Hopp til innhold

Merete Skavlan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Mbakkel2 (diskusjon | bidrag)
Patruljører
142 023 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
91 (diskusjon | bidrag)
Patruljører
55 876 redigeringer
 
(45 mellomliggende versjoner av 25 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks skuespiller}}
'''Merete Skavlan''' (født [[25. juli]] [[1920]] ii [[Kristiania]]) er en [[Norge|norsk]] [[skuespiller]] og teater[[regissør]]. Hun er datter av avisredaktør og teatersjef [[Einar Skavlan]] og musikkpedagog Margrethe Bartholdy.<ref name="nbl"> [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Merete_Skavlan/utdypning Merete Skavlan på Norsk Biografisk Leksikon]</ref>
'''Merete Grete Bartholdy Skavlan''' (født [[25. juli]] [[1920]] i [[Kristiania]], død [[2. november]] [[2018]]<ref>{{Kilde avis|tittel=Skavlan-familien er det nærmeste vi i Dagbladet har kommet et avisdynasti|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/den-siste-skavlan/70449218|besøksdato=2018-11-16|dato=2018-11-13|språk=no}}</ref>) var en norsk [[skuespiller]] og teater[[regissør]]. Hun var datter av avisredaktør og teatersjef [[Einar Skavlan]] og musikkpedagog Margrethe Bartholdy.<ref name="nbl">[http://nbl.snl.no/Merete_Skavlan Merete Skavlan på Norsk biografisk leksikon]</ref>


==Biografi==
Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig og sluttet seg til den uoffiselle Stanislavskijgruppen i [[1943]].<ref name="nbl"/> Medlemmer av denne gruppa grunnla [[Studioteatret]]. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i [[1945]] i en oversettelse av [[Thornton Wilder]]s skuespill ''Den lange julemiddagen''.<ref> Olsen, Arne Thomas og Martinsen, Else: ''Studioteatret. Frihet og fornyelse'', Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-22366-3</ref> Hun fortsatte å spille for Studioteatret til 1950.<ref name="snl"> [http://www.snl.no/Merete_Skavlan Merete Skavlan på Store norske leksikon]</ref>
Merete Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig.<ref name="nbl" /> Parallelt tok hun timer i skuespillerteknikk blant annet hos [[Agnes Mowinckel]] og [[Hans Jacob Nilsen]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Merete Skavlan|avis=Aftenposten (Nekrologer)|url=|etternavn=Kvalvik|fornavn=Bent|dato=2018-11-16|side=|sitat=Skuespiller, sceneinstruktør og teatersjef Merete Skavlan døde 2. november, 98 år gammel.}}</ref> Hun sluttet seg til den uoffisielle [[Konstantin Stanislavskij|Stanislavskij]]<nowiki/>gruppen i [[1943]].<ref name="nbl" /> Medlemmer av denne gruppa grunnla [[Studioteatret]]. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i 1945, i en [[Thornton Wilder]]s skuespill ''Den lange julemiddagen'' (''The Long Christmas Dinner'').<ref>Olsen, Arne Thomas og Martinsen, Else: ''Studioteatret. Frihet og fornyelse'', Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-22366-3</ref> Hun fortsatte ved Studioteatret til 1950.<ref name="snl">[http://www.snl.no/Merete_Skavlan Merete Skavlan på Store norske leksikon]</ref>


En rolle Skavlan hadde i ett av Studioteatrets store suksesser, [[Arthur Miller]]s ''Alle mine sønner'', ble også hennes debutrolle i [[Radioteatret]] i [[1948]]. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner og hadde blant annet hovedrollene i ''Tessi kan vente'' (S. v. Schoultz, 1956), ''Eskapade'' ([[Finn Havrevold]], 1960) og ''Historien om en liten historie'' ([[Torborg Nedreaas]], [[1963]]).<ref name="Hartenstein"> Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001'', Oslo 2001, s. 141</ref>
En rolle Skavlan hadde i en av Studioteatrets store suksesser, [[Arthur Miller]]s ''Alle mine sønner'', ble også hennes debutrolle i [[Radioteatret]] i 1948. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner, og hadde blant annet hovedrollene i ''Tessi kan vente'' ([[Solveig von Schoultz]], 1956), ''Eskapade'' ([[Finn Havrevold]], 1960) og ''Historien om en liten historie'' ([[Torborg Nedreaas]], 1963).<ref name="Hartenstein">Hartenstein, Tilman: ''Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001'', Oslo 2001, s. 141</ref>


