgangen til å overføre utslippsenheter (CER og ERU) til andre forpliktelsesperiode (2013–2020) fordeles på følgende måte:
Registermyndigheten treffer vedtak om antallet utslippsenheter (CER og ERU) den enkelte private kontohaver kan overføre til andre forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen.
Eventuelle gjenværende utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene fra første forpliktelsesperiode vil bli slettet etter at overføringen til andre forpliktelsesperiode er gjennomført.
§ 7-16.(helligdager i Det norske registeret for klimakvoter)
Ved nasjonale helligdager er Det norske registeret for klimakvoter stengt.
Kapittel 8. Auksjonering av klimakvoter
§ 8-1.(Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012, forordning (EU) nr. 1042/2012, forordning (EU) nr. 1143/2013, forordning (EU) nr. 176/2014, forordning (EU) 2017/1902, forordning (EU) 2019/7 og forordning (EU) 2019/1868) om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel 9. Gebyr
§ 9-1.(generelle bestemmelser om gebyrene)
I samsvar med § 9-2 til § 9-7 skal det betales gebyr til statskassen for klimakvotemyndighetens og registermyndighetens saksbehandling og kontroll i forbindelse med utslippsrapportering, kontoer i Det norske registeret for klimakvoter og tildeling av vederlagsfrie klimakvoter. For arbeid med tillatelser etter forurensingsloven § 11 andre ledd betales gebyr etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 39.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige klimakvotemyndighetens og registermyndighetens kostnader ved saksbehandlingen, eller kontrollen.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle, med mindre annet er fastsatt i denne forskriften. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7, skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn.
Klimakvotemyndigheten og registermyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 9-2 til § 9-7.
Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at operatøren har mottatt faktura fra klimakvotemyndigheten eller registermyndigheten.
§ 9-2.(gebyr for kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter)
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter etter klimakvoteloven § 15, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapporter fra brenselsoperatører etter § 2-7 andre ledd, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-3.(gebyr for godkjenning av overvåkingsplaner)
For saksbehandling i forbindelse med godkjenning av nye overvåkingsplaner for luftfartøysoperatører, skipsoperatører, brenselsoperatører og avfallsforbrenningsanlegg som nevnt i § 1-3a andre ledd og endringer av disse, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-4.(gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon)
For behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter § 2-5 skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
§ 9-5.(gebyr for saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter)
For saksbehandling i forbindelse med tildeling av vederlagsfrie klimakvoter i henhold til bestemmelsene i kapittel 4 og 6 skal det betales gebyr etter satser i forurensningsforskriften § 39-4.
Utdeling av kvoter forutsetter at gebyr for vedtak om grunnlag for tildeling for eksisterende anlegg eller gebyr for vedtak om tildeling for nye anlegg og luftfartøysoperatører, er betalt.
§ 9-6.(gebyr for konto i Det norske registeret for klimakvoter)
For behandling av søknad om opprettelse av personkonto, auksjoneringskonto, driftskonto eller handelskonto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriftens § 39-4.
For hvert kalenderår etter opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter skal det betales et årlig gebyr etter sats 9 i forurensningsforskriften § 39-4 for å inneha konto i registeret.
Registermyndigheten kan vedta en høyere sats i det enkelte tilfellet dersom ressursbruken tilsier det.
§ 9-7.(gebyr for tilsyn)
Ved tilsyn med at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt, skal det betales gebyrer etter satser i forurensningsforskriftens § 39-7 eller § 39-8.
§ 9-8.(unntak fra gebyr)
Når særlige grunner foreligger kan klimakvotemyndigheten og registermyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 9-2 til § 9-7.
Kapittel 10. Generelle bestemmelser
§ 10-1.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikt til å overføre kvoter til oppgjør)
Klimakvotemyndigheten kan, dersom en skipsoperatør har misligholdt sine forpliktelser i henhold til klimakvotelovens § 12 de to foregående rapporteringsårene:
Klimakvotemyndigheten skal, dersom et EØS-land har truffet vedtak om bortvisning eller tilbakehold for et skip under skipsoperatørens ansvar for brudd på plikten til å overføre kvoter til oppgjør:
§ 10-1a.(maritim transport. Tvangstiltak ved brudd på plikten til å overvåke og rapportere)
For brudd på overvåking- og rapporteringsforpliktelser gjelder regler om tvangstiltak som følger av forordning (EU) 2015/757 artikkel 20 (3).
