Trøndelag

Trøndelag
Trööndelage
Basisdata
Fylkeshovedsteder		Steinkjer (fylkeskommunen og statsforvalterembetet) Trondheim (fylkesordføreren)
Statsforvalterembete		Trøndelag
Største by		Trondheim
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		42 201,89 km² 39 493,47 km² 2 708,42 km²
Befolkning		482 956
Nettside		Nettside
Fylkesordfører		Tomas Iver Hallem (Sp) (2023)
Statsforvalter		Frank Jenssen
Trøndelag 63°25′37″N 10°23′35″Ø
Trøndelag på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Trøndelag (sørsamisk: Trööndelage) er et fylke og en historisk landsdel i Norge. Trøndelag utgjør den nordligste delen av Sør-Norge. Fylket utgjør en stor del av Midt-Norge, som ikke er klart definert. Trøndelag fylke grenser til fylkene Nordland i nord, Møre og Romsdal i sørvest og Innlandet i sør. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige, og i vest ligger kysten mot Norskehavet.

Trøndelags største by er Trondheim, som er landets tredje mest folkerike kommune. Trøndelag er Norges tredje største fylke i areal og det femte største i folketall med over 450 000 innbyggere. Innbyggerne i Trøndelag kalles «trøndere».

Navnet Trøndelag kommer fra norrønt Þrǿndalǫg, «trøndernes lovområde». Frostatinget kan trolig spores tilbake til eldre jernalder. Nidaros bispedømme regnes som ett av Norges fem historiske bispedømmer fra kristningen av landet. Olav den helliges grav i Nidaros domkirke ble et pilegrimsmål, og erkebispesetet i Nidaros ble landets mektigste kirkeinstitusjon. Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele Norge nord for Dovre, men tilsvarer i dag Trøndelag fylke. Det verdslige motstykket var Trondhjems len og senere Trondhjems stiftamt. I 1804 ble amtet delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. I 2018 ble de to fylkene slått sammen igjen.

Trøndelag er et viktig jordbruks- og skogbruksfylke. Trøndelag har en stor vann- og vindkraftproduksjon, som understøtter kraftkrevende treforedlings- og smelteverksindustri. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi. Olje- og gassutvinningen utenfor Trøndelagskysten er også betydelig. Trondheim har høyere utdannelses- og forskningsinstitusjoner som NTNU og SINTEF, som har avfødt en mengde teknologibedrifter.

Trøndelags hovedflyplass er Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 6, Nordlandsbanen og Dovrebanen krysser fylket nord–sør, mens Europavei 14 og Meråkerbanen går østover til Sverige.

Befolkning

8,6 % av Norges befolkning er bosatt i Trøndelag.

7,3 % av befolkningen er per 1. januar 2011 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 31 321 mennesker. Disse utgjør 5,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 9,1 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen.

60 % av innbyggerne i Trøndelag bor i Trondheimsregionen (279 234).

De største tettstedene i fylket er Trondheim (196 948) innbyggere), Stjørdalshalsen (13 596), Steinkjer (12 929), Levanger (10 610), Namsos (8 280), Verdalsøra (8 601) og Orkanger (9 085).

Etymologi

Navnet Trøndelag, norrønt Þrǿndalǫg, betydde opprinnelig «trøndernes lovområde». Første ledd er genitiv flertall av folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»), og altså kan oversettes som «de sterke, fruktbare».

Dialekt

Trøndersk, eller trøndsk, dialekt har noen særegne og gjenkjennelige trekk. Den karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser (apokope) i historiske langstavingsord. Trøndersk intonasjon eller tonefall kjennetegnes ved relativ balanse mellom trykktunge og trykklette stavelser, i motsetning til lavtonedialektene på Østlandet og høytonedialektene i Nord-Norge og på Vestlandet.

I dette langstrakte fylket er det flere utpregede dialekter: namdalsdialekt, fosenmål, trondheimsmål, rørosing, innherredsbygg, gauldalsdialekt, orkdaling, snåsisk, dialekten i Sørli (sørlibygg) og andre. Utenfor dagens trøndelagsfylke inkluderer trønderdialektene nordmøring på Nordmøre i Møre og Romsdal, bindaling i Bindal kommune i Nordland fylke, frostviksmål i Strömsunds kommun i Jämtlands län og härjedalsmål i Härjedalens kommun i Jämtlands län. Elgå i Engerdal kommune i Innlandet har tradisjonelt rørosdialekt. Dialekten i Kvikne i Tynset kommune i Innlandet klassifiseres også oftest som trønder.^{[trenger referanse]}

Trøndelags geografi

Namsos (2017)

Trøndelag består av fire geografiske områder:

1. Trondheimsfjorden, med dalene og elvene som sogner til fjorden
2. Namsens nedbørsområde, som delvis tilsvarer det tidligere fogderiet Namdalen
3. Trøndelagskysten og øyene utenfor, fra Trondheimsleia mellom Hemne og Hitra i sør til Vikna og Leka i nord.
4. Fjellbygdene Røros, Oppdal og Rindal, som ligger i henholdsvis Glåmas, Drivas og Surnas nedbørfelt.

