Hopp til innhold

Sonny Stitt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
m Erstatter 'defaultsort' med 'standardsortering'
Telaneo (diskusjon | bidrag)
m →‎top: fikser html-karakterer, erstatter de med unicode + småfiks using AWB
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Sonny Stitt.jpg|thumb|right|Sonny Stitt]]
[[Fil:Sonny Stitt.jpg|thumb|right|Sonny Stitt]]
'''Edward &laquo;Sonny&raquo; Stitt''' (født [[2. februar]] [[1924]] i [[Boston]], død [[22. juli]] [[1982]] i [[Washington]])<ref>[http://www.soulwalking.co.uk/Sonny%20Stitt.html Sonny Stitt Page] fra soulwalking.co.uk</ref> var en amerikansk jazzmusiker ([[saksofon]]), kjent som en av [[bebop]]-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.
'''Edward «Sonny» Stitt''' (født [[2. februar]] [[1924]] i [[Boston]], død [[22. juli]] [[1982]] i [[Washington]])<ref>[http://www.soulwalking.co.uk/Sonny%20Stitt.html Sonny Stitt Page] fra soulwalking.co.uk</ref> var en amerikansk jazzmusiker ([[saksofon]]), kjent som en av [[bebop]]-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.


Etter oppvekst i [[Michigan]] spilte han i [[New York City]]
Etter oppvekst i [[Michigan]] spilte han i [[New York City]]
Linje 9: Linje 9:
Det langvarige samarbeidet med sakskompis [[Eugene Ammons]] innbefattet besetninger i [[Chicago]] (1950–) og utgivelser som ''Boss tenors'' (1961) og ''Boss tenors in orbit'' (1963).<ref>[http://members.tripod.com/~hardbop/tenors.html The Hard Bop homepage].</ref>
Det langvarige samarbeidet med sakskompis [[Eugene Ammons]] innbefattet besetninger i [[Chicago]] (1950–) og utgivelser som ''Boss tenors'' (1961) og ''Boss tenors in orbit'' (1963).<ref>[http://members.tripod.com/~hardbop/tenors.html The Hard Bop homepage].</ref>
Utgivelsen ''Salt and pepper'' med [[Paul Gonsalves]] kan også nevnes.<ref>[http://www.vervemusicgroup.com/artist.aspx?ob=per&src=prd&aid=2810 Sonny Stitt] - [[Verve Records]].</ref> Forøvrig spilte han på 50-tallet med
Utgivelsen ''Salt and pepper'' med [[Paul Gonsalves]] kan også nevnes.<ref>[http://www.vervemusicgroup.com/artist.aspx?ob=per&src=prd&aid=2810 Sonny Stitt] - [[Verve Records]].</ref> Forøvrig spilte han på 50-tallet med
[[Eddie Davis]], [[Thad Jones]] og en ung [[Chick Corea]].
[[Eddie Davis]], [[Thad Jones]] og en ung [[Chick Corea]].


