Applikasjonssøm
Applikasjonssøm er en form for tekstil dekorasjonsteknikk, der motiv klippes ut av ett eller flere stoff og festes på et bakgrunnstoff, for å danne et mønster, eller fortelle en historie. Eksempler på det siste er det engelske Hastingsteppet fra 1966, eller teppene som fortalte kongenes historie i Kongedømmet Dahomey.
Ofte syes motivstoffet på oversiden av bunnstoffet. I andre teknikker klippes det åpninger av ulik form i bunnstoffet, slik at motivstoffet festes på baksiden av dette og er synlig gjennom åpningene. Applikasjonssøm var opprinnelig et håndarbeid, og er det ofte fremdeles, men symaskiner brukes også når man applikerer.
Ordet applikere kommer fra det franske verbet appliquer,[1] som igjen kommer fra det latinske applicare.[2]
Både lappeteknikk og quilting er beslektede tekstile teknikker, og brukes også ofte kombinert med applikasjon.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Det eldste eksisterende applikasjonsarbeidet man kjenner til, er en egyptisk baldakin, som er fra ca. 980 f.Kr. Den er sydd av kvadrater av gaselleskinn som er dekorert med applikerte symboler. Noen av disse symbolene brukes fortsatt i egyptiske applikasjoner.[4]
Applikasjonsteknikk kjennes også fra norsk draktskikk, som dekorasjon på blant annet bringeduker[5] og lommer[6]. Jakken på herrebunader fra Øst-Telemark (disse herrebunadene kalles lokalt «gråkufter»[7]) har applikasjoner i svart ullstoff (vadmel eller klede) på hvit (ufarget) eller flaskegrønn bunn.[7]
Applikasjonssøm har også forekommet i motebildet i enkelte perioder. I 1950-årene var det moderne med vide filtskjørt med et applikert motiv på. På engelsk kalles disse skjørtene «poodle skirts», fordi applikasjonsmotivet ofte er en puddel. De første puddelskjørtene ble designet av amerikanske Juli Lynne Charlot.[8]
Ulike typer
[rediger | rediger kilde]
Omvendt applikasjon (mola-arbeider)
[rediger | rediger kilde]På San Blas-øyene utenfor kysten av Panama lages det spesielle applikasjonsarbeider til kvinnenes fargerike bluser, molas, der mønstrene tidligere lignet de tradisjonelle kroppsmalingsmønstrene. Senere er også mer moderne motiver brukt.[9]
Applikasjonssøm på Hawaii
[rediger | rediger kilde]
På begynnelsen av 1800-tallet ble applikasjonsteknikken innført på Hawaii. Med tiden utviklet kvinnene på Hawaii en særegen applikasjonsstil der det tradisjonelt kun brukes ensfargede stoffer. Hovedmotivet som skal applikeres på et bunnfelt klippes ut av et stoffstykke som er brettet diagonalt to ganger før det klippes. Motivet blir da symmetrisk, både horisontalt og vertikalt. Tradisjonelle farger i applikasjonsarbeidene er røde motiver på hvit bunnfarge, gule motiver på hvit bunnfarge eller grønne motiver på hvit bunnfarge. Utover 1900-tallet ble det mer vanlig å kombinere rødt, grønt og gult i samme applikasjonsarbeid, men fortsatt på hvit bunn.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «appliquer - Wiktionary». en.wiktionary.org. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ «applicare - Wiktionary». en.wiktionary.org. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ Foster (2002), s. 5
- ^ Foster (2002), s. 17
- ^ «Bringeduk fra Høyanger, Sogn og Fjordane». digitaltmuseum.no. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Besøkt 14. januar 2021. «Bunn av svart, valka ullerret med applikasjon i rødt, valka ullerret. En rad med kvite småperler nedsydd rundt ytterkanten av applikasjonen. Applikasjon og mellomrom pryda med perler i flere farger.»
- ^ Valdres Folkemuseum. «Lomme». «Framstykke - mørk blå toskaftvove ulltøy, applikert med raudt og mellomblått ulltøy. Snorunderlag (applikasjontråd) av dobbellagt ubleika lintråd. Sytråd ubleika lingarn. Fora rundt knappeholet med same tøy som bakstykket. Messingknapp. | Bakstykket - sauebrunt kypertvove ulltøy. Brodert SA med kjedesting. | Kroken i jern er mest sannsynleg påsydd seinare, men før 1964 då lomma vart registrert på arkivkort med krok. I protokoll A1 står det at "krok vanter". Kroken merka med 1707.»
- ^ a b Telemark Museum. «Trøye». Digitalt Museum. «Fra protokollen: Lys mandstrøie fra Saude. Sædv. kort trøie av hvitt vadmel med applikationer av sort klæde paa krave, ærmeliner og ryggstykkets nederdel, nederste snip foran og lommeflakkene. Kompositionen er rosemalings- eller treskjæringssygninger, alle stikkede med bladlinier i gul og rød silke. Kantning i rødt. 16 par knappehuller og 6 par sølvknapper (hvorav 2 mangler) lavede av 4shillingstykker fra Fredrik 4des tid. Paa ærmene massive skaalknapper med graverte firblad.»
- ^ «Interview with Juli Lynne Charlot». The Vintage Traveler (på engelsk). 28. april 2010. Besøkt 14. januar 2021.
- ^ «Molas from Panama». www.panart.com. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 14. januar 2021.
- ^ Jessica Ewans (2019). «Traditional Hawaiian Quilting» (PDF). University of Hawaii at Manoa, College of Education. Besøkt 14. januar 2021.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Andersen, Ellen; Wandel, Gertie (1950). «Applikation». Berlingske Haandarbejdsbog. 1. Berlingske. s. 41–45.
- Brittain, Judy (red.) (1981). «Applikasjon». Teknologisk Forlags store håndarbeidsbok. Oslo: Teknologisk Forlag. s. 406–417. ISBN 8251201993.
- Foster, Joan (2002). Gamle tekstiler : lappeteknikk, applikasjon, quilting. Levende norske tradisjoner. Oslo: N.W. DAMM & SØN AS. ISBN 8251784239.
