1989
Utseende
1989
MCMLXXXIX
MCMLXXXIX
◄ ·
19. århundre
◄ 20. århundre ►
21. århundre ·
►
◄ ·
1960-årene ·
1970-årene
◄ 1980-årene ►
1990-årene ·
2000-årene ·
►
◄◄ ·
◄ ·
1984 ·
1985 ·
1986 ·
1987 ·
1988
◄ 1989 ►
1990 ·
1991 ·
1992 ·
1993 ·
1994 ·
► ·
►►
Begivenheter i 1989 |
---|
Dødsfall – Fødsler |
Emner |
Arkeologi | Film | Filosofi | Kunst |
Litteratur | Musikk | Politikk | Vitenskap |
Ledere |
Statsledere |
Gregoriansk kalender | 1989 MCMLXXXIX |
Ab urbe condita | 2742 |
Armensk kalender | 1438 ԹՎ ՌՆԼԸ |
Kinesisk kalender | 戊辰年 (Jord Drage) 4685 eller 4625 — til — 己巳年 (Jord Slange) 4686 eller 4626 |
Etiopisk kalender | 1981–1982 |
Det jødiske året | 5749–5750 |
Hindukalendere | |
- Vikram Samvat | 2045–2046 |
- Shaka Samvat | 1910–1911 |
- Kali Yuga | 5089–5090 |
Iransk kalender | 1367–1368 |
Islamsk kalender | 1409–1410 |
Nengō | Shōwa 64 / Heisei 1 (平成元年) |
Nordkoreansk kalender | 78 |
Juliansk kalender | Gregoriansk minus 13 dager |
Koreansk kalender | 4322 |
Unixtid | 599616000 – 631151999 |
1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Første kvartal
[rediger | rediger kilde]Januar
[rediger | rediger kilde]- 1. januar – Næringslivets Hovedorganisasjon opprettes.
- 7. januar – Akihito blir keiser i Japan.
- 9. januar – Sjarken «Ove» forliser i Romsdal. To omkommer.
- 10. januar – Cubanske tropper begynner tilbaketrekningen fra Angola.
- 15. januar – Nordvestlandet rammes av en orkan som gjør store materielle skader.
- 17. januar – EF-kommisjonens formann Jacques Delors foreslår at EF og EFTA oppretter et nærmere samarbeid for å utvide EFs indre marked til også å gjelde EFTA-landene.
- 24. januar – Seriemorderen Ted Bundy blir henrettet i elektrisk stol i Florida, USA.
- 28. januar – Sjarken «Sektor» går ned i Gratangen. Tre omkommer.
- 30. januar – Den amerikanske ambassaden i Kabul, Afghanistan, blir stengt.
Februar
[rediger | rediger kilde]- 3. februar – Miltærkupp i Paraguay.
- 8. februar – En Boeing 707 styrter i Santa Maria-fjellet på Azorene. 144 mennesker omkommer.
- 9. februar – Odd Lindbergs film on norsk selfangst utløser avskyreaksjoner i Europa.
- 14. februar – Ayatollah Khomeini erklærer fatwa mot forfatteren Salman Rushdie.
- 15. februar – Den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan fullføres.
- 18. februar – Fangst på selunger forbys.
- 18. februar – Iran-Contras-saken: I USA starter rettssaken mot Oliver North.
- 24. februar –
- Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie.
- Et United Airlines Boeing 737 fra Hawaii til New Zealand får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet.
- 27. februar – Jugoslavia innfører unntakstilstand i Kosovo.
- 28. februar – For første gang siden andre verdenskrig er det i Norge mer enn 130 000 uten fast arbeid.
Mars
[rediger | rediger kilde]- 14.–16. mars – Møte mellom EFTA-landenes statsministre i Oslo, der de vedtar å be EF om forhandlinger om opprettelse av et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS).
- 24. mars – Oljetankeren Exxon Valdez går på grunn i Alaska og forårsaker en av verdens største forurensningskatastrofer.