I Trøndelag finnes store skogområder og vassdrag. Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva renner alle ut i Trondheimsfjorden. Det største vassdraget, Namsen renner derimot rett ut i Namsenfjorden. Vassdragene har sitt utspring fra de høyereliggende fjellområder, og nedbørfeltene ligger opp mot 900 meter over havet. Elvene faller raskt ned mot lavlandet der de har slake, meandrerende elveløp.

De østlige delene mot svenskegrensen ligger fjellområdene i Sylene, og områdene i sør og vest bærer preg av fjell- og høyereliggende terreng i Trollheimen, Dovrefjell, Gauldalsvidda og Rørosvidda. Det er også større fjellområder på Fosenhalvøya, og mellom Gauldal og Selbu/Tydal er det ganske høye fjell.

Trøndelag er det området i Norge med mest myr, med 10,8 % av arealet som våtmark mot 5,3 % for landet som helhet og 3,8 % for Nordland og Møre og Romsdal fylker. Det finnes store jernrike myrområder i de indre delene av landsdelen. Brede dalfører er spesielt karakteristiske for landsdelen. Disse finnes det flere av, de mektigste i sør er Gauldalen og Orkladalen og i nord Stjørdalen, Verdal, Ogndal, og Namdal. I områdene rundt Trondheimsfjorden fins noen av landets mest fruktbare jordbruksområder. Spesielt halvøya Frosta kan skryte av gunstig klima for jordbruk. Frosta er vel kjent for sin rike potet- og grønnsaksproduksjon.

Fra Røros i sør til Rørvik i nord er det 248 km i luftlinje, og kjøreavstanden mellom de to byene er 470 km.

Diverse fakta

• Største øy: Hitra, 568,7 km² (Hitra)
• Høyeste fjell: Storskrymten, 1985,3 moh (Oppdal, Sunndal i Møre og Romsdal, Lesja i Oppland)
• Største innsjø: Snåsavatnet, 125,73 km² (Snåsa, Steinkjer)
• Lengste elv: Namsen, 230 km (Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Namsos)

Næringsliv

Historisk viktige næringsveier i Trøndelag har vært jordbruk, skogbruk, bergverk og fiskeri. Trøndelag har en betydelig vann- og vindkraftproduksjon som understøtter kraftkrevende industri som Norske Skog Skogn, Holla Metall, Elkem Thamshavn og Washington Mills. Havbruket står for halvparten av Trøndelags eksportverdi; de to største oppdrettsselskapene er SalMar og SinkabergHansen, og det finnes en stor service- og rederinæring. Olje- og gassnæringen er også betydelig med Statoils driftsadministrasjon i Stjørdal og forskningssenter på Rotvoll som største oppdragsgivere. Mye av verkstedindustrien i Trøndelag er rettet mot havbruk og offshore, fremfor alt på Verdalsøra og Orkanger.

Trondheim er et sentrum for høyere utdannelse og huser det største lærestedet på landets største universitet, NTNU, og forskningsstiftelsen SINTEF. Mange teknologibedrifter innen bransjer som IT, olje og gass, mekanisk produksjon og produktutvikling, energi og miljø, helse, martime og marine næringer, og teknisk konsulentvirksomhet har sitt utspring fra disse miljøene, hvorav rundt 170 fortsatt var aktive i Trondheimsregionen i 2018, blant dem Nordic Semiconductor, Autronica, Q-Free, Kongsberg Seatex og Powel. Til sammen var det rundt 750 teknologibedrifter med over 12 000 ansatte i Trondheimsregionen.

Varehandel, med Reitangruppen som største aktør, og offentlig og privat tjenesteyting har stor betydning for sysselsettingen.

Militær aktivitet angår for en stor del Ørland flystasjon og Værnes garnison samt Luftkrigsskolen i Trondheim.

Trøndelag har en verdiskapning på 103 mrd kroner i året (2006), 7,4 % av Norges totale verdiskapning. Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 284 986 kroner, litt under landsgjennomsnittet på 336 667 kroner (2006).

Historie

Kart over fylkene i Trøndelag

I jernalderen var Trøndelag oppdelt i flere fylker, av norrønt «fylki» som har en dobbel betydning, folk og hær. Gjennom lang tid utviklet det seg et rettsfellesskap gjennom sameksistens, men sikkert også kamp. I vikingtiden (ca. 850–1050) var Trøndelag oppdelt i åtte fylker: Skøynafylke, Øynafylke, Verdølafylke, Sparbyggjafylke, Stiordølafylke, Strindafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, som sammen med Nordmørafylke og Namdalen hadde én felles lov – Frostatingsloven og ett felles ting, Frostatinget.

