Rektor ved Universitetet i Oslo

Før utbyggingen på Blindern hadde rektor kontor i Domus Academica (Urbygningen) ved Karl Johans gate 47

Inngangen til det gamle kontoret og kollegieværelset. Rommene er i dag møterom og museum.

Rektor ved Universitetet i Oslo er universitetets fremste akademiske verv og innehaveren har det øverste ansvaret for å lede universitetets virksomhet og representere universitetet. Universitetssamfunnet velger rektor sammen med stedfortreder, prorektor.

Rektorembedet ble innført ved Det Kongelige Frederiks Universitet (universitetets navn til 1939) i 1907, og erstattet det tidligere vervet som formann for Det akademiske kollegium. Rektor er ex officio leder for universitetsstyret (til 2003 kalt Det akademiske kollegium). Rektor og rektors stedfortreder, prorektor, velges blant de vitenskapelig ansatte (etter konvensjon professorene) av hele universitetssamfunnet, for en periode på fire år og med mulighet for gjenvalg til samme verv én gang. Opprinnelig hadde bare professorene stemmerett og frem til 1989 var det også bare universitetets professorer som var valgbare som rektor og prorektor; senere fikk dosenter stemmerett i 1939, andre vitenskapelig ansatte og studenter stemmerett i 1955 og teknisk-administrativt ansatte stemmerett i 1975. Stemmene vektes forskjellig avhengig av hvilken gruppe man tilhører, med tyngst vekt for de vitenskapelig ansattes stemmer (53 %), fulgt av studentenes stemmer (25 %) og de teknisk-administrativt ansattes stemmer (22 %). Tradisjonelt har prorektor ansvaret for forskning i universitetsledelsen og deltar i stedet for rektor i representative sammenhenger og beslutningsorganer når rektor ikke er tilgjengelig, mens rektor har det helhetlige lederansvaret og de viktigste representative oppgavene.

Rektoratet består i tillegg til rektor og prorektor av en eller flere viserektorer, som i motsetning til rektor og prorektor ikke er valgt, men utnevnt av rektor til å bistå rektor og prorektor i ledelsen av universitetet. Viserektorer sorterer under rektor og prorektor, og kan gis ansvar for bestemte saksområder, og kan i motsetning til rektor og prorektor utnevnes og avsettes når som helst i rektors og prorektors valgperiode.

Ved valget i 2017 ble professor Svein Stølen valgt til rektor og professor Gro Bjørnerud Mo valgt til prorektor for valgperioden 2017–2021. Professor Åse Gornitzka og professor Per Morten Sandset ble utnevnt til viserektorer 1. august 2017. I 2021 ble sittende rektor Svein Stølen gjenvalgt for perioden 2021–2025 uten motkandidater. Professor Åse Gornitzka ble valgt til prorektor, og professor Per Morten Sandset, professor Bjørn Stensaker og professor Mette Halskov Hansen ble utnevnt til viserektorer.

Historie

Frem til fundas for Det Kongelige Frederiks Universitet ble vedtatt av Stortinget og fikk kongens sanksjon, ble universitetets indre organisasjon fastlagt gjennom midlertidige beslutninger, dels etter planene som var lagt frem for det nye norske universitet av en kommisjon i 1812, og dels gjennom særlige kongelige resolusjoner.

I 1813 ble Det akademiske kollegium opprettet som universitetets øverste organ, bestående av alle professorene. Ifølge kongelig resolusjon av 24. september 1816 skulle kollegiet bestå av de eldste professorer fra hvert av de fire fakultetene, med en fra det teologiske, det juridiske og det medisinske og tre fra det filosofiske fakultet.

Kronprins Oscar, universitetets nominelle kansler fra 1824 til 1844

Fra 1814 utnevnte Kongen en kansler og en prokansler ved universitetet. Kansleren skulle være bindeledd mellom universitetet og regjeringen og føre tilsyn med universitetet på kongens vegne. De første kanslere var de svenske stattholdere i Norge. De kom i praksis ikke til å spille noen aktiv rolle i forhold til universitetet. Prokansleren fikk derimot en viktig og aktiv rolle, særlig gjennom at prokansleren møtte i og ledet Det akademiske kollegium.

