311 f.Kr.

311 f.Kr. i andre kalendere
Gregoriansk kalender	311 f.Kr.; CCCX f.Kr.
Ab urbe condita	443
Antikkens Egypt	XXXIII dynasti, 13
- Farao	Ptolemaios I Soter, 13
Antikkens Hellas	117. olympiade, år 2
Kinesisk kalender	己酉年 (Jord Hane); 2386 eller 2326; — til —; 庚戌年 (Metall Hund); 2387 eller 2327
Etiopisk kalender	N/A
Det jødiske året	3450–3451
Hindukalendere
- Vikram Samvat	N/A
- Shaka Samvat	N/A
- Kali Yuga	2790–2791
Iransk kalender	932 BP – 931 BP
Islamsk kalender	961 BH – 960 BH
Juliansk kalender	N/A
Koreansk kalender	2023

311 f.Kr.

Begivenheter

Medio mai − Selevkos' gikk inn i Babylon med en håndfull tilhengere, støttet av Ptolemaios' hær.^[1]. Han grunnla Selevkide-dynastiet, gjenopprettet satrapiet og kjempet deretter i fire år mot Antigonos Monofthalmos og sønnen Demetrios. Han gjorde et forsøk på å gjenskape Aleksander den stores rike, men klarte ikke å underlegge seg India.
August: Selevkos klarte å fordrive garnisonen som var forblitt lojal til Antigonos fra befestningen i Babylon^[1].
Sommer/Høst: Selevkos møtte Nikanor, satrap av Media, alliert av Antigonos^[1].
oktober/november: fredsavtale mellom Selevkos og Nikanor^[1].
Høst: Provisorisk fred mellom diadokene] (varte til 310 f.Kr.). Alle beholdte sine områder og grekernes frihet er offisielt erklært; Selevkos ble ikke anerkjent i Asia^[2].

Kassandros fikk drept Roxana og Aleksander Aïgos, kone og sønn til Aleksander den store, kort tid etter freden i 311.^[3].
Epikur grunnla en filosofiskole på Mytilene, på øya Lesbos, deretter på Lampsakos (310 f.Kr.)^[4].

Vår, Krig mellom Kartago og Siracusa^[5]: Nederlag til Agathokles ved slaget ved Himera. Han beleiret Agrigento som ble reddet av en punisk flåte^[6].

7. februar (23. mars i den romerske kalender) − Konsulatet til Caius Iunius Bubulcus Brutus III og Quintus Aemilius Barbula II^[7].
Konsul Junius tok tilbake Cluviae fra samnittene og inntok hovedstaden deres, Bovianum, som ble plyndret. Konsul Aemilius frisatte Sutrium, en alliert av Roma beleiret av etruskerne. Fløytespillerne gikk til streik, og trakk seg tilbake til Tibur etter at sensorene hadde forbudt dem å spise i Jupitertempelet^[7].
Arezzo og området rundt byen ble erobret.
Opprettelsen i Roma av duumviri navales, første admiraler, som attesterer eksistensen av en romersk flåte.^[8], etter forslag av tribunus plebis M. Decius.

^ ^a ^b ^c ^d T. Boiy (2004). Late Achaemenid and Hellenistic Babylon. Peeters Publishers. ISBN 978-90-429-1449-0.
^ Günther Hölbl (2013). A History of the Ptolemaic Empire. Routledge. ISBN 978-1-135-11983-6.
^ Augustin-Amédée Duponchel (1840). Histoires de Grèce et d'Italie, depuis les temps les plus reculés jusqu'en 1840 (på fransk). P. Duménil.
^ Éric Volant (1985). Des morales − crises et impératifs (på fransk). Médiaspaul. ISBN 978-2-89039-057-7.
^ F. W. Walbank, A. E. Astin, M. W. Frederiksen (1984). The Cambridge Ancient History. The hellenistic worlds. 1. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-23445-0.
^ Philippe-Jean Coulomb (2004). Agathocles de Sicile (på fransk). 2. Paris: Editions Le Manuscrit. ISBN 978-2-7481-3801-6.
^ ^a ^b François Clement; Viton de Saint-Allais (1820). L'Art de vérifier les dates (på fransk). Paris: Moreau.
^ Jean-Pierre Martin, Alain Chauvot, Mireille Cébeillac -Gervasoni (2010). Histoire romaine (på fransk). Armand Colin. ISBN 978-2-200-25838-2.
^ Steven F. Sage (1992). Ancient Sichuan and the Unification of China: Gudai Ba Shu Yu Zhongguo Zhi Tongyi (på engelsk). SUNY Press. ISBN 978-1-4384-1846-9.