Bomarsunds festning
| Bomarsunds festning | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Finland | ||
| Sted | Sund | ||
| Etablert | 1832 | ||
| Kart | |||
 Bomarsunds festning 60°12′44″N 20°14′18″Ø | |||
Bomarsunds festning er en kasematt i Sund på Åland. Festningen ble oppført av russerne fra 1832, men ble i 1854 erobret og sprengt av britene og franskmennene under Krimkrigen. Den er i dag en ruin.
Festningen lå strategisk til rundt Bomarsund mellom Fasta Åland og Prästö midt på Åland, ved innløpet til Bottenviken og midtvegs mellom Sverige med hovedstaden Stockholm og Finland.
Russland begynte byggingen av det som skulle ble rikets vestligste befestede punkt i 1832, etter at Åland sammen med Finland falt til Russland fra Sverige som en del av freden i Fredrikshamn i 1809. Hovedfestningen var en 290 meter lang halvrund væpnetbrakke med to etasjer, designet for å huse 2–500 menn. Hovedfestningen ble oppført i tegel og rød ålandsk granitt. Rundt hovedfestningen ble det planlagt femten kanontårn, men bare tre av disse ble ferdig oppført. Festningen var omgitt av den bylignende bebyggelsen Skarpans.
Angrepet på Bomarsund
[rediger | rediger kilde]I Krimkrigen ble den da halvferdige festningen angrepet av en britisk flåte, som førte med seg en franske divisjon under Achille Baraguey d’Hilliers. Flåten var under kommando av admiral Charles Napier. I april 1854 ankom flåten Älvsnabben. Forsøket på å ødelegge den russiske flåten ved Kronstadt mislykkes og Napier angrep Bomarsund.
Den 8. august 1854 ble tropper satt i land på tre steder. Bomarsunds festning ble 10. august angrepet fra landsiden av 12 000 franske soldater og fra sjøsiden av 80 franske og britiske fartøyer. Festningen ble forsvart av 2 000 mann med 40 kanoner. For å hindre fienden i å finne beskyttelse i bebyggelsen i Skarpans, ble byen brent av russerne. Etter at to av de ytre forsvarstårnene falt, ble hovedfestningen 16. august tvunget til å kapitulere.
Kommandanten ved festningen, general Bodisco, ble sammen med flere enn 2 200 mann tatt til fange. Kommandanten på Prästötornets, kaptein Chatelain, kapitulerte under forutsetning av at krigsfangenskapet skulle finne sted i Frankrike. Krigsfangene ble ført til øyen Aix utenfor La Rochelle i Frankrike. Det 500 mann sterke finske skarpskytteregimentet ble ført i krigsfangenskap til Lewes i England.
Festningen sprengt – ettervirkninger
[rediger | rediger kilde]De britiske og franske erobrerne bestemte seg for å ødelegge Bomarsund og sprengte festningen 2. september 1854. Det ble senere tatt ut sten til byggevirksomhet andre steder. Den ligger i dag som en ruin, med lite igjen av de veldige konstruksjonene. Ruinen er utviklet til et friluftsmuseum og kulturhistoriskt besøksmål. Det regnes som en av Ålands fremste severdigheter.
I Frankrike ble Bomarsunds fall ansett som en stor seier. En inskripsjon ble påført Triumfbuen i Paris til minne om seieren. Ved freden i Paris i 1856 forpliktet Russland seg gjennom det såkalte Ålandsservitutet til aldri å befeste Åland militært eller besette Åland med tropper av noe slag. Dette ble starten på Ålands demilitarisering, en situasjon som vedvarer til denne dag.
| Krimkrigen (1853–1856) | |
|---|---|
| Bomarsund – Sinop – Alma – Sevastopol – Balaklava – Inkerman – Taganrog – Malakov – Kinburn – Parisfreden i 1856 |
-
Minnestenen over russiske soldater som døde i slaget om Bomarsund -
Minnestenen over britiske soldater som døde i slaget om Bomarsund
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bomarsund, Museibyrån, Åland