Grev Herman Wedel-Jarlsberg, universitetets prokansler fra 1828 til 1840

Etter at Stortinget helt siden 1816 flere ganger hadde vedtatt en universitetslov, ble Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania omsider sanksjonert av Kongen i 1824. Universitetsloven opprettholdt kansler- og prokanslerembedet, og fastsatte at prokansleren skulle være kanslerens stedfortreder og formann for Det akademiske kollegium. I praksis fikk denne siste bestemmelsen ingen betydning. Fra 1824 var kronprins Oscar universitetskansler – etter mønster fra Sverige, hvor tronfølgeren gjerne var kansler for universitetene i Uppsala og Lund. I Norge ble kronprinsens kanslerfunksjon rent seremoniell. Siden kronprinsen ikke kunne fylle kanslerembedets daglige funksjoner, kom prokansleren til å fungere som kansler. På denne måten ble det ikke aktuelt for prokansleren å føre formannskapet i Det akademiske kollegium. I stedet gikk det på omgang mellom dekanene å fungere som prokansler og ha forsete i kollegiet.

Embedet som kansler var noe omstridt i Norge, og enkelte mente det var grunnlovsstridig at kronprinsen og stattholderen skulle ha sivile embeder i landet.

Kansler- og prokanslerembedet ble avskaffet gjennom Lov indeholdende Forandringer i og Tillæg til Fundatsen for det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania av 17. september 1845. I stedet valgte kollegiet fra 1845 hvert år en formann fra sin egen midte.

Det hadde helt siden 1840-tallet vært ytret ønske om innføring av et rektorembede, med en rektor som satt for en noe lengre periode og hadde en mer selvstendig myndighet.

Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne, universitetets andre rektor

Rektoratet ble innført ved universitetet ved Lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907. Rektor ble valgt av et «almindeligt professormøde» (alle universitetets professorer) for tre år om gangen. Dosentene fikk stemmerett i rektorvalget fra 1939.

I 1957 ble embedet som prorektor, dvs. rektors stedfortreder, fast innført. Prorektor skulle deretter velges på samme måte som rektor. Rektor og prorektor velges samlet, men har hvert sitt valgte verv og ingen av dem kan avsettes. Dersom rektor eller prorektor trekker seg under perioden de er valgt for, skal det avholdes nyvalg på både rektor og prorektor i henhold til valgreglementet. Embedet som prorektor hadde eksistert en gang tidligere, da Adolf Hoel var prorektor 1941–1943. I 2006 ble i tillegg stillingen som viserektor innført. Viserektor er i motsetning til rektor og prorektor ikke valgt, men utnevnt av rektor, og er ikke rektors stedfortreder. Det kan være flere viserektorer samtidig. Viserektorer bistår rektor og prorektor i ledelsen av universitetet, men har ikke et selvstendig verv og kan i motsetning til rektor og prorektor inn- eller avsettes når som helst.

Gjennom universitetsloven av 1955 fikk det øvrige vitenskapelige personalet og studentene stemmerett i rektorvalget. Universitetsloven av 1975 gav også teknisk-administrativt ansatte stemmerett.

Frem til 1989 var bare professorer valgbare til rektor- og prorektorembedet. Den nye universitetsloven fra 1989 bestemte at alle vitenskapelig ansatte i hovedstilling skulle være valgbare. Universitetsloven av 1995 åpner for at universitetene kan velge om de vil ha en valgt eller ansatt rektor, og for at hvem som helst kan bli rektor ved universitetene. Så langt er det likevel bare professorer som har blitt valgt til rektor. Universitetets første viserektor var derimot ikke professor, men førsteamanuensis. Siden rektorvervene er de fremste akademiske vervene ved universitetet er det lite sannsynlig at personer uten professor- eller førsteamanuensiskompetanse vil kunne bli valgt til dem.

I tråd med at rektor er universitetets høyeste stilling skal rektor ha høyest lønn. Ifølge UiOs retningslinjer skal rektor tjene minst ti prosent mer enn universitetsdirektøren.

Kanslere ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1814–1844

• 1814–1816 Grev Hans Henric von Essen
• 1816–1818 Grev Carl Mörner
• 1818–1824 Grev Johan August Sandels
• 1824–1844 Kronprins Oscar

Prokanslere og titulære formenn for Det akademiske kollegium 1814–1845

• 1814–1822 Biskop Frederik Julius Bech
• 1823–1828 Professor Niels Treschow
• 1828–1840 Grev Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg
• 1840–1845 Biskop Christian Sørenssen

Valgte formenn for Det akademiske kollegium 1845–1907

• 1879 Professor Torkel Halvorsen Aschehoug (jus)
• 1905 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1906 Professor Nordal Wille (mat-nat)

