COBOL

COBOL
Tilblivelse		28. mai 1959
Paradigme		Multi-paradigme: Prosedyrisk programmering, objektorientert programmering, imperativ programmering
Utviklet av		ISO, CODASYL, American National Standards Institute
Siste versjon(er)		2019, ISO/IEC 1989:2023
Typetildeling		svak, statisk
Filendelse(r)		.cbl, .cob, .cpy
Påvirket av
FLOW-MATIC, COMTRAN, FACT

COBOL (akronym for common business-oriented language) er et programmeringsspråk som har vært i utstrakt bruk for koding av økonomiske og administrative transaksjonssystemer. Det ble konstruert i 1959 initiert av amerikanske forsvarsmyndigheter. COBOL brukes fortsatt i mange eksisterende systemer fordi disse ofte er store, godt uttestet og ikke er utsatt for sterke endringskrav. COBOL og systemene kodet i dette språket ble sterkt fokusert i forbindelse med år 2000-problemet.

Utbredelse

På slutten av 1990-tallet gjennomførte Gartner Group en studie som viste at av et estimert antall på 300 milliarder kodelinjer av eksisterende kode er åtti prosent, dvs. rundt 240 milliarder linjer, skrevet i COBOL. De fant også ut at mer enn halvparten av driftskritiske nye applikasjoner fortsatt programmeres i COBOL.

Syntaks

Filosofien bak COBOL er å kunne kode gjennom bruk av tilnærmet normalspråk. En kan alternativt bruke en mer kompakt notasjon. Her er et programeksempel:

       IDENTIFICATION DIVISION.
         PROGRAM-ID. HELLO-WORLD.
      *
       ENVIRONMENT DIVISION.
      *
       DATA DIVISION.
      *
       PROCEDURE DIVISION.
       PARA-1.
           DISPLAY "Hello, world.".
      *
           EXIT PROGRAM.
           END PROGRAM HELLO-WORLD.

COBOL har vært et forbilde for utviklingen av SQL, som er det vanligste spørrespråket til bruk mot databaser.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• (en) COBOL – kategori av bilder, video eller lyd på Commons