§ 10-2.(internkontroll)
Kravene i forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder tilsvarende for luftfartøysoperatører.
§ 10-3.(meldeplikt ved beslutning om nedleggelse)
Anleggsoperatører og luftfartøysoperatører skal gi melding til klimakvotemyndigheten dersom den aktiviteten som omfattes av EUs klimakvotesystem besluttes nedlagt.
§ 10-4.(opphevet)
§ 10-5.(opphevet)
§ 10-6.(opphevet)
Del II. Regler om klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem fra luftfarts- og maritim transportaktivitet
Kapittel 11. Luftfart. Regler for den markedsbaserte mekanismen Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation (CORSIA)
§ 11-1.(internasjonale luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA)
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for utslipp av karbondioksid (CO2) fra fly i forbindelse med flygninger mellom lufthavner i to land, utført av luftfartøysoperatører som
Utslipp fra følgende flygninger skal ikke omfattes av dette kapittelet:
§ 11-2.(forordning om overvåkning, rapportering og verifikasjon)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apm (forordning (EU) 2019/1603) om ICAO CORSIA for internasjonale flygninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-3.(forordning om kompensering av utslipp)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21alu (forordning (EU) 2024/622) om listen over stater som anses for å anvende CORSIA med henblikk på europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF for utslipp i 2023 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11-4.(plikt til å kompensere for utslipp av CO2)
For perioden 2021 til 2023 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019.
For perioden 2024 til 2026 skal luftfartøysoperatører kompensere en andel av sine CO2- utslipp dersom utslippene fra alle flygninger mellom land som deltar i CORSIA det aktuelle året overstiger 85 prosent av utslippene fra alle flygninger mellom tilsvarende land i 2019.
En luftfartøysoperatør skal ikke kompensere for flygninger som det skal leveres kvoter for under EUs klimakvotesystem.
§ 11-5.(beregning av kompenseringskravet)
Innen 30. november hvert år skal den administrerende myndigheten vedta om kompensasjonsplikten for det aktuelle året inntrer etter § 11-4. Dersom den inntrer, skal den administrerende myndigheten samtidig vedta hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året etter regelen i andre ledd.
Hvor store utslipp den enkelte luftfartøysoperatør skal kompensere for det aktuelle året, beregnes ved at en årlig vekstratefaktor multipliseres med luftfartøysoperatørens CO2-utslipp fra følgende flygninger:
§ 11-6.(oppfyllelse av kompensasjonsplikten og frist for sletting av utslippsenheter)
Luftfartøysoperatører skal kompensere for sine utslipp ved å kjøpe og slette utslippsenheter gjennom godkjente ordninger. Hver utslippsenhet representerer utslipp av ett tonn CO2.
Luftfartøysoperatører skal innen 31. januar 2025 slette utslippsenheter i tråd med vedtakene til den administrerende myndigheten etter § 11-5 for årene 2021 til 2023. For årene 2024 til 2026 er fristen 31. januar 2028. Innen 30. november det foregående året, skal den administrerende myndigheten vedta omfanget av kompensasjonsplikten for den aktuelle perioden.
§ 11-7.(luftfartøysoperatører under norsk administrasjon)
Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-1 første ledd gjelder.
Norge er i tillegg administrerende stat for følgende luftfartøysoperatører som ikke er inntatt i listen i § 1A-1 første ledd:
Regler i klimakvoteloven og denne forskriften som retter seg mot luftfartsaktiviteter omfattet av CORSIA, gjelder for luftfartøysoperatørene som omfattes av første og andre ledd.
Kapittel 11A. Maritim transport. Overvåking og rapportering av klimagassutslipp utenfor EUs klimakvotesystem
§ 11A-1.(virkeområde)
Følgende aktiviteter og klimagasser omfattes av dette kapitlet:
Første ledd gjelder likevel ikke utslipp fra fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip, krigsskip, forsvarets logistikk- og støttefartøy, treskip av primitiv konstruksjon, skip som ikke drives frem med mekaniske midler, og statseide skip brukt til ikke-kommersielle formål.
§ 11A-2.(krav til overvåking og rapportering)
Følgende bestemmelser om overvåking og rapportering gjelder for de som omfattes av dette kapittelet:
For kontroll og saksbehandling av utslippsrapport i henhold til § 2-1a gjelder § 9-2.