Rektorer siden 1907

Professor Inge Lønning, rektor ved universitetet fra 1985 til 1992

• 1907–1911 Professor Waldemar Christopher Brøgger (mat-nat)
• 1912–1918 Professor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (jus)
• 1919–1921 Professor Fridtjof Nansen (mat-nat)¹
• 1919–1921 Professor Axel Holst (medisin)
• 1921–1927 Professor Fredrik Stang (jus)
• 1928–1936 Professor Sem Sæland (mat-nat)
• 1937–1945 Professor Didrik Arup Seip (hf)²
• 1943–1945 Professor Adolf Hoel (mat-nat)²
• 1946–1951 Professor Otto Lous Mohr (medisin)
• 1952–1957 Professor Frede Castberg (jus)
• 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
• 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
• 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
• 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
• 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
• 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
• 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
• 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
• 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
• 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat)
• 2009–2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)
• 2017– Professor Svein Stølen (mat-nat)

1: Fridtjof Nansen ble valgt til rektor for perioden 1919–1921, men tiltrådte aldri.

2: Etter at Didrik Arup Seip ble arrestert i 1941 ble Adolf Hoel utnevnt til prorektor av NS-myndighetene, mens Ragnar Skancke på papiret overtok rektorembedet, men uten å faktisk fungere som rektor. I 1943 ble Hoel utnevnt til rektor av rikskommissariatet. Hoel utøvet den faktiske rektorgjerningen allerede fra han ble utnevnt til prorektor i 1941 og frem til krigsslutt. Seip ble gjeninnsatt i sine funksjoner 13. mai 1945.

Øvrige medlemmer av rektoratet

Prorektorer

• 1941–1943 Professor Adolf Hoel (mat-nat)¹
• 1957 Professor Harald Ulrik Sverdrup (mat-nat)²
• 1957–1960 Professor Alf Sommerfelt (hf)
• 1961–1963 Professor Johs. Andenæs (jus)
• 1964–1966 Professor Axel Strøm (medisin)
• 1967–1969 Professor Alf Brodal (medisin)
• 1970–1972 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
• 1973–1976 Professor Knut Kolsrud (hf)
• 1977–1980 Professor Jacob Jervell (teologi)
• 1981–1984 Professor Knut Erik Tranøy (hf)
• 1985–1988 Professor Bjørn Pedersen (mat-nat)
• 1989–1992 Professor Jens Erik Fenstad (mat-nat)
• 1993–1995 Professor Arild Underdal (sv)
• 1996–1998 Professor Knut Fægri (mat-nat)
• 1999–2001 Professor Rolv Mikkel Blakar (sv)
• 2002–2005 Professor Anne-Brit Kolstø (mat-nat)
• 2006–2009 Professor Haakon Breien Benestad (medisin)
• 2009–2013 Førsteamanuensis Inga Bostad (hf)
• 2013–2014 Professor Ruth Vatvedt Fjeld (hf)³
• 2014–2017 Professor Ragnhild Hennum (jus)³
• 2017–2021 Professor Gro Bjørnerud Mo (hf)
• 2021–2025 (elekt) Professor Åse Gornitzka (sv)

1: Adolf Hoel ble innsatt som prorektor etter at rektor Didrik Arup Seip ble arrestert i 1941, men utøvet rent faktisk gjerningen som rektor fra samme tidspunkt. I 1943 ble Hoel formelt utnevnt til rektor. Se utfyllende fotnote i oversikten over rektorer.

2: Sverdrup døde kort etter at han tiltrådte.

3: Fjeld ble i 2013 valgt til prorektor for perioden 2013–2017, men trakk seg i 2014 fra vervet. Ifølge valgreglementet skal det da skrives ut nyvalg, men universitetsstyret valgte å fravike valgreglementet og i stedet konstituere Ragnhild Hennum (jus) i vervet ut valgperioden.

Viserektorer

• 2006–2009 Førsteamanuensis Inga Bostad (hf)¹
• 2009–2014 Professor Ragnhild Hennum (jus)²
• 2009–2011 Professor Doris Marie Jorde (uv)²
• 2013–2017 Professor Knut Fægri (mat-nat)
• 2017– Professor Åse Gornitzka (sv)
• 2017– Professor Per Morten Sandset (medisin)

1: Inga Bostad ble utnevnt til viserektor av Geir Ellingsrud, etter at Ellingsrud og Benestad hadde blitt valgt til hhv. rektor og prorektor. Stillingen som viserektor eksisterte ikke tidligere, men Ellingsrud hadde gjort det klart at han ville opprette denne stillingen dersom han ble valgt.

2: Hennum og Jorde var viserektorer samtidig. Det var første gang mer enn en person innehadde et viserektorverv.

Eksterne lenker

• UiO: Rektorer ved UiO
• Lederstillinger ved UiO (doc)

Autoritetsdata