- 30. mars – Osebergfeltet og den første gassrørledningen til Fastlands-Norge åpnes.
Andre kvartal
[rediger | rediger kilde]April
[rediger | rediger kilde]- 2. april – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov ankommer Havanna, Cuba, for å møte Fidel Castro i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to landene.
- 7. april – Den sovjetiske ubåten Komsomolets synker i Barentshavet ved kysten av Norge. 42 mennesker omkommer.
- 9. april – Den sovjetiske hæren bryter opp en demonstrasjon i Tbilisi, Georgia, noe som ender med 20 drepte og hundrevis av skadde.
- 15. april – Hillsborough-tragedien: 96 Liverpool-fans blir drept i en ulykke på Hillsborough Stadium i Sheffield, under FA-cupsemifinalen mellom Nottingham Forest og Liverpool FC.
Mai
[rediger | rediger kilde]- 9. mai – Rullebrett tillates igjen i Norge etter å ha vært forbudt siden 1978.
- 20. mai – Demonstrasjoner og unntakstilstand i Beijing, Kina. Flere hundre tusen studenter inntar Den himmelske freds plass.
- 25. mai – 10 000 førskolelærere streiker i protest mot den nye Barnehageloven
- 29. mai – Professorer er heretter tjenestemenn, ikke embedsmenn. Dermed er de ikke lenger uoppsigelige.
Juni
[rediger | rediger kilde]- 1. juni –
- Pave Johannes Paul II kommer til Norge. Dette er første gang en pave besøker Norge.
- Direktoratet for Naturforvaltning vedtok å frede flere planter, samt de to sommerfuglene: apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl mot innsamling.
- 3. juni –
- Ayatollah Khomeini dør.
- Kinas restriksjoner mot pro-demokratiske dissidenter begynner, på Tiananmen-plassen.
- 4. juni –
- Massakren på Den himmelske freds plass: I Beijing, Kina stormer hæren Den himmelske freds plass, hvor flere hundre tusen demonstrerende ungdommer har samlet seg. Et ukjent antall demonstranter blir massakrert.
- Ayatollah Ali Khamenei blir valgt til øverste leder i Iran.
- 7. juni – Et DC-8 styrter ikke langt fra Paramaribo lufthavn, Surinam. 168 mennesker omkommer.
- 22. juni – Våpenhvile i borgerkrigen i Angola.
Tredje kvartal
[rediger | rediger kilde]Juli
[rediger | rediger kilde]- 7. juli – Atlanterhavsveien åpnes.
- 17. juli – Østerrike søker om medlemskap i EF.
- 19. juli – Et McDonnell Douglas DC-10 med United Airlines Flight 232 nødlander i Sioux City, USA. 110 av 295 mennesker omkommer.
- 27. juli – I Sverige blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme.
August
[rediger | rediger kilde]- 8. august – Reketråleren «Skille jr.» kantrer og synker på Thor Iversen-banken i Barentshavet. En omkommer.
- 17. august – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani blir president i Iran.
- 24. august – Polen får sin første ikke-kommunistiske statsminister siden andre verdenskrig.
- 25. august – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Neptun.
September
[rediger | rediger kilde]- 8. september – Et norsk passasjerfly styrter i Partnair-ulykken utenfor Hirtshals. Alle de 55 ombord omkommer.
- 8. september – Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettes.
- 11. september – Ungarn åpner grensene mot Østerrike. Dette resulterer i masseflukt av østtyskere via Ungarn.
- 21. september – Olavshallen konserthall i Trondheim åpnes.
- 26. september – Vietnam fullfører tilbaketrekningen fra Kambodsja.
Fjerde kvartal
[rediger | rediger kilde]- 9. oktober – Det første Sametinget åpnes.
- 16. oktober – Oslo Børs faller med 10,7%. Det er det tredje største fallet i børsens historie.
- 23. oktober – Ungarn blir republikk.
- 2. november – Ved ankebehandlingen blir drapsdømte Christer Petterson frifunnet for mordet på Sveriges statsminister Olof Palme.
