Altaj (fjellkjede): Forskjell mellom sideversjoner

Altaj; Altajfjellene
Andre navn	Алтайские горы (russisk); ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ (mongolsk)
	Geografi
Land	Russland; Kasakhstan; Mongolia; Folkerepublikken Kina
	Høyeste punkt
Navn	Belukha
Høyde	4 506 moh.
	Beliggenhet
	; Altajfjellene
	Altaj på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Siste sideversjon per 15. sep. 2024 kl. 20:37

Altaj, eller Altajfjellene,^[a] er en fjellkjede i Sentral-Asia som ligger i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan. Fjellkjeden er mer enn dobbelt så lang som Alpene og strekker seg opp mot 4 500 moh. Naturen er storslått og faunaen rikholdig.

I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor fjelkjeden går over i Sajanfjellene mot øst). Herfra strekker den seg sørøstover til rundt 45°N 99°Ø, hvor den gradvis blir lavere og går over i Det mongolske platå. De store elvene Irtysj, Ob og Jenisej har sine kilder Altajfjellene. Altajfjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de tyrkiske folkeslag.

Navnet Altaj på tyrkisk: Alytau eller Altay betyr Al (gull), tau (fjell), og på mongolsk Алтайн нуруу (Altain nuruu): Gullfjellene. Den foreslåtte altaiske språkfamilie har hentet sitt navn fra fjellkjeden.

I 1998 ble deler av fjellkjedens russiske område, De gyldne fjellene i Altaj, tatt opp i Unescos verdensarvsliste.

Geologi

Det sibirske Altaj utgjør den nordligste regionen som er påvirket av den tektoniske kollisjonen mellom India og Asia. Massive forkastningssystemer løper gjennom området. Fjellene består hovedsakelig av granitter og metamorfe bergarter.

Belukha-toppen i Altaj
Kutsjerladalen i Altaj
Altajfjellene (Kutsjerlasjøen)
Kutsjerlasjøen i Altaj

Verdensarvsted

Natur og flora

Et område som måler hele 16 178 km², og som omfatter Altaj-naturreservatet og Katun-naturreservatet, Teletskojesjøen, Belukha-fjellet og Ukokplatået, har fått status av UNESCO som verdensarvsted (World Heritage Site), under navnet De gylne Altaj-fjellene (engelsk: Golden Mountains of Altai). UNESCOs beskrivelse av verdensarvstedet lyder:

«the region represents the most complete sequence of altitudinal vegetation zones in central Siberia, from steppe, forest-steppe, mixed forest, subalpine vegetation to alpine vegetation»

Fauna

Da UNESCO utropte området til verdensarvsted, viste det også til at den russiske delen av Altaj-fjellene er viktige for arbeidet med å bevare pattedyr som er truet på verdensbasis, som snøleoparden, Altaj-argalisauen og sibirsteinbukken som er hjemmehørende i disse fjellområdene. Også Uvs Nuur-bassenget har status som verneområde.

Altaj-skandalen i 2009

Den 9. januar 2009 forsvant et Mi-171-helikopter med en rekke VIP-passasjerer i det sørlige området av Altaj-republikken; helikopteret ble funnet to dager senere etter en storstilt leteaksjon, og det viste seg at syv av de elleve personene som hadde vært ombord, hadde omkommet. Blant de omkomne var Aleksandr Kosopkin, lederen for den russiske Statsdumaen. Etter å ha sett foto fra funnstedet reiste naturvernere mistanke om at målet for turen hadde vært å skyte vilt fra helikopteret. Dette ville vært et klart brudd på bestemmelsene om vern av de truede artene i naturreservatet, og det ble også fremmet mistanker om korrupsjon; saken ble allment kjent som «Altaj-skandalen».

Se også

Fotnoter

Type nummerering

^ russisk: Алтайские горы; mongolsk: ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ

Referanser

^ Altai Peakbagger.com

Eksterne lenker

(en) Altay Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Altay Mountains – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
24-days in Altai – En reiseskildring fra sør i Altai.
UNESCOs evaluering av Altai (PDF-fil)

[2] russisk: Алтайские горы; mongolsk: ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ

[1] Altai Peakbagger.com

[1]

