Hopp til innhold

Brennmanet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brennmanet
Nomenklatur
Cyanea capillata
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Medusa capillata
Linnaeus, 1758
Populærnavn
brennmanet,[1]
rød brennmanet,
svimanet
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeNesledyr
KlasseStormaneter
OrdenSkivemaneter
FamilieCyaneidae
SlektCyanea
Økologi
Habitat: marin
Utbredelse: sirkumpolar utbredelse i Nord-Atlanteren

Brennmanet eller rød brennmanet (Cyanea capillata),[1] av noen også kalt svimanet,[2] er en giftig skivemanet. Det kan bli opptil to meter i diameter, og er det største av alle nesledyr. Arten er marin og forekommer i kjølige farvann i Nord-Atlanteren (spesielt Nordsjøen), det nordlige Stillehavet og i Østersjøen (der den ikke kan formere seg på grunn av det lave saltinnholdet).[3] Den er sesongmessig svært vanlig langs hele norskekysten.[4]

Beskrivelse og levevis

[rediger | rediger kilde]

Brennmaneten er som regel gul til brungul eller rød i farge, med tentakler som kan bli over 30 meter lange. Vekten kan bli opptil et tonn. Disse har nesleceller som benyttes til å lamme andre dyr, slik at de kan spises. De største eksemplarene finnes i arktiske strøk.

Levetiden for en brennmanet er omtrent ett år. De første eksemplarene blir observert i april-mai og vokser svært raskt utover sommeren. Befruktning skjer i juli-august og larvene klekkes kort tid etter. Larvene fester seg raskt til bunn og begynner sitt fastsittende polyppstadium. Neste vår frigjøres det så tre til fem små maneter. Utover høsten og vinteren når snøen kommer dør alle brennmanetene.

Yngel av hvitting og hestmakrell gjemmer seg ofte blant tentaklene til brennmaneten uten å ta skade.

En annen art, blå brennmanet (Cyanea lamarckii), er observert nord til Røst, og forekommer ofte langs Sørlandskysten og på Østlandet.

Manetforbrenning

[rediger | rediger kilde]

Brennmaneter inneholder en gift som er sammensatt av forskjellige stoffer. Giften frigjøres fra celler i tentaklene, også kjent som brenntrådene. Symptomer på manetforbrenninger kan være en umiddelbar brennende smerte​, kløe, hudirritasjon og/eller røde, hovne striper som kan utvikle seg til blærer eller sår. Andre tegn som kvalme, muskelsmerter, tungpustethet, allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme, men er mer sjeldne.[5] For informasjon om behandling av manetforgiftning, se det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning i lenken under.

En norsk studie fra 2012 fant at forbehandling ved bruk av brennmanetbeskyttende krem kan redusere faren for å utvikle symptomer etter manetforbrenning.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. august 2020. Besøkt 15. august 2020. 
  2. ^ Viberg, Karoline: brennmaneter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2023 fra https://snl.no/brennmaneter
  3. ^ Naylor, B. 2000. Cyanea capillata (On-line), Animal Diversity Web. Accessed July 12, 2023 at https://animaldiversity.org/accounts/Cyanea_capillata/
  4. ^ Tandberg AHS og Hernandéz LFM (24.11.2021). Stormaneter: Vurdering av brennmanet Cyanea capillata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22225
  5. ^ Det​ nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om manetforbrenning
  6. ^ Kim Alexander Tønseth, Torgrim Salvesen Andersen, Are Hugo Pripp, Hans Erik Karlsen (2012-06-26) «Forebyggende behandling mot brennmanetskader – en randomisert studie». Tidsskr Nor Legeforen 2012 132: 1446-9 doi: 10.4045/tidsskr.11.0652

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]