Craiova

Craiova
Horisonten til Craiova
Byvåpenet til Craiova
Plassering
Styresmakter
Land	Romania
Fylke	Dolj
Borgarmeister	Lia Olguța Vasilescu
Geografi
Flatevidd  - By  - Storbyområde	81,41 km² 1498.62 km²
Innbyggjarar  - Totalt (2021)    - folketettleik  - Storbyområde	234 140   2 876,1 /km² 321 167
Koordinatar	44°20′0″N 23°49′0″E
Tidssone - Ved sommartid	EET (UTC+2) EEST (UTC+3)
Diverse annan informasjon
Postnummer	RO-200000
Retningsnummer (tlf)	+40 02 51
Bilnummer	DJ
Nettstad: www.primariacraiova.ro

Craiova (/kra'jo.va/) er den sjette største byen i Romania og hovudstaden i Dolj fylke. Han ligg nær austbreidda av elva Jiu sentralt i Oltenia. Han har lenge vore eit politisk senter og ligg om lag halvvegs mellom Dei sørlege Karpatane i nord og Donau i sør. Craiova er det største handelssenteret vest for Bucureşti og den viktigaste byen i Oltenia (Vesle-Valakia).

Historie

Craiova, som ligg på same stad som den dakiske og romerske byen Pelendava, var tidlegare hovudstad i Oltenia. Den høgaste bojartittelen i Valakia var banen, ein posisjon som Craiovești-familien i starten hadde. Banane hadde rett til å prege eigne myntar med eigne bilete og dette var opphavet til det rumenske ordet ban for myntar.

I 1395 var Craiova truleg åstad for eit slag som den valakiske fyrsten Mircea I av Valakia vann over Bayezid I, Sultan av Det osmanske riket (sjå slaget ved Rovine).

Craiova vert ofte omtalt som ein by etter første halvdel av 1500-talet og vart rekna som ein viktig økonomisk region i Valakia og heile Romania. I 1718-1737 okkuperte Habsburg Oltenia og Craiova vart mindre viktig på grunn av auka sentralisering. I 1761, under fyrst Constantine Mavrocordatos, flytta banane til Bucureşti og lét kaymakamane representere seg i Craiova.

Under fyrst Emanuel Giani Ruset vart sete i Valakia flytta til Craiova (1770-1771) sidan staden vart sett på som ein tilfluktsstad under den russisk-tyrkiske krigen 1768-1774. Ein stor del av byen vart brend ned av opprørspasjaen Osman Pazvantoğlu i 1800.

Under det valakiske opprøret i 1821 slo innbyggjarane i dagens Dolj fylke seg saman med Tudor Vladimirescu sine Pandurs og medverka til toktet mot Bucureşti. Dei to første tiåra på 1800-talet blømde Craiova økonomisk, basert på handverk og offentlege tenester. Då Det russiske keisardømet okkuperte byen og under tidleg i Regulamentul Organic-styret (1828-1834) auka byen det økonomiske utbyttet. I 1832 var det 595 butikkar, 197 av dei var i brakker og 398 i hus bygd av murstein. På denne tida eksporterte Craiova kveite, pels, lêr, levande dyr og andre produkt til Det austerrikske og Det osmanske riket.

Costache Romanescu, ein borgar frå Craiova, var av leiarane i den provisoriske regjeringa under den valakiske revolusjonen i 1848. Valakia sine to siste herskarar, Gheorghe Bibescu og Barbu Dimitrie Știrbei, kom frå ein viktig bojarfamilie i Craiova – Bibescu-familien.

Rundt 1860 var det 4633 bygningar i Craiova, der 3220 av desse var hus, 26 kyrkjer, 11 skular og 60 fabrikkar og verkstader. I tillegg husa byen om lag 90 industriverksemder, der tolv var møller, tre ølbryggeri, to olje- og gassfabrikkar, fire garveri og to boktrykkeri.

Perioden etter sjølvstendekrigen var ien periode med økonomisk og kulturell framgang. På slutten av 1800-talet hadde Craiova om lag 40 000 innbyggjarar med små fabrikkar (som produserte kjemikaliar, jordbruksvarer og byggemateriale) og tekstilfabrikkar. 26. oktober 1896 kom kraftverket i Craiova i drift. Craiova var den første byen i landet som fekk elektrisk straum ved hjelp av forbrenningsmotorar.

I mellomkrigstida vart det lite industrialisering i tillegg til det som alt var. Etter den rumenske revolusjonen i 1989 og innføringa av fri marknad og desentralisering, vart mykje av industrien privatisert. Sjølv om industrien har vorte påverka av økonomiske endringar står han framleis sterkt i byen og utgjer om lag 70 % av det økonomiske utbyttet til Craiova.

Busetnader

Kommunen Craiova innanfor Dolj fylke

Craiova er ein municipiu (større bykommune) med desse busetnadane:

	Folketal 2011	Folketal 2021
Craiova	258 340	225 349
Făcăi	1 050	777
Mofleni	1 547	648
Popoveni	1 250	1 026
Șimnicu de Jos	1 106	1 277
Cernele	4 783	2 857
Cernelele de Sus	182	1 153
Izvorul Rece	617	483
Rovine	631	570

Storbyområde

Storbyområdet til Craiova omfattar Craiova og 25 andre kommunar, med eit samla folketal på 321 167.

Kommune		Folketal 2021
Craiova	municipiu	234 140
Filiași	oraș	5 031
Segarcea	oraș	7 356
Almăj	comună	1 792
Brădești	comună	4 248
Bratovoești	comună	3 230
Breasta	comună	4 201
Bucovăț	comună	4 011
Calopăr	comună	3 667
Cârcea	comună	4 644
Coșoveni	comună	3 238
Coțofenii din Dos	comună	2 191
Coțofenii din Față	comună	2 121
Ghercești	comună	2 132
Ișalnița	comună	4 042
Malu Mare	comună	7 548
Mischii	comună	1 782
Murgași	comună	2 191
Pielești	comună	4 666
Predești	comună	1 770
Șimnicu de Sus	comună	5 733
Teasc	comună	3 059
Terpezita	comună	1 360
Țuglui	comună	2 734
Vârvoru de Jos	comună	2 641
Vela	comună	1 639
Total		321 167

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Craiova» frå Wikipedia på engelsk, den 9. juli 2008.
  • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
• Istoria Craiovei, Titu Georgescu, Constantin Barbacioru, Florea Firan, Virgil Joita, Constantin Mocanu, Luchian Deaconu, Ion Dogaru, Editura Scrisul Românesc, 1977
• Florea Firan, Alexandru Firescu, Craiova , Ghidul orașului, Editura Sport-Turism, 1982
• Documentare statistică privind evoluția economică și socială a municipiului Craiova, Dolj County Statistical Office, 1992

Bakgrunnsstoff

• Offisiell side
• Bilete av gamle Craiova
• Interaktivt kart Arkivert 2008-07-27 ved Wayback Machine.