Hopp til innhold

Berlin og Tyskland eparki (den russisk-ortodokse utenlandskirke)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berlin og Tyskland eparki
Diözese von Berlin und Deutschland (tysk)
Берлинская и Германская епархия (russisk)
Propok-kirka i Hamburg fungerte fra 1964–1982 som eparkiets katedral
Kirkerussisk-ortodoks utenlandskirke
Land:Tysklands flagg Tyskland
Storbritannias flagg Storbritannia
Erkeepark:Mark Arndt
BispeseteMünchen
Sogn57
Opprettet1926

Berlin og Tyskland eparki er den russisk-ortodokse utenlandskirkes eparki (bispedømme) for Tyskland og noen naboland. Det ble grunnlagt i 1926 og har i dag sitt sete i et ortodokst kloster utenfor München.

Eparkiet omfatter totalt 43 menigheter i Tyskland, ti i Storbritannia, to i Østerrike og én i Danmark og Irland. Samtidig fins det flere russisk-ortodokse menigheter i Tyskland som er tilslutta andre bispedømmer: enten Moskva-patriarkatets eparki, som også heter Berlin og Tyskland eparki; eller eksarkatet for ortodokse menigheter av russisk tradisjon i Vest-Europa, som er underlagt den økumeniske patriark og har sitt sete i Paris.

Berlin og Tyskland eparki ble grunnlagt i 1926 og er det eldste ortodokse bispedømmet i Tyskland. De nasjonalsosialistiske myndighetene bestemte i 1938 at eparken måtte være tysk statsborger, og avsatte den første eparken, Tikhon Ljasjtsjenko. Tyskfødte Serafim Lade overtok deretter som ny epark.

Etter andre verdenskrig ble menighetene i Øst-Tyskland lagt under Moskva-patriarkatets nye tyske eparki, som også fikk en vesttysk avlegger i 1960. Frem til 1945, og i Vest-Tyskland frem til 1960, var eparkiet således ansvarlig for alle ortodokse kristne i landet, uavhengig av nasjonalitet. De gresk- og serbisk-ortodokse fikk egne tyske bispedømmer i hhv. 1969 og 1978.

Siden 1986 er eparken også ansvarlig for Storbritannia og Irland, som tidligere hadde utgjort et eget eparki. Eparkiet har hatt en sterk økning i medlemstallet de siste tiårene pga. tilstrømningen av østeuropeere.

Liste over eparker

[rediger | rediger kilde]
  • Tikhon Ljasjtsjenko (1926–38 i Berlin)
  • Serafim Lade (1938–50 i Berlin og München)
  • Venedikt Bobkovskij (1950–51 i München)
  • Aleksandr Lobtsjij (1952–71 i München)
  • Filofej Narko (1971–82 i Hamburg)
  • Mark Arndt (1982–d.d. i München)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]