Hopp til innhold

Merete Skavlan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Merete Skavlan
Skavlan i 1958
Født25. juli 1920[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død2. nov. 2018Rediger på Wikidata (98 år)
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør Rediger på Wikidata
EktefellePer Sunderland (19461978)[2]
FarEinar Skavlan
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Merete Grete Bartholdy Skavlan (født 25. juli 1920 i Kristiania, død 2. november 2018[3]) var en norsk skuespiller og teaterregissør. Hun var datter av avisredaktør og teatersjef Einar Skavlan og musikkpedagog Margrethe Bartholdy.[4]

Merete Skavlan var involvert i motstandarbeid under den andre verdenskrig.[4] Parallelt tok hun timer i skuespillerteknikk blant annet hos Agnes Mowinckel og Hans Jacob Nilsen.[5] Hun sluttet seg til den uoffisielle Stanislavskijgruppen i 1943.[4] Medlemmer av denne gruppa grunnla Studioteatret. Hun hadde sin debut i Studiteatrets åpningsforestilling i 1945, i en Thornton Wilders skuespill Den lange julemiddagen (The Long Christmas Dinner).[6] Hun fortsatte ved Studioteatret til 1950.[7]

En rolle Skavlan hadde i en av Studioteatrets store suksesser, Arthur Millers Alle mine sønner, ble også hennes debutrolle i Radioteatret i 1948. Hun spilte i nesten 50 hørespillproduksjoner, og hadde blant annet hovedrollene i Tessi kan vente (Solveig von Schoultz, 1956), Eskapade (Finn Havrevold, 1960) og Historien om en liten historie (Torborg Nedreaas, 1963).[8]

Skavlan spilte på Det norske teatret fra 1950 til 1952, på Folketeatret fra 1952 til 1959 og på Oslo Nye Teater fra 1959 til 1967. I 1960-årene medvirket hun også i flere av Fjernsynsteatrets produksjoner, blant annet som Angustias i en oppsetning av Federico García Lorcas Bernarda Albas hus, og som fru Smith i Eugene Ionescos Den skallete sangerinnen.[4][9]

Skavlans regidebut var i TV-serien Den røde pimpernell, basert på en bok av Emma von Oszky i 1968. Forut for dette hadde hun gått et regikurs på Statens Teaterhøgskole under ledelse av Gerhard Knoop. Skavlans debut som sceneinstruktør var i en oppsetning av Bill Naughtons skuespill Vår og portvin på Det Norske Teatret i 1969.[4] Som sceneinstruktør har hun stått for oppsetninger på Riksteatret, Nationaltheatret, Det norske teatret og Fjernsynsteatret.

Skavlan var også regissør for Radioteatret, blant annet for serien Jane Eyre (1975, syv deler), Ernst Orvils Balanse (1977), Elisabeth Thams' Og det ble lys (1978), Egil Haxthows Den store Charlotte (1979) og Kirsti Brun Texmos Som skip i natten (1990)). I tillegg satte hun opp barne- og ungdomsskuespill.[8]

Hun underviste også ved Statens Teaterhøgskole.[4]

I årene 1984–1990 var Skavlan ansatt i Norsk rikskringkasting som sjef for Radioteatret. I 1985 sto hun bak lanseringen av Radioteatrets Blå fugl-statuett.

Fra 1991 drev Skavlan en tid den frie gruppa Intimteatret sammen med Gerhard Knoop.

Hun døde den 2. november 2018, 98 år gammel.[5]

Fra 1946 til 1978 var hun samboer med skuespilleren Per Sunderland[10], og hadde én datter med ham.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1046816, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Skavlan-familien er det nærmeste vi i Dagbladet har kommet et avisdynasti». Dagbladet.no (på norsk). 13. november 2018. Besøkt 16. november 2018. 
  4. ^ a b c d e f Merete Skavlan på Norsk biografisk leksikon
  5. ^ a b Kvalvik, Bent (16. november 2018). «Merete Skavlan». Aftenposten (Nekrologer). «Skuespiller, sceneinstruktør og teatersjef Merete Skavlan døde 2. november, 98 år gammel.» 
  6. ^ Olsen, Arne Thomas og Martinsen, Else: Studioteatret. Frihet og fornyelse, Oslo: Universitetsforlaget ISBN 82-00-22366-3
  7. ^ Merete Skavlan på Store norske leksikon
  8. ^ a b Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 141
  9. ^ «NRK TV - Se Fjernsynsteatret» (på norsk). 7. mars 1967. Besøkt 16. november 2018. «Fjernsynsteatret viser "Den skallede sangerinnen", en absurd komedie av Eugène Ionesco. Oversatt av Lisa Thomas Olsen. Om borgerskapets innholdsløshet. Herr og fru Smith får besøk av ekteparet Martin og en brannkaptein. Selskapeligheten utarter seg til en absurd fortellerlek hvor den tilsynelatende normale og høflige konversasjonen er komplett meningsløs. I rollene: Merete Skavlan (fru Smith), Lasse Kolstad (herr Smith), Ingebjørg Sem (fru Martin), Tor Stokke (herr Martin), Elsa Lystad (hushjelpen) og Rolf Søder (brannkapteinen). Instruktør: Arne Thomas Olsen.» 
  10. ^ Kvalvik, Bent (28. september 2014). «Merete Skavlan». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 18. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]