Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasin
	Nomenklatur
	Gallinago gallinago; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	enkeltbekkasin
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Vade-, måse- og alkefugler
Familie	Snipefugler
Slekt	Gallinago
	Økologi
Habitat:	i nærheten av vann
Utbredelse:	Europa, Russland, Canada og USA

Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) er en mellomstor vadefugl med et langt nebb. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl. Den er omtrent 25–27 cm lang og ca. 110 g tung. Fjærdrakten har 4 lyse lengdestriper på ryggsiden og er brunspraglet. Enkeltbekkasinen har ren og hvit buk og stjerten er nesten uten hvitt, hvilket gjør at den skiller seg fra dobbeltbekkasinen, som den ellers er svært lik.

Hvis du skremmer en enkeltbekkasin hører du et hêst «tschær» i dét den flyr av sted. Oppflukten skiller seg også fra dobbeltbekkasinens. Mens dobbeltbekkasinen flyr rett frem, flyr enkeltbekkasinen i en helt tilfeldig retning. De fleste kjenner igjen denne fuglen med hannens fluktspill i hekkesesongen. Når fuglen skal markere området sitt, vibrerer den med de ytre stjertfjærene i tillegg til at den avgir en mekrende lyd. Når enkeltbekkasinen markerer området sitt, sier en at den «mekregauker». Lyden har gitt opphav til en rekke dialektale navn som hømmerhest, mækkergauk, rossegauk, rævagauk og jimmegauk.^[1]

Utbredelse

Enkeltbekkasinen er en av de vanligste trekkfuglene som kan sees fra kysten og helt opp til de mellomalpine områdene. Den er spesielt knyttet til åpne og fuktige områder, men liker seg også godt i åpen skog.

Forplanting

Hannen er på hekkeplassene ganske tidlig på våren og forsvarer området sitt overfor andre hanner. Redet er lagt i en enkel grop i bakken, og er laget av strå og blader. Høna legger 4 egg i mai–juni som ruges i 18–20 døgn. Ungene forlater redet rett etter klekkingen. Foreldrene fordeler ungene mellom seg, og de første dagene fôrer foreldrene dem. Kyllingene er flyvedyktige etter 20 dager.

Føde

Enkeltbekkasinen livnærer seg først og fremst på mark, men tar også insekter og andre smådyr. Den spiser også en del frø.

Overvintring

Enkeltbekkasiner i Norge overvintrer spesielt på De britiske øyer og i Frankrike/Portugal. Hvis det er milde vintre i Norge, kan den overvintre på kysten i de sørlige delene. Enkeltbekkasinen er tilbake allerede i mars/april. Lenger nord og i fjellområdene er den vanligvis ikke tilbake på området sitt før like før høna legger egg i slutten av mai.

Referanser

^ Larsen, J.O. (15. februar 2016). «Lokale fuglenavn forsvinner: Har du hørt om rævagauken?». NRK.no. Besøkt 16. februar 2016.

Eksterne lenker

(en) enkeltbekkasin – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) enkeltbekkasin i Encyclopedia of Life
(en) enkeltbekkasin i Global Biodiversity Information Facility
(no) enkeltbekkasin hos Artsdatabanken
(sv) enkeltbekkasin hos Dyntaxa
(en) enkeltbekkasin hos Fauna Europaea
(en) enkeltbekkasin hos Fossilworks
(en) enkeltbekkasin hos ITIS
(en) enkeltbekkasin hos NCBI
(en) Kategori:Gallinago gallinago – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Gallinago gallinago – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Norsk ornitologisk forening

[1] Larsen, J.O. (15. februar 2016). «Lokale fuglenavn forsvinner: Har du hørt om rævagauken?». NRK.no. Besøkt 16. februar 2016.

[1]