Akselteller
Utseende
Akselteller er en innretning som brukes på jernbanen for å registrere passerende tog. Sensorer festes til skinnestrengen i hver ende av en blokk, og hver gang en aksling passerer over den, økes en blokkteller. Et deteksjonspunkt består av to individuelle sensorer. I normaldrift kan en med to sensorer finne togets kjøreretning ut i fra rekkefølgen sensorene passeres. Når toget passerer deteksjonspunktet i den andre enden av blokken, minkes blokktelleren. Står blokktelleren i null, antar man at sporet er ledig for neste tog.
Fordeler
[rediger | rediger kilde]- Akseltellere regnes som et enklere og mer robust system enn sporfelt, som er det mest utbredte systemet for togdeteksjon i Norge pr. (2009).[1]
- Sporfelt kan ha en maksimal lengde på 1000 meter, mens et sporavsnitt, som styres av akseltellere i hver ende, kan ha en vilkårlig lengde.[1]
- Ved installasjon av akseltellere på en jernbanestrekning som bruker sporfelt, kan sporfeltene fungere til det nye systemet er operativt, da de fungerer helt uavhengig av hverandre.[1]
- Det som gjør akseltellere robuste er blant annet at de detekterer akslinger ved hjelp av magnetisme. Når et hjul av jern passerer over sensoren, forandres magnetfeltet, og sensoren vet da at en aksling passerer. Utstyret er uten bevegelige deler og helkapslet. Det har dermed lang og stabil levetid. Det påvirkes ikke av støv og skitt som sporfeltsystemer og sannsynligheten for signalfeil reduseres.
- Akseltellere gir fordeler for andre jernbanetekniske fag. Man slipper isolerte skjøter i skinnestrengen, noe fører til et mer stabilt spor samt bedre tilbakeføring av returstrøm.
- Akseltellere er et fail-safe system klassifisert SIL-4.
Ulemper/Utfordringer
[rediger | rediger kilde]- Akseltellere krever nye rutiner for arbeid i spor, ettersom kontaktmagneter ikke lenger kan benyttes.
- Akseltellere detekterer ikke skinnebrudd, noe sporfelt i noen tilfeller kan klare. Det kan dermed bli nødvendig å skanne skinner med ultralyd-maskin oftere, for å avdekke eventuelle sprekker i skinnene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Jernbanemagasinet NR.5-2009». Besøkt 30. desember 2009.
Autoritetsdata