Tingene gav samfunnet et preg av å være statlig med indre landefred – i motsetning til rene ættesamfunn. Da Harald Hårfagre inntok Trøndelag, så var det uten annen kamp enn mord på en stormann, og når Olav Tryggvason fikk drept helten Jarnskjegge fra Ørlandet under «blotet på Mære», så brøt det ikke ut borgerkrig. Imidlertid ble konflikten løst som erstatningssak på tinget. Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på «Loktu/Logtun» på Frosta.

I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838–900) ble Trøndelag kontrollert av ladejarlene. Med sete på Lade i det østlige Trondheim var ladejarlene en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.

Nidarosdomen i Trondheim

Den romersk-katolske perioden

Embetet som erkebiskop i Nidaros ble opprettet i 1154. Han var direkte underlagt paven i Roma (Avignon 1303–1380). Nidaros katedralskole Schola Cathedralis Nidarosiensis ble grunnlagt samtidig i 1153/54.

Fransiskanerne fikk den opprinnelige Olavs-kirken, beliggende utgravd under det gamle rådhuset (Folkebiblioteket).

Det eldste klosteret er "Augustiner" Elgeseter-kloster. Benediktiner-ordenen var imidlertid også tidlig etablert på Nidarholm for munker, derav navnet Munkholmen. Bakke-kloster var nonnekloster for Benediktinerne.

Cistercienser-klosteret Tautra kloster på Frosta, "Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula", klosteret etterfulgte Cistercienser klosteret Munkeby på Levanger.

Nidarosdomen sto ferdig i 1320.

Kalmarunionen; Slesvig-Holstein, Danmark, Norge og Sverige (1397–1523)

Kalmarunionen ble ledet av markgrever innenfor systemet til den tysk-romerske keisermakten. Margrete 1., Erik 1. av Pommern, og Christoffer 1. av Bayern var alle tre markgrever under den tysk-romerske keiseren.

Aslak Bolts jordebok opprettes ca. 1430 etter forbilde fra de Italienske bystater som register med rettslig troverdighet. Det betinget en stat el. som garantist, og det var Erkebispesetet i Nidaros. Derfor var det bla. maktpåliggende å ha aksept for egen mynt.

I 1444 gikk Erkebiskopen mot riksrådets flertall inn for "vinterligge" for Hanseatene i Bergen. Erkebispesetets skatteinntekter fra de nordlige landsdelene ble for en stor del betalt i fisk, og beslutningen medførte sikker inntekt i valuta. Beslutningen var ikke populær fordi Lybeckerne (Hanseatene) var oppfattet som selve arvefienden av oldenburgerne.

Utover 1400-tallet styrkes Danmarks stilling vesentlig og etter 1450 – konsolideres stillingen som den sterkere part i unionen. Den danske konge leder an først i kraft av status som markgreve vasall under den Tysk-Romerske keisermakten.

I 1534 er Steinvikholm slottsfestning på Skatval ferdigbygd. Den brukes som kanselli for riksrådet og etterhvert som tilfluktssted for Erkebiskopen frem til reformasjonen.

Reformasjonen i Trøndelag

Det oppsto en politisk maktkamp hvor adelen, med Inger Ottesdotter Rømer (fru Inger til Østrått) som en av frontfigurene, ble trukket over på kongemaktens side.

I 1537 ble Benediktinerklosteret på Munkholmen (Nidarholm) på direkte ordre fra general Johan Rantzau skutt i filler, av kanonene på de danske krigsskip som inntar Trondheimsfjorden. Dette innledet de videre krigshandlingene som etterhvert driver den katolske kirke ut av Trondheim for godt, og dermed hele landet. Alle klostre blir stengt. Den katolske kirke var nedkjempet, og makten kunne dermed plukkes som en overmoden frukt. Johan Rantzau hadde selv vært tilstede under Riksdagen i Worms og sett Martin Luther forsvare seg mot den tysk-romerske keiserens tiltale, kilde: "Danmark-Norges historie" bind III.

Den siste erkebiskopen, Olav Engelbrektson flyktet landet etter at eksiloppholdet på Steinvikholmen heller ikke ga trygghet lenger. Bispen hadde inntil det siste håpet på militær assistanse fra den tysk-romerske keiseren, men forgjeves.

Trøndelag i Danmark-Norge (1537–1660)

Steinvikholmen brenner i 1542, men blir gjenoppbygd og restaurert som rennessanseslott. Steinvikholmen blir sammen med Erkebispegården oppgradert til residensslott for Kongen og lensherren.

Jemtland og Herjedalen har i likhet med Hålogaland fra gammelt ligget i forbund med Trøndelag. Herjedalen hadde helt siden middelalderen ligget under Nidaros erkebispedømme, og frem til freden i Brømsebro vært en del av Trondhjems len. Jamtland hadde derimot en tid blitt kirkelig underlagt erkebiskopen i Uppsala.