- 7. november – Folkeoppstand tvinger regjeringen i Øst-Tyskland til å gå av.
- 9. november – Berlinmuren faller.
- 30. november – Tsjekkoslovakia åpner grensene mot Østerrike.
- 17. desember – den første simpsons episoden blir vist på tv.
- 20. desember – Opprør i Romania.
- 22. desember – Romanias president Nicolae Ceausescu styrtes.
- 25. desember – I Romania henrettes Nicolae Ceausescu og hans kone Elena.
- 29. desember – Tsjekkoslovakia får sin første ikke-kommunistiske president siden 1948.
Jubileer og markeringer
[rediger | rediger kilde]300-års jubiléer
[rediger | rediger kilde]1689 – Forsikringsselskapet Gjensidige ble etablert.
200-års jubiléer
[rediger | rediger kilde]- Den franske revolusjon begynner.
- 7. januar – USAs første nasjonale valg blir avholdt.
- 4. februar – George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president.
- 14. juli – Bastillen blir stormet under den franske revolusjonen.
- 22. juli – Storofsen, Norgeshistoriens største flom.
100-års jubiléer
[rediger | rediger kilde]- 31. mars – Eiffeltårnet innvies.
- 28. oktober – Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 blir den første store organiserte streiken i norsk arbeiderhistorie.
Andre
[rediger | rediger kilde]- 31. januar – 30 år siden den første amerikanske satellitten, Explorer 1, skytes opp.
- 9. mars – 30 år siden Barbiedukken blir lagt ut for salg.
- 29. mars – 50 år siden Francos nasjonalister går seirende ut av den spanske borgerkrigen.
- 1. juni – 50 år siden Oslo lufthavn Fornebu åpnes.
- 7. juni – 75 år siden Panamakanalen åpnes.
- 29. juni – 30 år siden Atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift.
- 28. juli – 75 år siden første verdenskrig bryter ut.
- 30. juli – 75 år siden Tryggve Gran foretar den første flygingen over Nordsjøen.
- 23. august – 50 år siden Tyskland og Sovjetunionen inngår en ikkeangrepsavtale.
- 1. september – 50 år siden Tyskland invaderer Polen og 2. verdenskrig bryter ut.
- 12. september – 30 år siden den sovjetiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate.
- 30. september – 30 år siden Norges første kvinnelige politikonstabler kommer i tjeneste.
- 29. desember – 30 år siden Norge ble EFTA-medlem.
Personer
[rediger | rediger kilde]Fødsler
[rediger | rediger kilde]Første kvartal
[rediger | rediger kilde]- 22. januar – Mette Brandt Bjerknæs, norsk båtracefører
- 5. februar – Jeremy Sumpter, amerikansk skuespiller
- 22. februar – Rolf Daniel Vikstøl, norsk fotballspiller
- 3. mars – Boti Goa, ivoriansk fotballspiller
- 10. mars – Mildred Alango, kenyansk taekwondoutøver
- 13. mars – Harry Melling, britisk skuespiller
- 16. mars – Hasheem Thabeet, tanzaniansk basketballspiller
- 16. mars – Theo Walcott, engelsk fotballspiller
- 23. mars – Eric Maxim Choupo-Moting, kamerunsk fotballspiller
Andre kvartal
[rediger | rediger kilde]- 1. april – David N'Gog, fransk fotballspiller
- 4. april – Gloria Koussihouede, beninsk svømmer
- 11. mai – Giovani dos Santos, mexicansk fotballspiller
- 15. mai – Synnøve Solemdal, norsk skiskytter
- 1. juni – Sammy Alex Mutahi, kenyansk friidrettsutøver
- 2. juni – Freddy Adu, ghanesisk fotballspiller
- 27. juni – Matthew Lewis, britisk skuespiller
- 30. juni – Asbel Kiprop, kenyansk friidrettsutøver
Tredje kvartal
