Hopp til innhold

Agurkmagnolia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agurkmagnolia
Nomenklatur
Magnolia acuminata
L.
Populærnavn
agurkmagnolia
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenMagnoliales
Familiemagnoliafamilien
Slektmagnolia
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Agurkmagnolia (Magnolia acuminata) er et løvfellende tre som vokser vilt i østlige Nord-Amerika.

Det har én stamme og blir opptil 30 m høyt. Barken er grå og furet. Bladene sitter spredt, er ellipseformede til avlangt ovale, helrandede, men ofte bølgekantede, 10–25 cm lange og 4–15 cm brede. Oversiden er lyst gulgrønn og undersiden lysere og fint håret.

Blomstene er ikke så spektakulære som hos andre magnoliaarter. De er gulgrønne, dufter litt og er 6–9 cm i diameter. De består av 9–15 blomsterblad, 60–122 pollenbærere og 40–45 fruktemner. Blomstringen skjer fra tidlig april til tidlig juli. Den befruktede blomsten utvikler til en samfrukt som består av mange belgkapsler med ett eller to frø hver. Frukten minner om en agurk og er 2–7 cm lang og 0,8–2,7 cm bred. Den er rød når den blir moden seint i august eller i september.

Agurkmagnolia vokser på næringsrik og jevnt fuktig jord i åser og fjell opptil 1400 moh. Arten danner aldri rene bestander, men vokser spredt i blandingskoger dominert av eik og hickory. Her finnes den sammen med treslag som tulipantre, gul hestekastanje, romhegg, gulbjørk, sukkerbjørk, hemlokk, lind, svartvalnøtt, smørvalnøtt, kvitask, amerikabøk, sukkerlønn, rødlønn, alm, sumptre og weymouthfuru. I undervegetasjonen vokser blant annet stripelønn, virginiatrollhassel, kornell, sassafras, syretre, tresøtmispel, Viburnum lantanoides og andre korsvedarter, vin, Smilax, hagtorn, Lindera benzoin, vierhortensia, treblad, fioler og flere bregner i stortelgslekta.

Utbredelsen strekker langs fjellene fra vestlige New York og sørlige Ontario sørvestover til Ohio, sørlige Indiana og Illinois, videre fra sørlige Missouri sørover til sørøstlige Oklahoma og Louisiana. Den finnes østover til nordvestlige Florida og sentrale Georgia og i fjellene nordover til Pennsylvania.

Dette treet plantes i parker og hager. Det er lite brukt i Norge, men kan dyrkes til herdighetssone 3. Trevirket brukes på samme måte som tulipantre, og i tømmerhandelen skiller man ofte ikke mellom de to artene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]