Den Nordiske 7-årskrig (1563–1570) I 1564 under den nordiske syvårskrigen hadde den svenske kongen (Kong Erik XIV) for første gang nådd Trondheim via Jamtland under franskmannen Claude Collart s kommando. Steinvikholmen var under beleiring og svenskene behersket høydedraget over Singsaker ( omtrent der Kristiansten festning er i dag). Felttoget var ikke vellykket og resulterte ikke i noen varig makt. Ved freden i Stettin i 1570 var Jamtland igjen kirkelig underlagt Nidaros.

I 1571 utnevner Fredrik II Ludvik Munk til lensherre over Trøndelag, Jamtland og Herjedalen. Han blir stattholder i 1577, men avsatt etter misnøye fra Trønderske bønder i 1583.

Kalmarkrigen (1611–13) I 1611 hadde riksråd Jens Bjelke iverksatt et felttog mot Jamtland. Felttoget var lite ærerikt for de trønderske styrkene. Troppene var dårlig organisert og det endte med tilbaketrekking.

I 1613 beordret Christian IV at Steinvikholm slott skulle ødelegges.

En ny hærordning ble etablert i 1628. Trondhjemske regiment "De Nordenfjeldske Dragonregimenter", til offiserene ble det importert svenske halvblodshester, øvrige kavaleri ble forsynt med hester fra gårdene."Nordenfjeldske infanteri regiment"

Hannibalfeiden (1643–45) Trønderske soldater fra de Nordenfjeldske Dragonkompagnier inntok Frøsø skanse i 1644, og ble av jamtene mottatt som befriere. Danmark-Norge sin periode som den førende stormakt i Norden gikk mot slutten. Til tross for militær seier ble Jamtland og Herjedalen sammen med Halland, Gotland og Øsel avgitt til Sverige i 1645 ved freden i Brømsebro.

Røros kobberverk ble etablert i 1644, året etter ble Røros grenseby (se ovenfor under freden i Brømsebro).

Bjelke/Krabbefeiden 1657–1660 Trønderske soldater erobret på nytt Jamtland og Herjedalen i 1657. Erobringen resulterte ikke i noen varig makt på tross av militære seire.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Nordmøre, Romsdal og Bohuslän som en følge av freden i Roskilde. Gjenerobringen av Trondhjems len fant sted i 1660, og freden i København stadfestet at regionen igjen var en del av Danmark-Norge.

En skal da huske at 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen hadde blitt tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.

Kong Karl X Gustav hadde fryktet at trønderne skulle lykkes i å mobilisere mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i tankegangen om "splitt og hersk".

Et betydelig antall trønderske soldater tjenestegjorde allerede før freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, som resultat av den svenske tvangsvervingen var et betydelig innhogg i den mannlige delen av befolkningen i landsdelen. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; mange av gårdene hadde ikke nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.

Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet.

En annen direkte effekt av at Trøndelag og Trondheim stadig var utsatt for krigshandlinger var minsket handel over Trondheim, og økt handel over Bergen. Fredrik III tok grep om handelspolitikken, og hanseatene fikk handelsforbud nord for Bergen. Kongemakten tok hånd om norgeshandelen og skatteinntektene herfra, og en betydelig andel ble igjen lagt over de Trondhjemske handelshus.

Skjønt det svenske styret var kortvarig (1658–1660), skulle det vise seg å ha stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. Det svenske styret hadde av flere grunner blitt oppfattet som ugunstig, bl.a. av en vesentlig skatteøkning. Okkupasjonen og gjenerobringen (1660) ble derfor også en slags svenneprøve på Trøndernes "nasjonale sinnelag" – dansk eller svensk.

Samme år som de Nordenfjeldske Dragonregimenter gjenerobret Trøndelag under Jørgen Bjelkes kommando, så gjorde Fredrik III statskupp og innførte kongelig enevelde.

Misnøyen med det svenskestyret i Trøndelag ble ved politisk kløkt utnyttet av Fredrik III, som forsto at trøndernes sinnelag var kritisk i forhold til konserveringen av den norske delen av den eneveldige unionsstaten.

Ove Bjelke deltok i kongehyllingen av Fredrik III i 1661. Begivenheten som er den andre i rekken, fant sted på nyutbygde Akershus festning.

Trøndelag i den eneveldige unionsstaten 1660–1814

I siste halvdel av 1600-tallet var det stor innvandring til Trøndelag, hovedsakelig fra Slesvig-Holsten. Innvandrerne rekrutterte gjerne handelsstanden i byene, men også til befolkning på bygda. En annen innvandring som skjedde omtrent samtidig var importert arbeidskraft til den tiltakende gruveindustrien i Trøndelag.

