Bord (trelast)
Bord som trelast, det vil si skurlast eller trevirke, er en smal, lang plate av tre, sagd eller kilt ut av en tømmerstokk.[1] Slike bord har i dag en tykkelse på inntil 38 mm og en bredde fra 75 mm. Tykkere materialer kalles planke eller bjelke. Et bord kan være grovt eller høvlet og justert til nøyaktige mål og plane flater etter tørking. Historikk[rediger | rediger kilde]Den eldste metoden for å fremstille bord av tømmerstokker, er å kløyve en trestamme på langs; dette kalles å kile ut bordene. Da vannsagen kom i bruk – i Norge skjedde dette på 1520-tallet[1] i Bergensområdet[2], og utover på 1600-tallet ble bruk av vannsag stadig vanligere – ble det uvanlig å kile ut bordene. Man fikk langt flere bord ut av treet når man brukte sag.[3] Mye lettere var det også. Men sagde bord holdt ikke så høy kvalitet som de kilte, blant annet fordi man delvis skar over fibrene i treet, i stedet for å kile seg mellom dem. Og med utkiling av bordene kunne man i langt høyere grad få bord med svai. I robåtbyggingen fikk overgangen fra kilte til sagde bord stor betydning. Båttypene måtte forandres for å bli tilpasset de sagde bordene, som ikke var så sterke som de kilte. Hvis et bord var riktig bredt og tykt, kunne man sette ben på det og bruke det som et møbel – enten som sittemøbel (krakk), eller til å stille fra seg gjenstander på, på norsk kalles også dette for bord. Etter at vannsag og håndsag hadde vært benyttet i noen århundre, ble sirkelsagen introdusert. I Norge ble den første sirkelsagen trolig tatt i bruk i Kragerø i 1835.[3] Fra 1840 var i alle fall sagblad til sirkelsager i handelen i Norge, og på slutten av 1800-tallet var sirkelsagen blitt et alminnelig verktøy.[3] Likevel tok det enda lenger tid før sirkelsagen ble brukt til fremstilling av bord og planker; på 1800-tallet ble den i det alt vesentlige brukt til å kappe til kantene på bord og planker.[3] Ulike typer trelastvarer[rediger | rediger kilde]
|
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sandvig, Anders: Om bord og plankehugging før vannsagens tid og litt om hvad de gamle brukte skogen til (1931)[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Det norske håndverk i eldre tid». Norges håndverkere. 1. Stavanger: Dreyer. 1938. s. XVIII. «Oppfinnelsen av vannsagen som kom i alminnelig bruk i Norge i 1520-årene, virket helt revolusjonerende på utnyttelsen av skogene. Man kunde drive ganske anderledes rasjonelt ved at stammen blev skåret i flere bord, og trelasten blev en umåtelig viktig utførselsvare, som trakk en masse penger til landet.»
- ^ Veileder til "De gamle verksteder". Lillehammer: Sandvigske samlinger. 1959. s. 91.
- ^ a b c d Hjelmeland, Britt-Alise (1994). Husbygging langs kyst og fjord : materialbruk, bygningsarbeid og bygningsarbeidere i kyst og fjordbygdene på Vestlandet i overgangen fra førindustriell til industriell tid. Oslo: Program for forskning om kulturminnevern, Norges forskningsråd. ISBN 8212003272. «De vanndrevne oppgangssagene som ble innført i Norge på 1500-tallet, "revolusjonerte" utnyttelsen av tømmeret fordi man nå fikk saget langt flere bord, evt. planker, av hver stokk.»
- ^ Sandvig, Anders (1931). Om bord og plankehugging før vannsagens tid og litt om hvad de gamle brukte skogen til. Lillehammer: [s.n.]