[rediger | rediger kilde]- 1. juli – Daniel Ricciardo, australsk Formel 1-fører
- 5. juli – Dejan Lovren, kroatisk fotballspiller
- 10. juli – Dominic Adiyiah, ghanesisk fotballspiller
- 18. juli – Jørgen Foss, norsk skuespiller
- 23. juli – Daniel Radcliffe, britisk skuespiller
- 26. juli – Issah Samir, ghanesisk bokser
- 20. august – Silas Kiplagat, kenyansk friidrettsutøver
- 21. august – Judd Trump, engelsk snookerspiller
- 22. august – Samuel Inkoom, ghanesisk fotballspiller
- 28. august – Valtteri Bottas, finsk Formel 1-fører
- 1. september – Daniel Sturridge, engelsk fotballspiller
- 1. september – Bill Kaulitz, tysk artist
- 1. september – Tom Kaulitz, tysk artist
- 8. september – Tim «Avicii» Bergling, svensk komponist og musikkprodusent (d. 2018)
Fjerde kvartal
[rediger | rediger kilde]- 11. oktober – Michelle Wie, amerikansk golfspiller
- 10. november – Daniel Adjei, ghanesisk fotballspiller
- 5. desember – Pamela Jelimo, kenyansk friidrettsutøver
- 5. desember – Linet Masai, kenyansk friidrettsutøver
- 13. desember – Taylor Swift, amerikansk sanger
- 22. desember – Jordin Sparks, amerikansk sanger
- 27. desember – Alhassane Dosso, ivoriansk fotballspiller
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]Første kvartal
[rediger | rediger kilde]- 6. januar – Hirohito av Japan, japansk keiser (f. 1901)
- 21 januar Billy Tipton, amerikansk jazz musiker (74)
- 23. januar – Salvador Dali, spansk maler (f. 1904)
- 24. januar – George Knudson, canadisk golfspiller (f. 1937)
- 4. februar – Thorkild Hansen, dansk forfatter (f. 1927)
- 6. februar – Chris Gueffroy, østtysk flyktning (f. 1968)
- 9. februar – Osamu Tezuka, japansk mangategner og animatør (f. 1928)
- 12. februar – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter (f. 1931)
- 13. februar – James Bond, amerikansk ornitolog (f. 1900)
- 2. mars – Claus Egil Feyling, norsk politiker (f. 1916)
Andre kvartal
[rediger | rediger kilde]- 7. april – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (f. 1920)
- 12. april – Sugar Ray Robinson, amerikansk bokser (f. 1921)
- 15. april – Hu Yaobang, kinesisk politiker (f. 1915)
- 19. april – Daphne du Maurier, britisk forfatter (f. 1907)
- 30. april – Sergio Leone, italiensk regissør (f. 1921)
- 8. mai – Mario Boano, italiensk karosseribygger (f. 1903)
- 3. juni – Ayatollah Khomeini, iransk leder (f. 1902)
- 7. juni- William Hamilton, amerikansk politiker (f.1919)
- 14. juni – Joseph Albert Malula, kongolesisk kardinal (f. 1917)
- 16. juni – Helga Haase, tysk skøyteløper (f. 1934)
- 18. juni – Jan Garwick, norsk matematiker og informatiker (f. 1916)
- 21. juni – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller (f. 1958)
Tredje kvartal
[rediger | rediger kilde]- 2. juli – Franklin J. Schaffner, amerikansk regissør (f. 1920)
- 13. juli – Appapillai Amirthalingam, srilankisk politiker (f. 1927)
- 16. juli – Herbert von Karajan, østerriksk dirigent (f. 1908)
- 19. juli – Kazimierz Sabbat, polsk eksilpresident (f. 1913)
- 5. august – John Larsen, norsk skytter (f. 1913)
- 6. august – Kateb Yacine, algerisk forfatter (f. 1929)
- 18. august – Imre Németh, ungarsk friidrettsutøver (f. 1917)
- 23. august – R. D. Laing, britisk psykiater (f. 1927)
- 25. august – Hans Børli, norsk dikter (f. 1918)
- 22. september – Irving Berlin, amerikansk komponist (f. 1888)