Sommeren 1718 hadde kong Carl XII lykkes med å sette opp en helt ny og angrepsklar hærstyrke bestående av styrker fra Viborg, Tavastehus, Åland, Norrbotten samt de Norrlandske og Jamtlandske regimenter; 7000 kavaleri og 3000 infanteri, til sammen 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldts ledelse. Felttoget startet i Duved 21. august 1718, målet var å innta Trondheim i løpet av seks uker. Angrepet endte i et tilbaketog for svenskene hvor ca. 3 000 soldater døde i Tydalsfjellene.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760, først under navnet "det Throndhiemske selskab"

Trøndelag ble i 1804 delt opp i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems amt.

Kultur

Adresseavisen utkommer i Trondheim, og er landets eldste dagsavis.

Fylket har to offentlige teaterhus, Trøndelag Teater i Trondheim og Turnéteatret i Trøndelag med base i Verdal. Andre teaterhus er Teaterhuset Avant Garden i Trondheim.

Studentersamfundet i Trondheim arrangerer kulturfestivalen UKA annethvert år ifra året 1917.

Olavsfestdagene i Trondheim og Norsk revyfestival på Høylandet er blant fylkets største kulturfestivaler.

Fylket er kjent for friluftsteatre eller spel med historiske motiv. Det mest kjente spelet er Spelet om Heilag Olav som framføres på Stiklestad hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager. Andre friluftsspel er Korsvikaspelet som omhandler dramaet rundt Olav Tryggvasons ankomst og Håkon jarls død på Rimol. Olav Engelbrektsson er en friluftsopera-forestilling som spilles hvert år på Steinvikholmen og handler om dramatikken under reformasjonen. Elden som spilles på Røros handler om Karolinernes dødsmarsj i Trøndelag.

Mat og drikke

Sodd er ofte blitt kalt "nasjonalretten" i Trøndelag, og er en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og kjøtterninger. Til tilbehør serveres gjerne skjenning eller annet flatbrød og ingefærøl.

Musikk

Musikalske tradisjoner står sterkt i Trøndelag, og landsdelen kan skilte med en rekke kjente utøvere av både folkemusikk, rock, klassisk musikk, pop og jazzmusikk. Folkemusikktradisjonen kjennetegnes ved at musikken fra Trøndelag er litt mindre sentimental enn i andre deler av Norge. svært mange av Norges jazzmusikere er fostret på den verdenskjente jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim, og regionen har et unikt klassisk musikkmiljø som evner å samarbeide på tvers av sjangere.

Mest kjent er nok likevel trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk eller normalnorsk.

Kjente pop og rockeartister fra Trøndelag inkluderer:

• Gerd og Otto
• Sven Nyhus Spellmann fra Røros
• Asmund Bjørken Spellmann og jazzmusiker fra Verdal
• Arnsteins gammeldansorkester fra Selbu.
• Stein Ingebrigtsen – pop/rock artist fra Namsos
• Prudence - tidlig rockeband fra Namsos som var forbilder for mange av de senere norske rockeartistene.
• Hans Rotmo og Vømmøl Spellmannslag.
• Åge Aleksandersen – sanger i Prudence som ble langt mer kjent for sin solokarriere.
• Terje Tysland – gitarist i Prudence, som fulgte Åge Aleksandersens eksempel
• Knutsen & Ludvigsen
• The Kids – band som med Dag Ingebrigtsen i front toppet alle norske lister med «Forelska i Lærer'n» høsten 1980.
• TNT – Heavy rock-band fra Trondheim
• Stage Dolls Heavy rock band
• D.D.E. – Namsosgruppe og Norges mestselgende band nasjonalt sett.
• Ida Jenshus -Folkrock/countryartist fra Steinkjer
• Chand Torsvik – Trønderrocker fra Namsos
• DumDum Boys – rockeband fra Trondheim
• Tre Små Kinesere Trondheims-band med Ulf Risnes som frontfigur.
• Motorpsycho – Trondheimsband som også er kjent internasjonalt.
• Askil Holm – Namsosmusiker med band- og solokarr]]iere.
• JohnDoe – band med fotfeste i Trondheim.
• Paul Okkenhaug – komponist i fra Levanger
• Gåte, som rocket opp gammel norsk folkemusikk
• Astrid Smeplass - popartist fra Rennebu.

Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock, Frøyafestivalen og Steinkjerfestivalen.

Det er også i Trøndelag det som sannsynligvis er verdens lengstlevende pop- og rock konkurranse arrangeres, Trøndersk mesterskap i pop og rock. Arrangementet har blitt holdt uavbrutt siden 1962, og feiret 50-årsjubileum i 2011.

I 2010 åpnet det nasjonale senteret for pop og rock, Rockheim på Brattøra i Trondheim. Det finnes også et trønderrockmuseum ved Rock City i Namsos.

