Bruker:Yulcya/Vjatsjeslav Lypynskyi
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. (May 2023) |
Vjatsjelav Lypynskyi (5 april 1882 - 14 juni 1931) var en ukrainske historiker, sosial og politisk aktivist, en ideolog for ukrainske konservativisme. Han var også grunnleggeren av det ukrainske demokratiske agrariske partiet. Under Hetmanat regjering var han den ukrainske ambassadøren i Østerrike.[1]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Lypynskyi ble født i Zaturtsi (nå i Volyn-oblast) i en familie av polske aristokrati. Etter å ha fullført videregående i Kyiv, studerte han filosofi, agronomi og historie ved Jagiellonian University i Krakow og Geneva Universitet. Lypynskyi forskning område var kosakkrevolusjonen på midten av 1600-tallet.
Etter utdanning bosatte han seg på eiendommen sin i Uman-regionen og viet energien sin til å omvende den poloniserte adelen til ukrainsk kultur.[2]
Lypynskyi utviklet en særlig interesse for militære saker og i studiet av hvordan adelen historisk sett formte den ukrainske statligheten, og til slutt oppfordret adelen innenfor Ukraina til å kjempe for landets gjenfødsel.
I 1917 deltok han i organiseringen av det ukrainske demokratiske agrarpartiet og utarbeidet dets program, basert på prinsippet om en suveren ukrainsk stat og privat eierskap til jord. Hans ukrainske politiske program var basert på en universell teori som ble påvirket av flere samtidige vestlige (særlig franske) tenkere, som Georges Sorel, Vilfredo Pareto og Gustave Le Bon. Under Hetmanat under Pavlo Skoropaskyj ble Lypynskyi utnevnt som den ukrainske utsendingen til Wien, og han beholdt den stillingen under regjeringen til Den ukrainske nasjonalrepublikken frem til juni 1919. Denne stillingen var svært viktig, siden Østerrike, sammen med Tyskland, var de viktigste allierte til hetmanregjeringen. [3]
Han døde i "Sanatorium Wienerwald" nær Pernitz i 1931. I1963 var dannet Lypynsky East European Research Institute. [4]
Synspunkter
[rediger | rediger kilde]Som en konservativ monarkist var Lypynskyi var kritisk til sosialismen av ledelsen fra Sentralrådet og direktoratet i Ukraina, som la vekt på arbeidere og intelligentsia som en kilde til støtte. I stedet foreslo Lypynskyi at kampen for uavhengighet skulle bygges rundt bøndene, borgerskapet og eliten. For Lypynskyi var de tre kildene til makt militær (krigere), økonomisk (produsenter) og intellektuell (intelligentsia), hvor ulike kombinasjoner var mulige. [5]Han mente derfor at en sentral prioritet i kampen for ukrainsk uavhengighet skulle være å få den russifiserte eller poloniserte ukrainske eliten eller adelen til å støtte saken for ukrainsk statsdannelse.[6][7]
Lypynskyi konstaterer at "fra et politisk synspunkt er vår geografiske plassering - den verste i Europa."[8] De ukrainske områdene blir stedet for sivilisasjonskonflikter. Det foregår stadige forskyvninger av grensene mellom øst og vest på disse områdene.
En ukrainsk monark, som en hetman, ble sett på som essensiell av Lypynskyi for å styrke lojaliteten til medlemmene av ulike samfunnsklasser og etnisiteter. Selv om han var imot demokrati, var Lypynskyi nasjonale og klasseinklusivitet også i opposisjon til den totalitære ideologien til hans rival Dmytro Dontsov.
Tanja Maljartsjuk i hennes roman "Forglemmelse" skriver om Vjatjeslav Lypynskyi liv og verk.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]- Zabarevs’kyi, M. [Doroshenko, D.]. V'iacheslav Lypyns’kyi i ioho dumky pro ukraïns’ku natsiiu ta derzhavu (Vienna 1925; Augsburg 1946) V. Lypyns’kyi iak polityk i ideoloh (Uzhhorod 1931) Dzvony [commemorative issue], 1932, no. 6 Bosyi, V. V'iacheslav Lypyns’kyi: Ideoloh ukraïns’koï trudovoï monarkhiï (Toronto 1951) Pyziur, Ie. ‘Viacheslav Lypyns’kyi i politychna dumka zakhidn’oho svitu,’ Suchasnist’, 1969, no. 9 Pelenski, J. (ed). The Political and Social Ideas of Vjačeslav Lypyns’kyj, special issue of HUS, 9, no. 3/4 (1985) Rudnytsky, I. ‘Viacheslav Lypynsky: Statesman, Historian, and Political Thinker,’ in his Essays in Modern Ukrainian History, ed P. Rudnytsky (Edmonton 1987) Pelens’kyi, Ia. (ed). V'iacheslav Lypyns’kyi: Istoryko-politolohichna spadshchyna i suchasna Ukraïna (Kyiv–Philadelphia 1994) Horielov, M. Peredvisnyky nezalezhnoï Ukraïny: Istorychni rozvidky (Kyiv 1996) Ostashko, T.; Tereshchenko, Iu. (eds). V'iacheslav Lypyns’kyi z epistoliarnoï spadshchyny (Kyiv 1996) Masnenko, Vitalii. Istorychni kontseptsiï M.S. Hrushevs’koho ta V.K. Lypyns’koho: Metodolohichnyi i suspil’no-politychnyi vymiry ukraïns’koï politychnoï dumky 1920-kh rokiv (Kyiv–Cherkasy 2000) Halushko, Kyrylo. Konservator na tli doby: V’iacheslav Lypyns’kyi i suspil’na dumka ievropeis’kykh pravykh (Kyiv 2002) Gancarz, Bogdan. My, szlachta ukraińska: Zarys życia i działalności Wacława Lipińskiego 1882–1914 (Cracow 2006)
Notater
[rediger | rediger kilde]
- Dovidnyk z istoriï Ukraïny, 3-Volumes, "Vyacheslav Lypynsky Arkivert 23 januar 2010 hos Wayback Machine" (t. 2), Kyiv, 1993-1999, ISBN 5-7707-5190-8 (t. 1), ISBN 5-7707-8552-7 (t. 2), ISBN 966-504-237-8 (t. 3).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lypynsky, Viacheslav». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 16. november 2023.
- ^ https://scholar.google.com/citations?user=fCairKoAAAAJ&hl=uk.
- ^ Кралюк, Петро (28. november 2022). «Історик і політичний діяч В’ячеслав Липинський. 140-річний ювілей». Радіо Свобода (på ukrainsk). Besøkt 16. november 2023.
- ^ «Lypynsky East European Research Institute». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 16. november 2023.
- ^ Кралюк, Петро (28. november 2022). «Історик і політичний діяч В’ячеслав Липинський. 140-річний ювілей». Радіо Свобода (på ukrainsk). Besøkt 16. november 2023.
- ^ «Книга «В'ячеслав Липинський та його доба (комплект з 2 книг)» – Вячеслав Липинский, купить по цене 157 на YAKABOO: 978-966-8201-87-5». YAKABOO (på engelsk). Besøkt 16. november 2023.
- ^ «Lypynsky, Viacheslav». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 16. november 2023.
- ^ Кралюк, Петро (28. november 2022). «Історик і політичний діяч В’ячеслав Липинський. 140-річний ювілей». Радіо Свобода (på ukrainsk). Besøkt 16. november 2023.