Hopp til innhold

Buddhistisk kosmologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Buddhistisk kosmologi er beskrivelsen av evolusjonen og formen til universet slik den fremstår i Tripitaka og buddhistiske kommentarer.

Det er både en midlertidig og en romlig kosmologi. Den midlertidige kosmologien beskriver tidsrommet for opprettelsen og oppløsningen av alternative universer i forskjellige eoner. Den romlige kosmologien er vertikal, og beskriver de forskjellige plan som vesener gjenfødes inn i på grunn av deres meritter og utvikling.[1] Den horisontale kosmologien beskriver fordelingen av disse verdens-systemene inn i en uendelig ark av eksistensielle dimensjoner som er inkludert i sykklusen av samsara. Hele universet sies å bestå av fem grunnleggende elementer av jord, vann, ild, luft og rom. Buddhistisk kosmologi er også sammenflettet med troen på karma.[2] Som resultat, er noen Tidsaldre fylt med velstand og fred på grunn av felles godhet, mens andre epoker er fylt med lidelse, uærlighet og korte livsløp.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tan, Piya. «Saleyyaka Sutta» (PDF). The Dharmafarers. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 7. mai 2015. «I would arise in fellowship with the gods of boundless radiance (appaman'abha deva)!'» 
  2. ^ a b Gethin, Rupert (1998). The Foundations of BuddhismGratis registrering kreves. Oxford: Oxford University Press. s. Chapter 5. ISBN 0-19-289223-1. 
Autoritetsdata