Skavlans skuespillerkarriere fortsatte på [[Det Norske Teatret]], hvor hun spilte fra [[1950]] til [[1952]], på [[Folketeatret]] fra 1952 til 1959 samt på [[Oslo Nye Teater]] fra 1959 til 1967. I 1960-årene spuilte hun også for [[Fjernsynsteatret]] i roller slik som Angustias i en oppsetning av [[Federico García Lorca]]s ''Bernarda Albas hus'' og i [[Eugene Ionesco]]s ''Den skallete sangerinnen''.<ref name="nbl"/>
Skavlan spilte på [[Det norske teatret]] fra 1950 til 1952, på [[Folketeatret]] fra 1952 til 1959 og på [[Oslo Nye Teater]] fra 1959 til 1967. I 1960-årene medvirket hun også i flere av [[Fjernsynsteatret]]s produksjoner, blant annet som Angustias i en oppsetning av [[Federico García Lorca]]s ''Bernarda Albas hus'', og som fru Smith i [[Eugene Ionesco]]s ''Den skallete sangerinnen''.<ref name="nbl" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Fjernsynsteatret|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA00000667/07-03-1967|dato=1967-03-07|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-11-16|sitat=Fjernsynsteatret viser "Den skallede sangerinnen", en absurd komedie av Eugène Ionesco. Oversatt av Lisa Thomas Olsen. Om borgerskapets innholdsløshet. Herr og fru Smith får besøk av ekteparet Martin og en brannkaptein. Selskapeligheten utarter seg til en absurd fortellerlek hvor den tilsynelatende normale og høflige konversasjonen er komplett meningsløs. I rollene: Merete Skavlan (fru Smith), Lasse Kolstad (herr Smith), Ingebjørg Sem (fru Martin), Tor Stokke (herr Martin), Elsa Lystad (hushjelpen) og Rolf Søder (brannkapteinen). Instruktør: Arne Thomas Olsen.}}</ref>


Skavlans regidebut var i TV-serien ''[[Den røde pimpernell]]'' av Baronesse [[Emma von Oszky]] i [[1968]]. Forut for dette hadde hun gjennomgått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av [[Gerhard Knoop]]. Skavlands debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av [[Bill Naughton]]s skuespill ''Vår og portvin'' for Det Norske Teatret i [[1969]].<ref name="nbl"/> Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på [[Riksteatret]], [[Nationaltheatret]], [[Det Norske Teatret]] og [[Fjernsynsteatret]].
Skavlans regidebut var i TV-serien ''[[Den røde pimpernell (TV-serie)|Den røde pimpernell]]'', basert på en bok av [[Emma von Oszky]] i 1968. Forut for dette hadde hun gått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av [[Gerhard Knoop]]. Skavlans debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av [[Bill Naughton]]s skuespill ''Vår og portvin'' på Det Norske Teatret i [[1969]].<ref name="nbl" /> Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på [[Riksteatret]], [[Nationaltheatret]], [[Det norske teatret]] og [[Fjernsynsteatret]].