Kjente trønderske klassiske utøvere og komponister inkluderer:

• Luftforsvarets musikkorps
• Trondheim Symfoniorkester
• TrondheimSolistene
• Arve Tellefsen
• Nidarosdomens Guttekor

Transport

• Størenbanen åpnet i 1864 mellom Trondheim og Støren og var første jernbanestrekning i Trøndelag
• Rørosbanen åpnet i 1877 og var Norges første stamjernbanestrekning.
• Meråkerbanen åpnet i 1881, mellom Trondheim og Storlien med videre forbindelse til Östersund og Stockholm.
• Thamshavnbanen åpnet 1908 mellom Thamshavn på Orkanger og Løkken Verk i Meldal. Den var Norges første elektriske jenbane. Persontrafikken ble nedlagt i 1963, kistransporten fra gruvene på Løkken i 1974, siden 1983 museumsjernbane.
• Dovrebanen åpnet i 1921, og ble alternativ stambane mellom Trondheim og Oslo. (elektrifisert i 1970)
• Nordlandsbanen fra Hell til Bodø, åpnet etappevis og var ferdig til Bodø i 1962.
• Namsosbanen, fra Grong til Namsos, nedlagt.
• Lokaltog mellom Trondheim, Trondheim lufthavn, Værnes og Steinkjer går hver time.
• Hovedflyplassen i Trøndelag er Trondheim lufthavn, Værnes, en internasjonal lufthavn lokalisert i Stjørdal kommune.
• Regionale flyplasser finnes i Namsos, Røros, Rørvik og Ørland.
• Ferge to steder over Trondheimsfjorden fra Flakk til Rørvik og fra Valset til Brekstad.
• Kystekspressen Trondheim – Kristiansund.
• Hurtigruten stopper i Trondheim og Rørvik.
• E6 går fra sør til nord i regionen, og passerer gjennom de fleste større byene.
• E14 starter i Stjørdal og går til Sundsvall i Sverige.
• E39 starter sør for Trondheim og går sørvest til Møre og Romsdal.
• Fylkesvei 17 starter nord for Steinkjer og går langs kysten nordover til Bodø.
• Riksvei 3 sørover gjennom Østerdalen starter i Rennebu.

Politikk

Myndigheter

Trøndelag fylkeskommune har sete i Steinkjer, der rådmannsfunksjonen er lagt. Ordførerfunksjonen er lagt til Trondheim.

Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiske organ. Etter valget i 2019 vil fylkestinget bestå av 59 medlemmer.

Fylkeskommunens administrative ledelse består av fylkesdirektør og syv fylkesdirektører som styrer hver sine fagfelt:

• Organisasjon, eiendom og tannhelse
• Utdanning
• Kultur og folkehelse
• Plan, næring og kulturminner
• Samferdsel
• Veg
• Økonomi og digitalisering

Stortingsvalg 2021

Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Trøndelag:

Parti	Stemmetall	%
Arbeiderpartiet	83 351	30,9
Senterpartiet	51 270	19,0
Høyre	39 958	14,8
Fremskrittspartiet	22 796	8,4
Sosialistisk Venstreparti	22 024	8,2
Rødt	13 887	5,1
Miljøpartiet De Grønne	10 692	4,0
Venstre	9 992	3,7
Kristelig Folkeparti	5 937	2,2
Pensjonistpartiet	3 994	1,5
Demokratene	2 477	0,9
Andre partier	3 502	1,3
Blanke stemmer	1 602	-
Valgdeltagelse	271 482	78,0
Antall med stemmerett	348 238	-

Stortingsvalget 2017

Utdypende artikkel: stortingsvalget 2017

Ved stortingsvalget 2017 var det 334 024 stemmeberettigede velgere i Trøndelag, som utgjorde 8,9 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 261 846 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,4 %. Det ble avgitt 260 214 godkjente stemmer, 1 632 blanke stemmer og 546 stemmer som ble forkastet. Arbeiderpartiet fikk flest stemmer i 2017 med 33,2 %, mens Høyre fikk 18,9 %.

Stortingsvalget 2013

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke	Rødgrønne			Borgerlige				Andre		Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	KrF	V
Nord-Trøndelag	41,9%	16,7%	3,4%	14,5%	12,9%	3,5%	4,1%	2,9%		62,0%	35,0%	+27,0
Sør-Trøndelag	36,7%	6,5%	5,7%	22,2%	13,6%	3,7%	5,4%	6,2%		48,9%	44,9%	+4,0
Trøndelag	38,3%	9,6%	5,0%	19,9%	13,4%	3,7%	5,0%	5,2%	52,9%	42,0%	+10,9
Norge	30,8%	5,5%	4,1%	26,8%	16,3%	5,6%	5,2%	5,7%	40,4%	53,9%	+13,5

Trøndelags 15 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke	Rødgrønne			Borgerlige				Andre		Ap+Sp+SV	H+FrP+KrF+V	Ledelse
	Ap	Sp	SV	H	FrP	KrF	V
Nord-Trøndelag	2	1	0	1	0	0	1	0		3	2	+1
Sør-Trøndelag	4	1	1	2	2	0	0	0		6	4	+2
Trøndelag	6	2	1	3	2	0	1	0	9	6	+3

Lokalpolitikk

• Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 68,5 % av innbyggerne i Trøndelag i en kommune med ordfører fra Arbeiderpartiet (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
• Sør-Trøndelag fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
• Nord-Trøndelag fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, og har en parlamentaristisk styringsform.

