Hopp til innhold

Brennmanet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Telaneo (diskusjon | bidrag)
Patruljører
137 148 redigeringer
referanser
Ved hjelp av 10.com
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 1: Linje 1:
Bran maneter er farlig og sexy
{{Opprydning}}
{{Taksoboks
| bilde=Cyanea kils.jpg
| bildetekst=Brennmanet fotografert i [[Østersjøen]]
| norsknavn=brennmanet
| vitenskapsnavn=''Cyanea capillata''
| autor=[[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| overgrupper=[[skivemaneter]], <br />[[stormaneter]],<br />[[nesledyr]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=hav
| utbredelse=circumpolart på den nordlige halvkule, i [[Atlanterhavet]] sør til [[Biscayabukta|Biscaya]]}}
'''Brennmanet''' eller rød brennmanet (''Cyanea capillata'') er en [[Skivemaneter|skivemanet]]. Det kan bli opptil 2 m i diameter, og er det største av alle [[nesledyr]]. Den er meget vanlig langs hele norskekysten.

Nesledyr (Cnidaria) er en av de mest vellykkede rekker i dyreriket, og kan spores minst [http://news.nationalgeographic.com/news/2007/10/071031-jellyfish.html 500 millioner år] tilbake. Med sitt våpen i form av nesleceller (cnidocytter), som består av nematocyster som inneholder en oppkveilet harpunlignende tråd med gift, har nesledyrene skapt frykt blant badegjestene i årevis. Neslecellene utløses ved kjemisk eller fysisk kontakt og da slynges den oppkveilede gifttråden ut. Det er beregnet at tråden har en fart på 2 m/s, og den kan bane seg vei gjennom en kirurgisk hanske. <br />

Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med [[tentakel|tentakler]] som kan bli 30 meter lange. Disse har [[neslecelle]]r som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.

Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så 3-5 små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er observert i [http://www.miljolare.no/data/ut/art/funn/?or_id=2437 399 områder] langs hele Norskekysten.

Yngel av [[hvitting]] og [[taggmakrell]] gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.

En annen art, [[blå brennmanet]] (''Cyanea lamarckii''), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.


== Symptomer ==
== Symptomer ==

Sideversjonen fra 19. mai 2016 kl. 10:57

Bran maneter er farlig og sexy

Symptomer

Det vanligste symptomet på at et menneske har vært i kontakt med brennmanetens tentakler, er en umiddelbart brennende smerte i det affiserte området, etterfulgt av kløe og hudirritasjon. Først ser man gjerne røde, hovne striper på kontaktpunktene. Senere kan dette utvikle seg til blemmer og sår.
Noen opplever nedsatt allmenntilstand i form av kvalme, muskelsmerter og tungpustethet, samt en fornemmelse av sammensnøring i brystet.
Noen mennesker kan reagere med sjokkutvikling på grunn av allergiske reaksjoner.

Forebygge

Forbehandling med brennmanetbeskyttende krem reduserte faren for å utvikle symptomer etter eksponering av brennmanettentakler.[1][2][3]

13 av 25 som hadde fått brennmanetbeskyttende krem registrerte ikke noen smerter/ubehag etter fire minutters tentakkeleksponering, mot to av 25 og to av 26 som hadde fått hhv. forbehandling med vanlig solkrem og ingen forbehandling.

Personer som hadde fått brennmanetbeskyttende krem registrerte i snitt lavere VAS-skår for smerte/ubehag etter ti minutter. Differansen var 10,6 mm (95 % KI 3,1 – 17,9) sammenliknet med vanlig solkrem og 14,2 mm (95 % KI 6,9 – 21,5) sammenliknet med ingen forbehandling.

Det var ikke statistisk signifikante forskjeller mellom vanlig solkrem og ingen forbehandling for noen av de tre utfallsmålene.

Behandling

Brennmanet ved Ramsøy, Mandal

[4]Fjern eventuelle gjenværende brenntråder, uten å gni eller skrubbe. Skylle med sjøvann går bra, men ferskvann vil utløse neslecellene.
Skadet kroppsdel holdes i ro.
Dusj eller senk kroppsdelen i varmt vann (40-45°C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring, siden det varme vannet ødelegger giftstoffene. Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg, 10–20 min.
Hvis varmebehandling ikke gir tilstrekkelig smertelindring, kan smertelindrende salver, kortisonkrem eller antihistamintabletter forsøkes.
Enkelte lokalbedøvende midler kan føre til at flere nesleceller blir avfyrt. Pass derfor på at alle nesleceller er fjernet før behandling med lokalbedøvelse. Eddik, som ellers er effektivt på kubemaneter, skal ikke benyttes på norske brannmaneter, da eddik vil kunne gjøre vondt verre ved at flere nesleceller utløses.

Ved allergisk reaksjon, eller hvis et lite barn har brent seg på større deler av kroppen og huden er svært rød og smertefull, bør lege kontaktes.

Se også

Referanser

  1. ^ Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1446 – 9
  2. ^ http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1708-8305.2006.00036.x/abstract
  3. ^ http://www.buysafesea.com/Wilderness_Medicine.pdf
  4. ^ «Maneter - behandlingsanbefaling ved forgiftning». Giftinformasjonen. 1.7.2009. Besøkt 4. mars 2016. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brennmanet&oldid=16380823»