§ 11A-3.(tvangstiltak)
Ved brudd på forpliktelsen til å overvåke og rapportere i henhold til § 2-1a, gjelder regelen for tvangstiltak i § 10-1a.
§ 11A-4.(skipsoperatører under norsk administrasjon)
Regelen om norsk administrerende stat i § 1A-2 gjelder.
Del III. Innovasjonsfondet
Kapittel 12. Innovasjonsfondet
§ 12-1.(Innovasjonsfondet)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr. 21alk (forordning (EU) 2019/856 om tillegg til direktiv 2003/87/EF om driften av et innovasjonsfond, som endret ved forordning (EU) 2021/1204 og forordning (EU) 2023/2537), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Del IV. Avsluttende bestemmelser
Kapittel 13. Felles bestemmelser for del I og II
§ 13-1.(myndighet etter loven)
Myndighet i henhold til klimakvoteloven og denne forskrift er:
§ 13-2.(unntak)
Klimakvotemyndigheten eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.
§ 13-3.(klage)
Vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Vedtak truffet av Norsk Akkreditering i medhold av forordning (EU) 2018/2067 og forordning (EU) 2016/2072, kan påklages etter EØS-vareloven § 3.
Vedlegg 1. Varer omfattet av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM)
Varene/produktene er identifisert med koder i den kombinerte nomenklatur (CN), som er oppgitt i tabellene nedenfor. CN-kodene er de som er fastsatt i henhold til forordning (EØF) nr. 2658/87.
Unntak:
3105 60 00
Mineralsk eller kjemisk gjødsel som inneholder de to gjødselelementene fosfor og kalium
Unntak:
7202 2
7202 30 00
7202 50 00
7202 70 00
7202 80 00
7202 91 00
7202 92 00
7202 93 00
7202 99
7202 99 10
7202 99 30
7202 99 80
7204
Ferrosilisium
Ferrosilikomangan
Ferrosilikokrom
Ferromolybden
Ferrowolfram og ferrosilikowolfram
Ferrotitan og ferrosilikotitan
Ferrovanadium
Ferroniob
Andre:
Ferrofosfat
Ferrosilikomagnesium
Andre
Avfall og skrap av jern eller stål; blokker (ignots) fremstilt ved omsmelting av skarp av jern og stål
Vedlegg 2. Krav til energirevisjon
Anleggsoperatører for anlegg omfattet av kravene i § 4-7 andre ledd må gjennomføre en energirevisjon i tråd med kravene i dette vedlegget punkt 1 for å oppnå tilstrekkelig kunnskap om energibruken i anlegget og identifisere og kvantifisere kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak og avlegge en rapport om resultatene.
Energirevisjonen skal utføres på en uavhengig og kostnadseffektiv måte av kvalifiserte eksperter eller energirevisorer.
1. Minimumskriterier for energirevisjon
Energirevisjonen skal baseres på følgende retningslinjer:
Energikartlegging skal gi mulighet for detaljerte og validerte beregninger for de foreslåtte tiltakene slik at det kan oppnås nøyaktige opplysninger om potensiell/mulig sparing. Dataene som anvendes i energikartleggingen skal kunne oppbevares med tanke på historisk analyse og oppfølging av resultater.
2. Oppfyllelse av kravene ved sertifisert energiledelsessystem
Anlegg som implementerer et sertifisert energi- eller miljøledelsessystem av et uavhengig organ i henhold til relevante europeiske eller internasjonale standarder, er unntatt kravet om å gjennomføre en egen energirevisjon, forutsatt at det aktuelle ledelsessystemet inkluderer en energirevisjon som inneholder minimumskriteriene gitt i punkt 1 i dette vedlegget.
Vedlegg 3. CN- og CRF-koder for brenselsoperatørers rapportering
Tabell 1: Ved rapportering av tilgjengeliggjort brensel etter § 2-7 skal brensel identifiseres med følgende koder i den kombinerte nomenklatur (CN) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
Unntak: Antirustpreparater som inneholder aminer som aktive bestanddeler og uorganiske komposittløsningsmidler og tynnere for lakk og lignende produkter.
Tabell 2: Ved rapportering etter § 2-7 skal sektorene brensel er tilgjengeliggjort i identifiseres med følgende koder i FNs common reporting format (CRF) i tråd med forordning (EU) 2018/2066 art. 75t.
Vedlegg 4 – 21 (Opphevet)
Vedleggene 10 - 21 opphevet ved forskrift 21 des 2023 nr. 2265 (i kraft 1 jan 2024).