Mangan
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Mangan, Mn, 25 | |||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Transisjonsmetall | |||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 7, 4, d | |||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 7470 kg/m3, 6,0 (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvgrått | |||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 54,938049 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 140 (161) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 117 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 80 pm (ladning: +2) | |||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Ar] | |||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 13, 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +3, +4, +6, +7 (Sterk syre) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | |||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1517 K (1244°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 2368 K (2095°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 7,35 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 226 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 12,05 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 121 Pa ved 1517 K | |||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | 5150 m/s ved 20 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 1,55 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 480 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 0,695 MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 7,82 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 724 kJ/mol 1515 kJ/mol 3255 kJ/mol 4950 kJ/mol 6990 kJ/mol 9200 kJ/mol 11514 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Mangan er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25. Det er eit transisjonsmetall og ligg i gruppe 7 i periodesystemet.
Særlege kjenneteikn
[endre | endre wikiteksten]Mangan kan ha mange oksidasjonstrinn i sambindingar. Sambindingar der mangan har oksidasjonstrinn +7 er sterke oksidasjonsmiddel.
Bruk
[endre | endre wikiteksten]Kaliumpermanganat vert brukt som reagens i redokstitreringar. Permanganationet har sterk farge medan sambindingar der mangan har andre oksidasjonstal er fargelause. Dette gjer det lett å finna endepunktet for titreringa.
Mangan(IV)oksid kan brukast i batteri.
Metallet vert brukt i ulike legeringar.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Biologisk rolle
[endre | endre wikiteksten]Mangansambindingar er viktige for funksjonen til nokre enzym.
Førekomst
[endre | endre wikiteksten]Mangan finst for ein stor del i pyrolusitt. Metallet vert utvunne i Burkina Faso.
Kjemi
[endre | endre wikiteksten]Mangan kan ha mange ulike oksidasjonstal i sambindingar, og dannar mellom anna:
- Kaliumpermanganat (KMnO4)
- Brunstein eller Mangan(IV)oksid (MnO2)
Isotopar
[endre | endre wikiteksten]Tryggleik
[endre | endre wikiteksten]Permanganat er sterke oksidasjonsmiddel.
Sjå også
[endre | endre wikiteksten]Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Webelements - mangan
- Mangan Arkivert 2005-02-07 ved Wayback Machine.