Augustus Høcker
| Augustus Høcker | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. århundre | ||
| Død | 17. jan. 1721 | ||
| Beskjeftigelse | Bøddel | ||
Augustus Høcker (født i Århus, Danmark, død 17. januar 1721 i Bergen, Norge) var skarpretter i Bergen fra 1689 til 1721.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hans far, Herman Høcker, var skarpretter i Århus stift på slutten av 1600-tallet. Mellom 1684 og 1706 var Århus uten egen skarpretter, og man brukte i den perioden skarpretter Seydel fra Fredericia. Fra 1706 av var Herman Høckers sønn Hans Heinrich Høcker skarpretter i Århus. Augustus, (han bruker selv vekselsvis Augustus og Augustinus som fornavn) var også sønn av Herman Høcker, men dro til Norge for å drive sin geskjeft. Han var da allerede gift med Dorthe Rasmusdatter.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Den 2. juni 1689 fikk Augustus Høcker bestalling som skarpretter i Bergen av magistraten. Den forrige skarpretteren, mester Hans, var død året før. Som bierhverv til skarpretterstillingen drev Augustus Høcker også som kirurg, noe som førte ham i flere rettslige konflikter med barber- og kirurglauget i Bergen. I 1710 søkte han derfor om kongelig bevilling til å drive som kirurg, men dette ble avslått. I 1702 døde hans første hustru, den danskfødte Dorthe Rasmusdatter. Han giftet seg for annen gang 23. august 1702. Denne hans andre hustru var Barbra Adamsdatter Korts, datter av den bergenske skarpretter Adam Korts som døde i 1686. Dette ekteskapet ble barnløst, vesentlig fordi bruden var 44 år gammel ved ekteskapets inngåelse. Høcker bodde i 18. rode i Bergen. Den 17. januar 1721 ble han begravet i Bergen Domkirke uten mannlige arvinger.
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Høcker arbeidet som eneste skarpretter i Bergen frem til sin død i 1721. Fra 1717 av hadde han Johan Heinrich Helmschläger som lærling, og denne etterfulgte ham i stillingen. Fra Bergen by oppebar Høcker 60 Riksdaler, og hadde dessuten rett til å kreve inn «mestermandstold» fra andre distrikter rundt Bergen. I tillegg til denne faste gasje fikk han også betalt per eksekusjon etter denne taksten:
| Oppdrag | Riksdaler |
|---|---|
| For et Hoved med Sværd at afhugge | 10 |
| For et Hoved med Øxe at afhugge | 8 |
| For en Haand eller en Finger at afhugge | 4 |
| For et Hoved og en Haand at sætte paa Stejle for hver 2 Rdl | 4 |
| For en at hænge | 10 |
| For en af Galgen at nedtage | 4 |
| For en heel Krop at lægge paa Stejle og Hjul | 7 |
| For een at slaa Arme og Ben istykker paa og lægge paa Steile | 14 |
| For en Krop at nedgrave i Jorden | 3 |
| For en død Krop at udføre af Bye | 2 |
| For en at partere og lægge paa Steile | 12 |
| For hvert Knib med gloende Tænger | 2 |
| For at brændemærke | 4 |
| For Kagstrygning | 5 |
| For at piske en ud af Byen | 4 |
| For at udvise af Byen og af Herredet | 4 |
| For at brænde en Krop | 10 |
| For at skrive Forbryderens Navn paa Galgen | 2 |
| For Paskviller eller andet deslige at brænde | 3 |
Det ble etter hvert et ganske stort distrikt Høcker måtte betjene. Den Stavangerske skarpretter ser ut til å lagt ned sitt hverv allerede på midten av 1600-tallet. Hans embede ble lagt til den Christiansandske skarpretter, og Høcker ble den eneste fungerende skarpretter i hele Bergenhus Stift, med andre ord Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Fra og med Romsdalen og nordover var det den Trondhjemske skarpretter som rådet. Allerede i året 1700 måtte Høcker reise til Luster i Sogn for å forestå henrettelsen av morderen Elling Asbjørnsen Hetne. På slike reiser var bøndene forpliktet til å yte skarpretteren fri skyss; hvis de nektet ble de bøtelagt. Det er eksempler på at skarpretteren ble ansett for å være så odiøs at bøndene heller tok boten enn å frakte ham.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bergens historiske forening: 1923-24:
- Kirkebøker for Korskirken i Bergen
- Kirkebøker for Domkirken i Bergen