Snåsavatnet
| Snåsavatnet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Steinkjer, Snåsa | ||
| Areal | 125,73 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 22,43–21,03 moh. [1] | ||
| Magasinvolum | 165 mill. m³[1] | ||
| Dybde | 121 m (maks)[2] 46 m (snitt)[2] | ||
| Volum | 5,5 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 1 434,24 km²[2] | ||
| Vassdrag | Steinkjervassdraget[3] | ||
| Tilløp | Langhåmmårelva (Semselva), Nødalselva, Bøla, Borgelva, Strindelva, Heimsjøbekken, Jørstadelva, Grana, Bruvollelva, Leiråa | ||
| Utløp | Byaelva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 33V 369198 7128356 | ||
 Snåsavatnet 64°11′N 12°00′Ø | |||
Snåsavatnet (sørsamisk: Snåasenjaevrie) er en innsjø i Steinkjer og Snåsa kommuner i Trøndelag. Med et areal på 125,73 km² er den Norges sjette største innsjø og den største i Trøndelag.[4] Den har utløp i vest via Fossemvatnet og Reinsvatnet til Byaelva som igjen blir til Steinkjerelva som renner gjennom Steinkjer by til Beitstadfjorden som er innerste del av Trondheimsfjorden.
Snåsavatnet er 42 km langt og har største bredde 5 km. Overflaten er 22 m.o.h. og største dybde er 121 meter (99 meter under havets overflate). Det har et volum på 5,5 km3 og får tilsig fra et areal på 1418 km2. Vannet har med middelvannføring på 52 m3/s en teoretisk oppholdstid på 3,3 år i innsjøen. Snåsavatnet ble regulert første gang i 1768 og senere i 1910.[3] Snåsavatnet er regnet som et meget godt fiskevann med ørret, røye og lake. Fangstrekorden på ørret skal være på 12,7 kilo fra 1988.
Fra 1871 og frem til jernbanen kom til Snåsa i 1926 ble Snåsavatnet brukt som transportåre av en rekke dampbåter der båten Bonden var den største. Bonden ble hugget opp i Snåsa etter at driften ble innstilt. I 1992 kom Bonden 2 i drift som charterbåt på Snåsavatnet. Driften gikk bare noen år, og etter mange år i opplag på Sunnan ble båten hugget opp.
Kraftproduksjon
[rediger | rediger kilde]Det er flere vannkraftverk rundt Snåsavatnet og i elver som fører til Snåsavatnet: Gravbrøtfoss, Storåselva, Mela, Bruvollelva, Strindmoelva, Skogelva og Tverråa kraftverk. Bogna kraftverk ligger ved Snåsavatnet og får vann overført fra kraftmagasinet Bangsjøan, det vil si vann som fra naturens side har avløp mot Namsenfjorden, men som etter kraftutbygging får avløp til Trondheimsfjorden via Snåsavassdraget. Sundfossen kraftverk ligger etter utløpet av Snåsavatnet mot Fossemvatnet. Lenger nede i vassdraget ligger Byafossen kraftverk.
Sjøormen i Snåsavatnet
[rediger | rediger kilde]Historikeren Gerhard Schøning beskrev en sjøorm i Snåsavatnet i sin reisebeskrivelse fra 1770-årene. Sokneprest Svend Busch Brun beskrev sjøormen i Om Sneaasen fra 1817. I 1991 ble sjøormen midlertidig vernet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I 2007 ble sjøormen etter en navnekonkurranse gitt navnet Kudulla etter det gamle navnet Kudulen som var brukt om Snåsavatnet.[5]
Snåsavatnet Rundt
[rediger | rediger kilde]
Siden 2007 har sykkelrittet Snåsavatnet Rundt vært arrangert. Det hadde i august 2016 tre løyper på 7 km, 30 km og 117 km. Arrangør har vært Følling IL og Steinkjer CK.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Liste over innsjøer i Skandinavia
- Helleristningen Bølareinen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juli 2015
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juli 2015
- ^ a b Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963.
- ^ «Daabsprotokol – av 19de juni 2007 - NTFK». Arkivert fra originalen 30. oktober 2016. Besøkt 29. oktober 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Snåsavatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dybdekart over Snåsavatnet, NVE 1970