Skavlan har også vært regissør for [[Radioteatret]], blant annet serien ''Jane Eyre'' (1975, syv deler), [[Ernst Orvil]]s ''Balanse'' (1977), [[Elisabeth Thams]]' ''Og det ble lys'' (1978), [[Egil Haxthow]]s ''Den store Charlotte'' (1979) og [[Kirsti Brun Texmo]]s ''Som skip i natten'' (1990)). I tillegg har hun satt opp barne- og ungdomsskuespill.<ref name="Hartenstein"/> Skavlan har undervist ved [[Statens Teaterhøgskole]].<ref name="nbl"/>
Skavlan var også regissør for [[Radioteatret]], blant annet for serien ''Jane Eyre'' (1975, syv deler), [[Ernst Orvil]]s ''Balanse'' (1977), [[Elisabeth Thams]]' ''Og det ble lys'' (1978), [[Egil Haxthow]]s ''Den store Charlotte'' (1979) og [[Kirsti Brun Texmo]]s ''Som skip i natten'' (1990)). I tillegg satte hun opp barne- og ungdomsskuespill.<ref name="Hartenstein" />


Hun underviste også ved [[Statens Teaterhøgskole]].<ref name="nbl" />
⚫
[[1984]]-[[1990]] var Skavlan ansatt av [[Norsk Rikskringkasting]] som sjef for [[Radioteatret]]. I [[1985]] sto hun bak lanseringen av Radioteatrets Blå Fugl-statuett.


⚫
I årene 1984&ndash;1990 var Skavlan ansatt i [[Norsk rikskringkasting]] som sjef for [[Radioteatret]]. I 1985 sto hun bak lanseringen av Radioteatrets [[Blå fugl]]-statuett.
⚫
Fra [[1991]] drev Skavlan en tid den frie gruppa Intimteatret sammen med Gerhard Knoop.

⚫
Fra 1991 drev Skavlan en tid den frie gruppa [[Intimteatret]] sammen med Gerhard Knoop.

Hun døde den 2. november 2018, 98 år gammel.<ref name=":0" />

== Familie ==
Fra 1946 til 1978 var hun samboer med skuespilleren [[Per Sunderland]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Merete Skavlan|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Merete_Skavlan|besøksdato=2017-11-18|etternavn=Kvalvik|fornavn=Bent|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref>, og hadde én datter med ham.{{tr}}


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
{{reflist}}

==Eksterne lenker==
* {{Filmperson}}
* [https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/FTEA00000667/07-03-1967 Eugène Ionesco: ''Den skallede sangerinnen''], første gang vist i NRK Fjernsynsteateret 7. mars 1967. Besøkt 16. november 2018.

{{Autoritetsdata}}


{{Portal|andre verdenskrig}}
⚫
{{DEFAULTSORT:Skavlan, Merete}}
⚫
[[Kategori:Skuespillere fra Oslo]]
[[Kategori:Regissører fra Oslo]]
⚫
[[Kategori:Teatersjefer]]
⚫
[[Kategori:Fødsler i 1920]]


⚫
{{STANDARDSORTERING:Skavlan, Merete}}
[[en:Merete Skavlan]]
⚫
[[Kategori:Norske skuespillere]]
⚫
[[Kategori:Norske teatersjefer]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
⚫
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Siste sideversjon per 2. mai 2023 kl. 12:00

Merete Skavlan
Skavlan i 1958
Født25. juli 1920[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død2. nov. 2018Rediger på Wikidata (98 år)
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør Rediger på Wikidata
EktefellePer Sunderland (1946–1978)[2]
FarEinar Skavlan
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb
Merete Skavlan på Commons

Merete Grete Bartholdy Skavlan (født 25. juli 1920 i Kristiania, død 2. november 2018[3]) var en norsk skuespiller og teaterregissør. Hun var datter av avisredaktør og teatersjef Einar Skavlan og musikkpedagog Margrethe Bartholdy.[4]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Merete Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig.[4] Parallelt tok hun timer i skuespillerteknikk blant annet hos Agnes Mowinckel og Hans Jacob Nilsen.[5] Hun sluttet seg til den uoffisielle Stanislavskijgruppen i 1943.[4] Medlemmer av denne gruppa grunnla Studioteatret. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i 1945, i en Thornton Wilders skuespill Den lange julemiddagen (The Long Christmas Dinner).[6] Hun fortsatte ved Studioteatret til 1950.[7]

