Agnar Sandmo
| Agnar Sandmo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. jan. 1938 | ||
| Død | 31. aug. 2019[1] (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, professor | ||
| Barn | Erling Sandmo Sigurd Sandmo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Economics, business and management sciences)[2] National Academy of Sciences (2009–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[3] Econometric Society (1976–) (Fellow of the Econometric Society)[4] | ||
| Utmerkelser | Norges Forskningsråds pris for fremragende forskning (2002) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2009) Fellow of the Econometric Society (1976)[4] Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden NHHs ærespris for fremragende forskning (1991) | ||
Agnar Sandmo (1938–2019)[5] var en norsk økonom og professor ved Norges Handelshøyskole. Han gjorde en rekke viktige bidrag til forskning knyttet til offentlig økonomi, omfordeling, beslutninger under usikkerhet, forsikringsordninger og skattesystemer. Han var regnet som en pionér utvikling av økonomiske modeller for å forstå skatteundragelser samt forskning på bruk av priser og avgifter som virkemidler i miljøpolitikk.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Sandmo ble født den 9. januar 1938, og vokste opp i Tønsberg. Han flyttet til Bergen i 1958, og fullførte i 1961 siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole, hvor han i 1970 tok doktorgraden i samfunnsøkonomi, med en avhandling om sparing og investering under usikkerhet. Året etter ble han utnevnt til professor.
Sandmos første store bidrag til økonomisk teori og hans internasjonale gjennombrudd kom i løpet av få år fra 1968 og framover med en serie artikler som ble publisert i topptidsskrifter hvor han analyserte økonomisk adferd under usikkerhet. [7]
I 1972 utgav han sammen med Michael G. Allingham en artikkel som presenterte en teori om skatteunndragelser som økonomisk fenomen som har blitt sitert mer enn 5000 ganger i internasjonal forskning.[8]
Han var fra 1985 til 1987 prorektor ved Norges Handelshøyskole. I 1990 var Sandmo president i European Economic Association. I 1992-93 var han medlem av den svenske Ekonomikommissionen (Lindbeckkommissionen) som foretok en bred evaluering av svensk økonomisk politikk. I 2000 utgav han en bok om miljøøkonomi på Oxford University Press, The Public Economics of the Environment.
I 2002 ble Sandmo tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forskning – årets møbius[9]. Sandmo var æresdoktor ved Universitetet i Oslo, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Academia Europa og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1997 ble han utnevnt til ridder av 1 klasse av St. Olavs Orden.[10] I januar 2008 ble Sandmo utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet. 28. april 2009 ble det kjent at U.S. National Academy of Sciences hadde valgt Sandmo til foreign associate. I 2009 ble Sandmo tildelt Fridtjof Nansens belønning til fremragende forskere, historisk-filosofisk klasse, med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning[11] Samme år ble han også tildelt European Lifetime Achievement in Environmental Economics av EAERE, den europeiske foreningen for miljø- og ressursøkonomer. I EAEREs begrunnelse for prisen ble det lagt vekt på at Sandmo har bidratt til å gjøre miljøspørsmål til en akseptert og viktig del av økonomifaget og har vist at samfunnsøkonomers verktøykasse også kan brukes til å analysere miljøpolitikk.[12]
I 2004 ledet Sandmo en ekspertgruppe oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere ulike måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Utvalget leverte sin innstilling 21. juni 2004. Utvalgets konklusjon lød blant annet: «En innretning av Petroleumsfondet for å tilgodese hele eller deler av næringslivet vil derfor ikke bedre mulighetene for verdiskapingen i landet. Derimot er det grunner til å tro at det motsatte kan være tilfellet.»
I 2006 publiserte Sandmo boken Samfunnsøkonomi – en idéhistorie på Universitetsforlaget. Boken behandler utviklingen av samfunnsøkonomi som fag fra Adam Smith til om lag 1970, med vekt på å lage relativt korte biografier over de mest fremtredende økonomene.