Hans utgivelse fra tidlig 1958 avstedkom uttalelsen &laquo;Sonny Stitt drar avgårde med kaka blant modernistene. Hans fine
Hans utgivelse fra tidlig 1958 avstedkom uttalelsen «Sonny Stitt drar avgårde med kaka blant modernistene. Hans fine
altsax-spill i ''The nearness of you'' skal sent glemmes.&laquo;<ref>{{cite news|title=[[Billie Holiday|Billy Hollyday]] på sitt beste|author=MUNK|date=1.4.1958|publisher=[[VG]]}}</ref> Og, et par måneder senere, da [[Jazz at the Philharmonic]] gjestet
altsax-spill i ''The nearness of you'' skal sent glemmes.«<ref>{{cite news|title=[[Billie Holiday|Billy Hollyday]] på sitt beste|author=MUNK|date=1.4.1958|publisher=[[VG]]}}</ref> Og, et par måneder senere, da [[Jazz at the Philharmonic]] gjestet
[[Nordstrandhallen]] var Stitt i besetningen, og samme anmelder bemerket at &laquo;... Sonny Stitt, denne store etterkommeren av [[Charlie Parker]] holdt seg mest til [[tenorsaksofon|tenorsaksen]] denne gang, men jazzen ble ikke dårligere av det. Hyggelig å høre en av de unge som ikke følger i [[Lester Young]]s fotspor&raquo;<ref>{{cite news|title=Nordstrandhallen i går kveld: Store jazzstjerner i ypperlig spillehumør|publisher=[[VG]]|date=23.5.1958|author=MUNK}}</ref>
[[Nordstrandhallen]] var Stitt i besetningen, og samme anmelder bemerket at «... Sonny Stitt, denne store etterkommeren av [[Charlie Parker]] holdt seg mest til [[tenorsaksofon|tenorsaksen]] denne gang, men jazzen ble ikke dårligere av det. Hyggelig å høre en av de unge som ikke følger i [[Lester Young]]s fotspor»<ref>{{cite news|title=Nordstrandhallen i går kveld: Store jazzstjerner i ypperlig spillehumør|publisher=[[VG]]|date=23.5.1958|author=MUNK}}</ref>
Så ble Stitt med i [[Miles Davis]]' band som utga ''Live at [[Stockholm]]'', 1960), der [[Knut Borge]] observerte at Stitt's rolle var noe anonym i forhold til [[John Coltrane]] som han hadde avløst, men
Så ble Stitt med i [[Miles Davis]]' band som utga ''Live at [[Stockholm]]'', 1960), der [[Knut Borge]] observerte at Stitt's rolle var noe anonym i forhold til [[John Coltrane]] som han hadde avløst, men
at [[Miles Davis]] utnyttet dette og derfor &laquo;stiger [Miles] fram fra den skyggen Coltrane hadde hensatt ham i&raquo;.<ref>{{cite news|title=Miles-triumf|date=9.4.1987|publisher=[[VG]]|author=[[Knut Borge]]}}</ref>
at [[Miles Davis]] utnyttet dette og derfor «stiger [Miles] fram fra den skyggen Coltrane hadde hensatt ham i».<ref>{{cite news|title=Miles-triumf|date=9.4.1987|publisher=[[VG]]|author=[[Knut Borge]]}}</ref>


Suksessen tok av fem år etter da han ved [[Moldejazz]] 1963 hadde timeslange dueller med [[Dexter Gordon]], og:
Suksessen tok av fem år etter da han ved [[Moldejazz]] 1963 hadde timeslange dueller med [[Dexter Gordon]], og:
&laquo;I anledning av [[Moldejazz|jazzfestspillene i Molde]] – som ble avsluttet søndag etter
«I anledning av [[Moldejazz|jazzfestspillene i Molde]] – som ble avsluttet søndag etter
fire vellykkede dager – er det gitt ut en rekke Sonni Stitt-plater her i landet.
fire vellykkede dager – er det gitt ut en rekke Sonni Stitt-plater her i landet.
Det er EP-platene «The hard hard swing», «Sonny Stitt plays
Det er EP-platene «The hard hard swing», «Sonny Stitt plays
[[Jimmy Giuffre]] arrangementa» og
[[Jimmy Giuffre]] arrangementa» og
«For musicians only» og LP-platen «At [[Newport Jazzfestival|Newport]]» (med [[Oscar Peterson]], [[Roy Eldridge]],
«For musicians only» og LP-platen «At [[Newport Jazzfestival|Newport]]» (med [[Oscar Peterson]], [[Roy Eldridge]],
Sonny Stitt og [[Jo Jones]]) og «Saxophone Supremacy» med Sonny Stitt og
Sonny Stitt og [[Jo Jones]]) og «Saxophone Supremacy» med Sonny Stitt og
hans kvartett.&raquo;<ref>{{cite news|title=Molde-Stitt på plater|date=7.8.1963|publisher=[[VG]]}}</ref>
hans kvartett.»<ref>{{cite news|title=Molde-Stitt på plater|date=7.8.1963|publisher=[[VG]]}}</ref>


Stitt ga ut det kjente og [[Grammy]]-nominerte<ref>[http://www.jazzspot.com/jazzspot/reviews/sonny_stitt_3.htm Jazzwords (Sonny Stitt Discography)]</ref> ''Tune up!'' (1972).
Stitt ga ut det kjente og [[Grammy]]-nominerte<ref>[http://www.jazzspot.com/jazzspot/reviews/sonny_stitt_3.htm Jazzwords (Sonny Stitt Discography)]</ref> ''Tune up!'' (1972).