Sammenslåing av fylkene

27. april 2016 vedtok de to fylkestingene å søke om å slå de to fylkene Nord- og Sør-Trøndelag sammen til ett fylke. Dette ble enstemmig vedtatt av Stortinget 8. juni 2016. Trøndelag fylke ble etablert 1. januar 2018 og er Norges tredje største i areal og femte største i antall innbyggere.

De 78 representantene som i 2015 ble innvalgt i de to fylkestingene ble automatisk overført til det nye fylkestinget fra januar 2018. Fra og med fylkestingsvalget i 2019 velges kun 59 medlemmer inn i fylkestinget.

Rindal kommune ble overført fra Møre og Romsdal til Trøndelag i 2019, og i 2020 ble Halsa kommune overført fra samme fylke til Trøndelag, og inngår i nye Heim kommune.

Distrikter i Trøndelag

Se også: Distrikter i Norge

• Namdalen
• Fosen
• Innherred
• Stjørdalen
• Trondheimsregionen
• Gauldalen
• Orkdalsregionen

Byer og tettsteder

Se også: Tettsteder i Trøndelag

Trondheim

Røros

Melhus (2012)

Tettsteder i Trøndelag

Nedenfor angis de 21 tettstedene i Trøndelag med flere enn 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023(kommune i parentes):

• Trondheim – 196 948 (Trondheim)
• Stjørdalshalsen – 13 596 (Stjørdal)
• Steinkjer – 12 929 (Steinkjer)
• Levanger – 10 610 (Levanger)
• Orkanger/Fannrem – 9 085 (Orkland)
• Verdalsøra – 8 601 (Verdal)
• Namsos – 8 280 (Namsos)
• Malvik – 7 394 (Malvik 6 605, Trondheim 789)
• Melhus – 7 088 (Melhus)
• Hommelvik – 5 824 (Malvik)
• Oppdal – 4 564 (Oppdal)
• Røros – 3 854 (Røros)
• Klæbu – 3 516 (Trondheim)
• Rørvik – 3 651 (Nærøysund)
• Buvika/Ilhaugen – 3 195 (Skaun)
• Kyrksæterøra – 2 523 (Heim)
• Brekstad – 2 391 (Ørland)
• Støren – 2 305 (Midtre Gauldal)
• Skogn – 1 952 (Levanger)
• Straumen – 1 821 (Inderøy)
• Kolvereid – 1 788 (Nærøysund)

Byer i Trøndelag

Disse 10 stedene har bystatus, Røros har valgt å presentere seg som bergstad.

• Trondheim (Trondheim)
• Steinkjer (Steinkjer)
• Stjørdalshalsen (Stjørdal)
• Levanger (Levanger)
• Namsos (Namsos)
• Verdalsøra (Verdal)
• Orkanger (Orkland)
• Rørvik (Nærøysund)
• Brekstad (Ørland)
• Kolvereid (Nærøysund)

Kommuner i Trøndelag

Den 1. januar 2020 ble antall kommuner i Trøndelag redusert fra 48 til 38. De er:

