Øresnegler
Øresnegler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Haliotis Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Haliotis (Euhaliotis), Haliotis (Haliotis), Haliotis (Marinauris), Haliotis (Nordotis), Haliotis (Notohaliotis), Haliotis (Padollus), Haliotis (Paua) | |||
Populærnavn | |||
øresnegler, øreskjell, abalone | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Bløtdyr | ||
Klasse | Snegler | ||
Overfamilie | Haliotoidea | ||
Familie | Øresneglfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 57 | ||
Habitat: | marin, kyststrøk fra tidevannssonen og ned til 10 m dyp. | ||
Utbredelse: | verdenshavene, tropisk–temperert | ||
Inndelt i | |||
|
Øresnegler (Haliotis) er eneste nålevende slekt i øresneglfamilien (Haliotidae), en familie som består av store marine snegler (Gastropoda). Slekten består av 62 arter, hvorav 57 nålevende og fem utdødde.[1] Slekten blir av og til inndelt i opptil sju underslekter, men disse synonymiseres av World Register of Marine Species (WoRMS).[1] Øresnegler er også kjent som abalone (amerikansk eng.) og pāua (maorisk, gjelder egentlig kun tre av artene).
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Øresnegler er forgjellesnegler med et øreformet, lavt skall med stor åpning og en rekke marginale huller, der vannet presses ut. Typearten er H. asinina, som ble beskrevet av Carl von Linné i 1758.[2] De fleste har et relativt uanselige ytterskall, selv om det varierer noe. Den største av øresneglene er H. rufescens, som kan bli opp til 25 cm bred og finnes i kystfarvannet utenfor California.
Øresnegler trives langs kysten, på dyp fra tidevannssonen og ned mot 10 m. De fleste artene trives i temperert vann, som langs kysten av New Zealand, Sør-Afrika, Australia, Japan og det vestlige Nord-Amerika. Artene er imidlertid bredt distribuert langs kysten av verdenshavene, unntatt langs stillehavskysten av Sør-Amerika og Antarktika. De finnes heller ikke i Arktis.
Øresnegler er populær mat og regnes som meget velsmakende, men mange steder er det restriksjoner på fangst av dem. Perlemoren på innsiden av skallet er dessuten ofte svært vakker og brukes ofte til smykker og lignende pynt. Øresnegler kan dessuten lage usedvanlig vakre blisterperler (halvperler som dannes direkte på skallets innside, og derfor ikke kan bli runde, slik som perler som dannes i bløtdelene på muslinger kan bli). De dyrkes dessuten både som mat og som produsenter av blisterperler, som kan dannes i spesielle mønstre, ved at former med mønster plasseres på skallets innside.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen under følger WoRMS og er i henhold til Bouchet & Gofas (2012).[1]
- Gastropoda, snegler
- Vetigastropoda
- Haliotoidea
- Haliotidae, øresneglfamilien eller haliotider
- Haliotis, øresnegler
- H. alfredensis
- H. arabiensis
- H. asinina
- H. australis, dronningpāua, sølvpāua eller gulfotpāua
- H. brazieri
- H. clathrata
- H. coccoradiata
- H. corrugata
- H. cracherodii
- H. cyclobates
- H. dalli
- H. discus
- H. dissona
- H. diversicolor
- H. drogini
- H. elegans
- H. fatui
- H. flemingi (†)
- H. fulgens
- H. geigeri
- H. gigantea
- H. glabra
- H. iris, pāua eller svartfotpāua
- H. jacnensis
- H. kamtschatkana
- H. laevigata
- H. madaka
- H. mariae
- H. marmorata
- H. mathesonensis
- H. matihetihensis
- H. melculus
- H. midae
- H. mykonosensis
- H. ovina
- H. parva
- H. planata
- H. pourtalesii
- H. powelli (†)
- H. pulcherrima
- H. queketti
- H. roei
- H. rubiginosa
- H. rubra
- H. rufescens
- H. rugosa
- H. scalaris
- H. semiplicata
- H. sorenseni
- H. spadicea
- H. squamosa
- H. stalennuyi (†)
- H. stomatiaeformis
- H. supertexta
- H. thailandis
- H. tuberculata
- H. unilateralis
- H. varia
- H. virginea, jomfrupāua
- H. volhynica (†)
- H. waitemataensis (†)
- H. walallensis
- Haliotis, øresnegler
- Haliotidae, øresneglfamilien eller haliotider
- Haliotoidea
- Vetigastropoda
Utvalg
[rediger | rediger kilde]Under er et utvalg fotografier av skall etter øresnegler.
-
Haliotis australis
(dronningpāua) -
Haliotis discus discus
-
Haliotis fulgens fulgens
-
Haliotis gigantea f. sieboldii
-
Haliotis iris
(pāua) -
Haliotis kamtschatkana
(Sør-California). -
Haliotis laevigata
(Sør-Australia). -
Haliotis tuberculata
(Europa) -
Haliotis virginea
(jomfrupāua)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Bouchet, P.; Gofas, S. (2012). Haliotis Linnaeus, 1758. In: MolluscaBase (2017). Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=138050 on 2017-11-10
- ^ Linnaeus, C. (1758). Systema Naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum characteribus, differentiis, synonymis, locis. Editio decima, reformata. Laurentius Salvius: Holmiae. ii, 824 pp., tilgjengelig online ved http://www.biodiversitylibrary.org/item/10277#page/3/mode/1up
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) øresnegler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) øresnegler i Encyclopedia of Life
- (en) øresnegler i Global Biodiversity Information Facility
- (no) øresnegler hos Artsdatabanken
- (en) øresnegler hos Fossilworks
- (en) øresnegler hos ITIS
- (en) øresnegler hos NCBI
- (en) Kategori:Haliotis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Haliotis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Haliotis – detaljert informasjon på Wikispecies