Anders Goksøyr
| Anders Goksøyr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1957[1] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
Anders Goksøyr (født 1957) er en norsk professor i biologi ved Universitetet i Bergen, sønn av Jostein Goksøyr (1922–2000) som hadde samme stilling samme sted. Etter artium fra Åsane gymnas 1976 og cand.scient. 1984, mottok Anders Goksøyr en dr.scient. gjennom sin forskning på miljøgifter (toksikologi). Han vant i 1990 Meltzerprisen for yngre forskere, på 30 000 kroner. Han hadde laget en ny måte for å oppdage forurensning, nemlig ved å studere fiskens respons på miljøgifter. Utover 1990-tallet skrev han jevnlig i Bergens Tidende om forskning og miljø, og var førsteamanuensis ved Laboratorium for marin molekylærbiologi da han i 1994 utga boken Genenes tidsalder som omhandlet genmodifisert mat. I 2000 var han blitt professor i molekylær biologi da han utga DNA - det mystiske arvestoffet, samtidig som han var grunder og forskningssjef for Biosense Laboratories i Bergen, som blant annet laget tester for å påvise hormonforstyrrelser («herming») i fisk. Goksøyr ble knyttet til Molekylærbiologisk institutt i 1997 og ble professor i 2000. Han har vært tilsatt som instituttleder ved Institutt for Biologi siden 2010.[2] Goksøyr har publisert over hundre artikler internasjonalt.[3]
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Anders Goksøyr (1994). Genenes tidsalder. Alma Mater. Arkivert fra originalen 19. mars 2002.
- Anders Goksøyr (2000). DNA, det mystiske arvestoffet. Gyldendal. [Illustrert av Birgitte Kolbeinsen]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ BIBSYS, NORAF-ID 90122769, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Anders Goksøyr, jobbe siden».
- ^ «Publikasjonsliste».