Nr.	Kart	Navn	Adm.senter	Folketall	Flatemål km²	Målform	Valgdistrikt	Distrikt
5001	Trondheim kommune	Trondheim  Trondheim	Trondheim	214 565	528,62	Nøytral	Sør-Trøndelag	Trondheimsregionen
5006	Steinkjer kommune	Steinkjer  Steinkjer	Steinkjer	24 032	2 122,06	Nøytral	Nord-Trøndelag	Innherred
5007	Namsos kommune	Namsos  Namsos	Namsos	15 083	2 132,63	Nøytral		Namdalen
5014	Frøya kommune	Frøya (kommune)  Frøya	Sistranda	5 453	241,18	Bokmål	Sør-Trøndelag	Orkdalsregionen
5020	Osen kommune	Osen  Osen	Steinsdalen	898	387,33	Bokmål		Fosen
5021	Oppdal kommune	Oppdal  Oppdal	Oppdal	7 389	2 274,41	Nøytral		Orkdalsregionen
5022	Rennebu kommune	Rennebu  Rennebu	Berkåk	2 484	947,93	Nøytral		Orkdalsregionen
5025	Røros kommune	Røros  Røros	Røros	5 685	1 956,39	Nøytral		Gauldalen
5026	Holtålen kommune	Holtålen  Holtålen	Ålen	2 035	1 209,58	Nøytral		Gauldalen
5027	Midtre Gauldal kommune	Midtre Gauldal  Midtre Gauldal	Støren	6 140	1 860,56	Bokmål		Gauldalen
5028	Melhus kommune	Melhus  Melhus	Melhus	17 560	694,64	Nøytral		Gauldalen
5029	Skaun kommune	Skaun  Skaun	Børsa	8 484	224,15	Nøytral		Trondheimsregionen
5031	Malvik kommune	Malvik  Malvik	Hommelvik	14 783	168,55	Bokmål		Stjørdalen
5032	Selbu kommune	Selbu  Selbu	Mebond	4 216	1 234,87	Nøytral		Stjørdalen
5033	Tydal kommune	Tydal  Tydal	Tydal	773	1 329,12	Bokmål		Stjørdalen
5034	Meråker kommune	Meråker  Meråker	Midtbygda	2 454	1 273,59	Bokmål	Nord-Trøndelag	Stjørdalen
5035	Stjørdal kommune	Stjørdal  Stjørdal	Stjørdalshalsen	24 717	937,96	Nøytral		Stjørdalen
5036	Frosta kommune	Frosta  Frosta	Frosta	2 645	76,34	Nøytral		Stjørdalen
5037	Levanger kommune	Levanger  Levanger	Levanger	20 574	645,56	Nøytral		Innherred
5038	Verdal kommune	Verdal  Verdal	Verdalsøra	15 193	1 547,65	Nøytral		Innherred
5041	Snåsa kommune	Snåsa  Snåsa	Snåsa	2 114	2 342,83	Nøytral		Innherred
5042	Lierne kommune	Lierne  Lierne	Nordli	1 301	2 961,58	Nøytral		Namdalen
5043	Røyrvik kommune	Røyrvik  Røyrvik	Røyrvik	423	1 584,77	Nøytral		Namdalen
5044	Namsskogan kommune	Namsskogan  Namsskogan	Namsskogan	810	1 417,13	Nøytral		Namdalen
5045	Grong kommune	Grong  Grong	Grong	2 322	1 136,21	Nøytral		Namdalen
5046	Høylandet kommune	Høylandet  Høylandet	Høylandet	1 222	754,40	Nøytral		Namdalen
5047	Overhalla kommune	Overhalla  Overhalla	Ranemsletta	3 924	729,78	Nøytral		Namdalen
5049	Flatanger kommune	Flatanger  Flatanger	Lauvsnes	1 116	459,29	Nøytral		Namdalen
5052	Leka kommune	Leka  Leka	Leknes	604	109,47	Nøytral		Namdalen
5053	Inderøy kommune	Inderøy  Inderøy	Straumen	6 938	379,62	Nøytral		Innherred
5054	Indre Fosen kommune	Indre Fosen  Indre Fosen	Årnset	10 023	1 095,98	Nøytral	Sør-Trøndelag	Fosen
5055	Heim kommune	Heim  Heim	Kyrksæterøra	6 093	1 024,58	Nøytral		Orkdalsregionen
5056	Hitra kommune	Hitra  Hitra	Fillan	5 323	755,89	Nøytral		Orkdalsregionen
5057	Ørland kommune	Ørland  Ørland	Bjugn	10 522	457,29	Bokmål		Fosen
5058	Åfjord kommune	Åfjord  Åfjord	Årnes	4 339	1 330,34	Nøytral		Fosen
5059	Orkland kommune	Orkland  Orkland	Orkanger	18 793	1 906,26	Nøytral		Orkdalsregionen
5060	Nærøysund kommune	Nærøysund  Nærøysund	Kolvereid og Rørvik	9 968	1 346,16	Nøytral	Nord-Trøndelag	Namdalen
5061	Rindal kommune	Rindal  Rindal	Rindal	1 958	631,84	Nøytral	Sør-Trøndelag	Orkdalsregionen
50	Trøndelag	Trøndelag  Trøndelag	Steinkjer	482 956	41 254,50	Nøytral	Nord-/Sør-Trøndelag	Trøndelag

Se også

• Nordenfjells
• Midt-Norge

Litteratur

• Jørn Sandnes (1971). Ødetid og gjenreisning : Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600. Universitetsforlaget. 
• Per Sveaas Andersen (1977). Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121. 
• Olav Skevik (1997). Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune. ISBN 8291316287. 
• Harald A. Nissen (2000). Trøndelagsbibliografien : Oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng. Trondheim og Steinkjer: Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. 

• Olaf Kortner, Preben Munthe og Egil Tveterås (1980). Norge. Styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m. Kunnskapsforl. ISBN 8257301558. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Trøndelag hos Wikivoyage