Altaj (fjellkjede)

Altai, russisk: Алтай; mongolsk:Алтай, er en fjellkjede i Sentral-Asia, i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan. De store elvene Irtysj, Ob og Jenisei har sine kilder her. Altaifjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de tyrkiske folkeslag. I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor den går over i Sajanfjellene mot øst). Herfra strekker den seg sørøstover til rundt 45° N 99° Ø , hvor den gradvis blir lavere og går over i Gobiørkenens høyplatå.

Navnet Altai på tyrkisk: Alytau eller Altay betyr Al (gull), tau (fjell), og på mongolsk Алтайн нуруу (Altain nuruu): Gullfjellene. Den foreslåtte altaiske språkfamilie har hentet sitt navn fra fjellkjeden.

Geologi

Det sibirske Altai utgjør den nordligste regionen som er påvirket av den tektoniske kollisjonen mellom India og Asia. Massive forkastningssystemer løper gjennom området. Fjellene består hovedsakelig av granitter og metamorfe bergarter.

• 
  Belukha-toppen i Altai
• 
  Kutsjerladalen i Altai
• 
  Altaifjellene (Kutsjerlasjøen)
• 
  Kutsjerlasjøen i Altai

Se også

• Altaiske språk
• Samojedere

Eksterne lenker

• Altai-Prosjektet ved Dresden Tekniske Universitet - Kartografisk Institutt
• 24-days in Altai – En reiseskildring fra sør i Altai.
• UNESCO's evaluering av Altai (PDF-fil)