Hopp til innhold

Anaxagoras

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anaxagoras
FødtἈναξαγόρας
ca. 500 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Klazomenai[1]
Dødca. 428 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Lampsakos[1]
BeskjeftigelseMatematiker, filosof, fysiker, astronom, skribent Rediger på Wikidata

Fantasifullt tresnitt fra en krønike fra Nürnberg, 1493

Anaxagoras (gresk: Ἀναξαγόρας; født 499 f.Kr., død 428 f.Kr.) var en filosof i det antikke Hellas. Han ble født i Klazomenai, men tilbragte mesteparten av livet i Athen.

Han var født i Klazomenai (ved det nåværende Izmir) i Lilleasia, og kom ca. 40 år gammel til Athen. Her levde han de neste 30 årene i nær forbindelse med de betydeligste menn, særlig Perikles. Han ble anklaget for ugudelighet, men flyktet til Lampsakos, hvor han døde.

Anaxagoras fremsatte sin lære i et skrift, «Om naturen», hvorav bare små bruddstykker er bevart. Han forklarer verden som en blanding av en mengde opprinnelig uordnede spirer som av ånden (nous) er satt i bevegelse og ordnet. I likhet med Empedokles godtok han Parmenides' tese om at verden egentlig er uforanderlig. Forandring forklares ved at materielle partikler blander seg med hverandre og skiller lag. Platon forteller at Anaxagoras ble anklaget av Perikles' politiske motstandere for å ha hevdet at solen var en rødglødende sten og at månen var laget av jord.

Anaxagoras utøvde stor innflytelse på samtid og ettertid, f.eks. på Evripides.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 86, bind 1[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: