Albulabanen
| Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 32. sesjon i 2008 som det 1276. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1276 | ||
| Albulabanen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Info | |||
| Land |  Sveits | ||
| System | Adhesjonsbane | ||
| Status | I drift | ||
| Utgangsstasjon | Thusis | ||
| Endestasjon | St. Moritz | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1. juli 1903–10. juli 1904 | ||
| Eier | RhB | ||
| Operatør(er) | RhB | ||
| Type trafikk | Passasjer- og godstrafikk | ||
| Teknisk | |||
| Kjørestrøm | 11 kV AC, 16 2/3 Hz | ||
| Sporvidde | 1 000 mm (meterspor) | ||
| Lengde | 61,67 km | ||
| Største stigning | 3,5 % | ||
| Broer | 144 | ||
| Tunneler | 42 | ||
Albulabanen (tysk: Albulabahn eller Albulalinie) er en jernbanestrekning i den sveitsiske kantonen Graubünden. Banen forbinder Thusis (697 moh) i distriktet Hinterrhein, med kur- og vintersportsstedet St. Moritz (1775 moh) i Engadin.
Den 61,67 kilometer lange strekningen omfatter 144 broer og 42 tunneler, og er sammen med blant annet Berninabanen en del av banenettet til Rhätische Bahn (RhB).[1]
Albulabanen ble påbegynt i september 1898, og åpnet 1. juli 1903 strekningen til Celerina. Forlengelsen til St. Moritz ble satt i drift 10. juli 1904.[1]
Denne banestrekningen ble i 2008 sammen med Berninabanen, som også har St. Moritz som endestasjon, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som verdensarvstedet Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap.
-
Fra Preda to Bergün, video
-
På stekningen Preda–Bergün kommer toget ut av Toua-Kehr-tunnelen, etter at det kort tid tidligere har passert Albula-viadukt III. -
Godstog mellom Tiefencastel og Surava
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Centre, UNESCO World Heritage. «Rhaetian Railway in the Albula / Bernina Landscapes». whc.unesco.org (på engelsk). Besøkt 30. april 2017. «Se pdf: executive summary»