- 28. september – Ferdinand E. Marcos, filippinsk president (f. 1917)
Fjerde kvartal
[rediger | rediger kilde]- 2. oktober – Paola Barbara, italiensk skuespillerinne (f. 1912)
- 4. oktober – Graham Chapman, britisk komiker (f. 1941)
- 6. oktober – Bette Davis, amerikansk skuespiller (f. 1908)
- 16. oktober – Hans Frette, norsk politiker (f. 1927)
- 16. oktober – Walter Farley, amerikansk forfatter (f. 1915)
- 30. oktober – Ingeborg Refling Hagen, norsk forfatter (f. 1895)
- 30. november – Ahmadou Ahidjo, kamerunsk president (f. 1924)
- 30. november – Alfred Herrhausen, tysk bankmann (f. 1930)
- 14. desember – Andrej Sakharov, sovjetisk fysiker og fredsprisvinner (f. 1921)
- 22. desember – Samuel Beckett, irsk-fransk forfatter og dramatiker (f. 1906)
- 25. desember – Nicolae Ceaușescu, rumensk diktator (f. 1918)
- 30. desember – Gunn Vigdis Olsen-Hagen, norsk politiker (f. 1946)
Idrett
[rediger | rediger kilde]- Marc Girardelli, Luxembourg, vinner verdenscupen i alpint.
- Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester.
- Viking blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Molde 2–1 i finale-omkamp. (Første kamp: 2–2).
- Lillestrøm blir seriemester i fotball for menn.
- Klepp blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 2–1 i finalen.
- Asker blir seriemester i fotball for kvinner.
- Curling-VM for herrer og damer arrangeres i Milwaukee i USA, dette er første gang damer og herrer har VM sammen;
- Den internasjonale paralympiske komité stiftes.
- Steve Davis vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått John Parrott 18–3 i finalen.
Musikk
[rediger | rediger kilde]- The Rolling Stones – Steel Wheels
- Steve Hogarth tar over som vokalist i Marillion
- Peter Gabriel – Passion (soundtrack-album)
- Alice Cooper – "Prince of darkness" og "Trash"
- Marillion – Seasons End
- Mike Oldfield – Earth Moving
- Vazelina Bilopphøggers – Tempo
- deLillos – Hjernen er alene
- Guns N' Roses – Appetite for destruction
- Chris Rea – The Road to Hell
- Stratovarius – "Fright Night"
- Soundgarden – Louder than Love
- Joe Satriani – Flying in a Blue Dream
- Hiro Yamamoto sluttet i Soundgarden og bandet får den nye bassgitaristen Jason Everman.
- Gitarkameratene – Gitarkameratene
- Øystein Sunde – Kjekt å ha som han blir Årets spellemann for.
- Tina Turner gir ut albumet Foreign Affair
- The Stone Roses – The Stone Roses
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Colin Dexter – The Wench Is Dead (Mord på Oxfordkanalen)
- Gabriel García Márquez – El general en su laberinto (Generalen i sin labyrint)
- Carl Hiaasen – Skin Tight (Huden full)
- John Irving – A Prayer for Owen Meany (En bønn for Owen Meany)
- Kazuo Ishiguro – The Remains of the Day (Resten av dagen)
- Salman Rushdie – The Satanic Verses (Sataniske vers)
- Lars Saabye Christensen – Stempler
- Lars Saabye Christensen – Vesterålen
- Bergljot Hobæk Haff – Den guddommelige tragedie
- Idar Lind – 13 takters blues
- Herbjørg Wassmo – Dinas bok
- Gert Nygårdshaug – Mengele Zoo
Nobelprisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Fysikk – Norman F Ramsey, Hans G Dehmelt, Wolfgang Paul
- Kjemi – Sidney Altman, Thomas R Cech
- Medisin – J Michael Bishop, Harold E Varmus
- Litteratur – Camilo José Cela
- Fred – Dalai Lama
- Økonomi – Trygve Haavelmo