[a]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Infoboks fjellgruppe
-'''Altaj''' ([[russisk]]: ''Алтай''; [[mongolsk]]:''Алтай'') er en [[fjellkjede]] i grenseområdene mellom [[Russland]], [[Kina]], [[Mongolia]] og [[Kasakhstan]] i [[Sentral-Asia]].  De store elvene [[Irtysj]], [[Ob]] og [[Jenisej]] har sine kilder her. Altajfjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de [[Tyrkere|tyrkiske folkeslag]]. I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor den går over i [[Sajanfjellene]] mot øst).  Herfra strekker den seg sørøstover til rundt {{koord|45|N|99|E}}, hvor den gradvis blir lavere og går over i [[Det mongolske platå]].
+|navn=Altaj<br>Altajfjellene
+|bilde=Верхнее_Мультинское_вид_с_гор.jpg
+|bildetekst=
+|navn2=Алтайские горы
+|språk2=russisk
+|navn3=ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ
+|språk3=mongolsk
+|hørertil=
+|land1=Russland
+|land2=Kasakhstan
+|land3=Mongolia
+|land4=Folkerepublikken Kina
+|topp=[[Belukha]]
+|høyde=4506
+|høyde_ref=<ref>[http://peakbagger.com/range.aspx?rid=530 Altai] ''Peakbagger.com''</ref>
+|kart=Altai Mountains.jpg
+|karttekst=Altajfjellene
+|posisjonskart=
+|breddegrad=49
+|lengdegrad=89
+}}
+'''Altaj''', eller '''Altajfjellene''',{{efn|[[russisk]]: ''Алтайские горы''; [[mongolsk]]: ᠠᠯᠲᠠᠢ ‍ᠶᠢᠨ ᠨᠢᠷᠤᠭᠤ}} er en [[fjellkjede]] i [[Sentral-Asia]] som ligger i grenseområdene mellom [[Russland]], [[Kina]], [[Mongolia]] og [[Kasakhstan]]. Fjellkjeden er mer enn dobbelt så lang som [[Alpene]] og strekker seg opp mot {{nowrap|4 500 moh}}. [[Natur]]en er storslått og [[fauna]]en rikholdig.
+I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor fjelkjeden går over i [[Sajanfjellene]] mot øst). Herfra strekker den seg sørøstover til rundt {{koord|45|N|99|E}}, hvor den gradvis blir lavere og går over i [[Det mongolske platå]]. De store elvene [[Irtysj]], [[Ob]] og [[Jenisej]] har sine kilder Altajfjellene. Altajfjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de [[Tyrkere|tyrkiske folkeslag]].
 Navnet ''Altaj'' på [[Tyrkisk språk |tyrkisk]]: ''Alytau'' eller ''Altay'' betyr ''Al'' (gull), ''tau'' (fjell), og på mongolsk Алтайн нуруу (Altain nuruu): ''Gullfjellene''. Den foreslåtte [[Altaiske språk|altaiske språkfamilie]] har hentet sitt navn fra fjellkjeden.
@@ Linje 5: / Linje 29: @@
 I [[1998]] ble deler av fjellkjedens russiske område, [[De gyldne fjellene i Altaj]], tatt opp i [[Verdensarv|Unescos verdensarvsliste]].
-==Geologi==
+== Geologi ==
 Det sibirske Altaj utgjør den nordligste regionen som er påvirket av den tektoniske kollisjonen mellom India og Asia. Massive forkastningssystemer løper gjennom området. Fjellene består hovedsakelig av granitter og metamorfe bergarter.
@@ Linje 14: / Linje 38: @@
 Fil:Altai Kutscherla-See.jpg|Kutsjerlasjøen i Altaj
 </gallery>
+== Verdensarvsted ==
+=== Natur og flora ===
+Et område som måler hele 16&nbsp;178 km<sup>2</sup>, og som omfatter [[Altaj-naturreservatet]] og [[Katun]]-naturreservatet, [[Teletskojesjøen]], [[Belukha]]-fjellet og [[Ukokplatået]], har fått status av [[UNESCO]] som [[verdensarvsted]] (''World Heritage Site''), under navnet De gylne Altaj-fjellene (engelsk: ''Golden Mountains of Altai''). UNESCOs beskrivelse av verdensarvstedet lyder:<blockquote>«''the region represents the most complete sequence of altitudinal vegetation zones in central Siberia, from steppe, forest-steppe, mixed forest, subalpine vegetation to alpine vegetation''»</blockquote>
+=== Fauna ===
+Da UNESCO utropte området til verdensarvsted, viste det også til at den russiske delen av Altaj-fjellene er viktige for arbeidet med å bevare pattedyr som er truet på verdensbasis, som [[Snøleopard|snøleoparden]], Altaj-[[Argalisau|argalisauen]] og [[sibirsteinbukk]]en som er hjemmehørende i disse fjellområdene. Også [[Uvs Nuur]]-bassenget har status som verneområde.
+=== Altaj-skandalen i 2009 ===
+Den 9. januar 2009 forsvant et Mi-171-helikopter med en rekke VIP-passasjerer i det sørlige området av [[Altaj (republikk)|Altaj-republikken]]; helikopteret ble funnet to dager senere etter en storstilt leteaksjon, og det viste seg at syv av de elleve personene som hadde vært ombord, hadde omkommet. Blant de omkomne var Aleksandr Kosopkin, lederen for den russiske [[Statsdumaen]]. Etter å ha sett foto fra funnstedet reiste naturvernere mistanke om at målet for turen hadde vært å skyte vilt fra helikopteret. Dette ville vært et klart brudd på bestemmelsene om vern av de truede artene i naturreservatet, og det ble også fremmet mistanker om korrupsjon; saken ble allment kjent som «Altaj-skandalen».
 == Se også ==
 * [[Altaiske språk]]
-* [[Samojedere]]
+* [[Samojedere|Samojeder]]
+== Fotnoter ==
+{{Fotnoter}}
+== Referanser ==
+<references/>
 == Eksterne lenker ==
+* {{Offisielle lenker}}
-* [http://141.30.139.182/researchProjects/Altai Altai-Prosjektet ved Dresden Tekniske Universitet] - Kartografisk Institutt
-* [http://www.seabhcan.com/travel_stories/altai.html 24-days in Altai] – En reiseskildring fra sør i Altai.
+* [https://web.archive.org/web/20070827092249/http://www.seabhcan.com/travel_stories/altai.html 24-days in Altai] – En reiseskildring fra sør i Altai.
-* [http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/768.pdf UNESCO's evaluering av Altai] (PDF-fil)
+* [http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/768.pdf UNESCOs evaluering av Altai] (PDF-fil)
 {{Autoritetsdata}}
-[[Kategori:Fjell i Russland]]
+[[Kategori:Fjellkjeder i Russland]]
-[[Kategori:Fjellkjeder og fjell i Kina]]
+[[Kategori:Fjellkjeder i Kina]]
 [[Kategori:Xinjiang]]
 [[Kategori:Fjell i Mongolia]]
 [[Kategori:Fjell i Kasakhstan]]
-[[Kategori:Ord med tyrkisk opprinnelse]]
 [[Kategori:Fjellkjeder i Asia]]
+[[Kategori:Altajs geografi]]
+[[Kategori:Verdensarven i Asia]]
+[[Kategori:Verdensarven i Russland]]