Sideversjonen fra 13. apr. 2016 kl. 22:32

Sonny Stitt

Edward «Sonny» Stitt (født 2. februar 1924 i Boston, død 22. juli 1982 i Washington)[1] var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av bebop-stilens ledende, med et hundretall utgivelser.

Etter oppvekst i Michigan spilte han i New York City under Stan Getz og Dizzy Gillespie (platedebut, 1945), Tiny Bradshaw og Billy Eckstine (1943–47). Han ga ut Sonny Stitt With Bud Powell and J. J. Johnson (1949) og Sonny Stitt sits in with the Oscar Peterson Trio (1957). Med Sonny Rollins og Dizzy Gillespie utkom Sonny side up (1957). Det langvarige samarbeidet med sakskompis Eugene Ammons innbefattet besetninger i Chicago (1950–) og utgivelser som Boss tenors (1961) og Boss tenors in orbit (1963).[2] Utgivelsen Salt and pepper med Paul Gonsalves kan også nevnes.[3] Forøvrig spilte han på 50-tallet med Eddie Davis, Thad Jones og en ung Chick Corea.

Hans utgivelse fra tidlig 1958 avstedkom uttalelsen «Sonny Stitt drar avgårde med kaka blant modernistene. Hans fine altsax-spill i The nearness of you skal sent glemmes.«[4] Og, et par måneder senere, da Jazz at the Philharmonic gjestet Nordstrandhallen var Stitt i besetningen, og samme anmelder bemerket at «... Sonny Stitt, denne store etterkommeren av Charlie Parker holdt seg mest til tenorsaksen denne gang, men jazzen ble ikke dårligere av det. Hyggelig å høre en av de unge som ikke følger i Lester Youngs fotspor»[5] Så ble Stitt med i Miles Davis' band som utga Live at Stockholm, 1960), der Knut Borge observerte at Stitt's rolle var noe anonym i forhold til John Coltrane som han hadde avløst, men at Miles Davis utnyttet dette og derfor «stiger [Miles] fram fra den skyggen Coltrane hadde hensatt ham i».[6]

Suksessen tok av fem år etter da han ved Moldejazz 1963 hadde timeslange dueller med Dexter Gordon, og: «I anledning av jazzfestspillene i Molde – som ble avsluttet søndag etter fire vellykkede dager – er det gitt ut en rekke Sonni Stitt-plater her i landet. Det er EP-platene «The hard hard swing», «Sonny Stitt plays Jimmy Giuffre arrangementa» og «For musicians only» og LP-platen «At Newport» (med Oscar Peterson, Roy Eldridge, Sonny Stitt og Jo Jones) og «Saxophone Supremacy» med Sonny Stitt og hans kvartett.»[7]

Stitt ga ut det kjente og Grammy-nominerte[8] Tune up! (1972). Han var tidlig bruker av elektrisk saksofon (variton), spilte i Giants of Jazz (1971–72) og ved Kongsberg Jazzfestival. Under Moldejazz 1981 spilte han med Red Holloway, også en saksofonist, ett lite år før hans tidlige bortgang (hjerteinfarkt).

Referanser

  1. ^ Sonny Stitt Page fra soulwalking.co.uk
  2. ^ The Hard Bop homepage.
  3. ^ Sonny Stitt - Verve Records.
  4. ^ MUNK (1.4.1958). «Billy Hollyday på sitt beste». VG. 
  5. ^ MUNK (23.5.1958). «Nordstrandhallen i går kveld: Store jazzstjerner i ypperlig spillehumør». VG. 
  6. ^ Knut Borge (9.4.1987). «Miles-triumf». VG. 
  7. ^ «Molde-Stitt på plater». VG. 7.8.1963. 
  8. ^ Jazzwords (Sonny Stitt Discography)