Augur
Augur var en prest og embetsmann i antikken, særlig i etruskernes områder og i Romerriket.[1] For Cicero var utnevnelsen til augur høydepunktet i hans karriere.[2]
Augurkollegiet var ett av de to viktigste romerske presteskapene (det andre var Pontifikalkollegiet). De to kollegiene etter dem i rang, var quindecimviri sacris faciundis og epulones. Augurenes hovedoppgave var å fortolke fuglenes flukt - det vil si om de fløy i grupper eller alene, i hvilken retning, og hvilke lyder de lagde. Dette ble kalt å ta auspicier. Ut fra fuglenes flukt tok auguren sine avgjørelser som kunne dreie seg som krigføring, handel og religion. Auspiciene var en sentral del av det romerske samfunn både offentlig og på det private plan.
I likhet med etruskerne la romerne vekt på naturfenomener, prodigia som kometer og lynnedslag. Spesielt i krigstid søkte de å lese varsler fra offerdyrs innvoller. Å tolke jærtegn og varsler var en innarbeidet skikk som også ligger bak stoikernes argument, at om gudene finnes, bryr de seg med menneskene, og bryr de seg med menneskene, må de på en eller annen måte formidle sine ønsker. Mens solguden Apollon var den som åpenbarte fremtiden for grekerne i sine orakler, var det Jupiter som viste romerne fremtiden, og brukte fugler som sine budbringere.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Romersk religion. Utvalg og innledende essay ved Sissel Undheim ; oversatt av Vigdis Andersen m.fl. Bokklubben, 2010. LVI, (Verdens hellige skrifter; ISBN 978-82-525-7254-4; s.254: «prest hvis hovedfunksjon er å tyde varsler fra gudene, hovedsakelig gjennom fuglenes atferd («fugletydere»).»
- ^ J. Linderski: Watching the birds: Cicero the augur
- ^ «augur», Perseus (1890)