En rolle Skavlan hadde i en av Studioteatrets store suksesser, Arthur Millers Alle mine sønner, ble også hennes debutrolle i Radioteatret i 1948. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner, og hadde blant annet hovedrollene i Tessi kan vente (Solveig von Schoultz, 1956), Eskapade (Finn Havrevold, 1960) og Historien om en liten historie (Torborg Nedreaas, 1963).[8]

Skavlan spilte på Det norske teatret fra 1950 til 1952, på Folketeatret fra 1952 til 1959 og på Oslo Nye Teater fra 1959 til 1967. I 1960-årene medvirket hun også i flere av Fjernsynsteatrets produksjoner, blant annet som Angustias i en oppsetning av Federico García Lorcas Bernarda Albas hus, og som fru Smith i Eugene Ionescos Den skallete sangerinnen.[4][9]

Skavlans regidebut var i TV-serien Den røde pimpernell, basert på en bok av Emma von Oszky i 1968. Forut for dette hadde hun gått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av Gerhard Knoop. Skavlans debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av Bill Naughtons skuespill Vår og portvin på Det Norske Teatret i 1969.[4] Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på Riksteatret, Nationaltheatret, Det norske teatret og Fjernsynsteatret.

Skavlan var også regissør for Radioteatret, blant annet for serien Jane Eyre (1975, syv deler), Ernst Orvils Balanse (1977), Elisabeth Thams' Og det ble lys (1978), Egil Haxthows Den store Charlotte (1979) og Kirsti Brun Texmos Som skip i natten (1990)). I tillegg satte hun opp barne- og ungdomsskuespill.[8]

Hun underviste også ved Statens Teaterhøgskole.[4]

I årene 1984–1990 var Skavlan ansatt i Norsk rikskringkasting som sjef for Radioteatret. I 1985 sto hun bak lanseringen av Radioteatrets Blå fugl-statuett.

Fra 1991 drev Skavlan en tid den frie gruppa Intimteatret sammen med Gerhard Knoop.

Hun døde den 2. november 2018, 98 år gammel.[5]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Fra 1946 til 1978 var hun samboer med skuespilleren Per Sunderland[10], og hadde én datter med ham.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1046816, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Skavlan-familien er det nærmeste vi i Dagbladet har kommet et avisdynasti». Dagbladet.no (på norsk). 13. november 2018. Besøkt 16. november 2018. 
  4. ^ a b c d e f Merete Skavlan på Norsk biografisk leksikon
  5. ^ a b Kvalvik, Bent (16. november 2018). «Merete Skavlan». Aftenposten (Nekrologer). «Skuespiller, sceneinstruktør og teatersjef Merete Skavlan døde 2. november, 98 år gammel.» 
  6. ^ Olsen, Arne Thomas og Martinsen, Else: Studioteatret. Frihet og fornyelse, Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-22366-3
  7. ^ Merete Skavlan på Store norske leksikon
  8. ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 141
  9. ^ «NRK TV - Se Fjernsynsteatret» (på norsk). 7. mars 1967. Besøkt 16. november 2018. «Fjernsynsteatret viser "Den skallede sangerinnen", en absurd komedie av Eugène Ionesco. Oversatt av Lisa Thomas Olsen. Om borgerskapets innholdsløshet. Herr og fru Smith får besøk av ekteparet Martin og en brannkaptein. Selskapeligheten utarter seg til en absurd fortellerlek hvor den tilsynelatende normale og høflige konversasjonen er komplett meningsløs. I rollene: Merete Skavlan (fru Smith), Lasse Kolstad (herr Smith), Ingebjørg Sem (fru Martin), Tor Stokke (herr Martin), Elsa Lystad (hushjelpen) og Rolf Søder (brannkapteinen). Instruktør: Arne Thomas Olsen.» 
  10. ^ Kvalvik, Bent (28. september 2014). «Merete Skavlan». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 18. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Merete_Skavlan&oldid=23526871»