Hopp til innhold

Arve Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arve Johnsen
Født18. feb. 1934[1]Rediger på Wikidata
Borre[2]
Død6. des. 2023[3]Rediger på Wikidata (89 år)
Billingstad
BeskjeftigelsePolitiker, industrileder Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradSiviløkonom (1957) (deles ut av: Norges handelshøyskole)
cand.jur. (1960) (deles ut av: Universitetet i Oslo)
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Norges handelshøyskole
BarnMarianne Elisabeth Johnsen
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
UtmerkelserBrøggermedaljen (2004)
Kommandør av St. Olavs Orden[4]

Arve Johnsen (1934–2023[5]) var en norsk siviløkonom, politiker og jurist som var den første administrerende direktør i Statoil.[6][7]

Arve Johnsen ble født født 18. februar 1934[8] i Borre i Vestfold[9] og vokste opp på Hamar. Han var sønn av stasjonsmester Arthur Johannes Johnsen (1902–1987) og Svanhild Ekeberg (1910–2011).

Etter examen artium ved Hamar katedralskole i 1953 og studentfaglinjen ved Hamar Handelsgymnasium, tok han i 1957 eksamen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og juridisk embetseksamen cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1960.

Johnsen publiserte sommeren 2008 boken Norges evige rikdom, som særlig handler om hans egne år som toppsjef i Statoil. Johnsen er hovedperson i Georg Johannesens satire Romanen om Mongstad.

Han døde 6. desember 2023 på Billingstad.[8][10]

Arve Johnsen begynte sin yrkeskarriere i 1960 i Norges Eksportråd. Han skrev en liten og instruktiv bok om eksportmarkedsføring, som i mange år ble brukt i undervisningen på Norges Eksportskole. Neste arbeidsgiver var Norsk Hydro, der han var sekretær og salgssjef i ti år, avbrutt av ett år (1964) som dommerfullmektig ved Nes sorenskriverembete på Romerike.

Johnsen var aktiv i Arbeiderpartiet og var industriminister Finn Lieds statssekretær tidlig i 1970-årene.

Han var administrerende direktør i tidligere Statoil, nå Equinor, fra grunnleggelsen i 1972 til han gikk av i 1988 som følge av «Mongstad-saken». Da var Statoil blitt et av verdens største oljeselskaper til havs. «Mongstad-saken» handlet om av utbyggingen av raffineriet på Mongstad i 1987 førte til overskridelser på over fire milliarder kroner. Dette utløste kritikk mot Statoils ledelse. Til tross for at Statoils styre i første omgang slo ring rundt selskapets toppsjef, valgte Johnsen å trekke seg. Han fratrådte sin stilling i Statoil i januar 1988.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Johnsen ble i mai 2023 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats.[11]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Statoil-år : utfordringen, Gyldendal (1988)
  • Statoil-år : gjennombrudd og vekst 1978-1987, Gyldendal (1990)
  • Norges evige rikdom : oljen, gassen og petrokronene, Aschehoug (2008)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BIBSYS, NORAF-ID 90307343, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ e24.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NTB; Ånestad, Morten. «Statoils første sjef, Arve Johnsen, er død». www.dn.no. Besøkt 7. desember 2023. 
  6. ^ Bjørn Vidar Larsen: Arve Johnsens livsverk ble å bygge Statoil - Minneord i Aftenposten 12. desember 2023
  7. ^ Sigbjørn Johnsen: Arve Johnsen var en industribygger av rang - Minneord i Aftenpsten 18. desember 2023
  8. ^ a b «Arve Johnsen | Dødsannonse». Minnesider. Besøkt 13. desember 2023. 
  9. ^ «Arve Johnsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2023. 
  10. ^ Dødsannonse, Aftenposten, 11. desember 2023.
  11. ^ NRK (4. mai 2023). «St. Olavs Orden til Arve Johnsen». NRK. Besøkt 4. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]