Selvbiografien Mitt liv som økonom ble lansert på NHH 30. august 2019. Sandmo døde samme kveld.[13]
Sandmo var gift med Tone (født Sverdrup) og var far til Erling, Inger og Sigurd Sandmo.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Memoarer
- Sandmo, Agnar (2019) Mitt liv som økonom Cappelen Damm Akademisk ISBN 9788202646066
- På norsk
- Sandmo, Agnar (2006) Samfunnsøkonomi : en idéhistorie Universitetsforlaget ISBN 8215008518
- Offentlig politikk og private incitamenter. TANO. 1992. ISBN 8251830362.
- Sandmo, Agnar (1983). Effektivitet og rettferdighet. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200062589.
- Hagen, Kåre P.; Sandmo, Agnar (1983). Kalkulasjonsrente og prosjektvurdering. Universitetsforlaget. ISBN 8200064115.
- Sandmo, Agnar (1978). Mål og midler i industripolitikken. Tanum-Norli. ISBN 8251806860.
- Sandmo, Agnar (1970). klassiske etterspørselsteoris relevans under moderne forhold.
- Sandmo, Agnar (1968). Prisstabilitet og økonomisk vekst. Bergen: Norges Handelshøyskole.
- Artikler i internasjonale fagtidsskrifter
- «The effect of uncertainty on saving decisions», Review of Economic Studies, 37, 1970, s. 353-360.
- «Portfolio theory, asset demand and taxation: Comparative statics with many assets,» Review of Economic Studies, 44(2), 1977, s. 369–379.
- «Some simplified formulae for optimal income taxation», (med Avinash Dixit) Scandinavian Journal of Economics , 79, 1977, s. 417-423.
- «The rate of return and personal savings», Economic Journal , 91, 1981, pp. 536-540.
- «Redistribution and the marginal cost of public funds», Journal of Public Economics, 70(3), 1998, s 365-382.
- Artikler i norske fagtidsskrifter
- «Et nytt prinsipp for bedriftsbeskatning», (med Vidar Christiansen) Statsøkonomisk tidsskrift , 97(2), ..., s. 81-108.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dagens Næringsliv, Karl Ove Moene, «En bauta er borte», besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Academy of Sciences member ID 20020427[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.econometricsociety.org, besøkt 6. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «En bauta er borte». Dagens Næringsliv. 1. september 2019. Besøkt 1. september 2019.
- ^ «Agnar Sandmo 70 år». Paraplyen. Arkivert fra originalen 14. august 2011. Besøkt 4. september 2019.
- ^ Vidar Christiansen; Victor D. Norman (2019). «Agnar Sandmo». Samfunnsøkonomen. 133 (5): 4–8.
- ^ «Google Scholar». scholar.google.com. Besøkt 4. september 2019.
- ^ «Professor Agnar Sandmo tildelt årets Møbius». Paraplyen. Besøkt 9. september 2019.
- ^ Christiansen, Vidar (28. september 2014). «Agnar Sandmo». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. Han var Fellow of The Econometric Society fra 1976, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1984, av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige fra 1985 og av Academia Europaea fra 1988. Han ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1997. Samme år ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 2002 fikk han Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.
- ^ Fridtjof Nansens belønning til fremragende forskere, Det Norske Videnskaps-Akademi, 28. april 2009.
- ^ Geir B. Asheim (2011) "EAERE ærer Agnar Sandmo og Michael Hoel" Samfunnsøkonomen 125(7):11-13
- ^ «– Vil bli dypt savnet». NHH (på norsk). Besøkt 4. september 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Publikasjoner av Agnar Sandmo i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Agnar Sandmo i BIBSYS
- Professor Sandmos CV
- Professor Sandmos hjemmeside NHH
- Artikler om Sandmo i Dagens Næringsliv (papirutgaven 2005-2006) Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
- utgave av fagtidsskriftet Samfunnsøkonomene viet Sandmos 75 årsdag[død lenke] 2013/1