Camiguin

Camiguin
Land		Filippinene
Region		Nordlige Mindanao
Status		Provins
Ligger ved		Bohol Sea
Grunnlagt		1966
Hovedstad		Mambajao
Postnummer		9100–9104
Retningsnummer		88
Areal		292 km²
Befolkning		81 293 (2007)
Bef.tetthet		278,4 innb./km²
Antall husholdninger		22 281
Nettside		www.camiguin.gov.ph
Camiguin 9°10′00″N 124°43′00″Ø
Camiguin på Commons

Camiguin er en øyprovins i den sydlige delen av Filippinene.

Økonomi

Camiguin er generelt en økonomi bygd på primærnæringene landbruk og fiske. I landbruket er kopra (kokosnøtter) som skaffer de største inntektene. Annet landbruk er basert på abaca (Manila-hamp), ris, mango, lanzon – frukt og annen frukt.

Turisme er også en økende inntektskilde i form av små skala hytter og noen hoteller. Øya har noe kriminalitet, men er kjent som en av de mest trygge øyene på Filippinene.

Geografi

Camiguin er en filippinsk provins i regionen Nordlige Mindanao i landsdelen Mindanao. Den er Filippinenes nest minste provins; bare Batanes er mindre. Camiguin er en perleformet øy, og 10 km mot sør ligger øya Mindanao og provinsen Misamis Oriental. Øyas flateinnhold er på 230,68 km². Øya hadde i år 2000 74232 innbyggere fordelt på 14826 hushold.

Provinssetet er Mambajao.

Fra «The Black Beach» på Camiguin; den mørke sandstranden på denne delen av kysten skyldes vulkanene.

Øya består av 4 nyere stratovulkaner. En av disse, Hik-bok, hadde et utbrudd i 1953 og ennå regnet som aktiv. De andre vulkanene er, Mt Vulcan 671 moh nordvest for Hik-bok. Mt Mambajo er plassert sentralt på Camiguin og er høyest med sine 1551 moh. Mt. Ginsiliban 581 moh ligger lengst sør på øye. Mt. Uhay ligger nord for Mt Ginsiliban. Øya ble rammet av vulkanutbrudd i 1871 og 1950; mange menneskeliv gikk tapt. Landsbyen Catarman vest på øya ble fullstendig ødelagt ved Mount Daans utbrudd i 1878, og ble deretter forlagt noen kilometer mot sør.

Politisk inndeling

Camiguin er delt inn i 5 landkommuner og 58 barangayer.

Landkommuner

Catarman Guinsiliban Mahinog

Mambajao Sagay

Historie

Navnet Camiguin kommer fra det camiguinske ordet “Kamagong”, et tre av ibenholtfamilien trives nær innsjøen Mainit I provinsen Surigao del Norte. Urinnvånerne i Camiguin innvandret fra Surigao kjent som “manobos”. “Kinamiguin” er det opprinnelige språket på Camiguin og har mange likheter I struktur og oppbygning som dialekten i Surigao.

Spansk kolonitid

Eldre spanske dokumenter tyder på at de velkjente oppdagerne, Ferdinand Magellan og Miguel Lopez de Legazpi gjorde landhugg i Camiguin i henholdsvis årene 1521 og 1565. Den første spanske bosetningen er senere kjent som Guinsiliban grunnlagt i 1598. Guinsiliban er avledet av det eldre kamiguinske ordet “Ginsil-ipan” som betyr “å se etter pirater fra et vakttårn”. Et eldre spansk vakttårn hvor kamguinerne hadde vakthold for Moro pirater star ennå i Guinsiliban.

Den første spanske hovedbosetningen ble bygd ferdig i 1679 og ble kalt Katagman eller Katadman (kjent i dag som Catarman). Bosetningen vokste og utviklets seg til det som nå er kjent som barangay Bonbon. 1. mai 1871 hadde Mt. Daan et utbrudd og ødela Catarman. En del av byen sank under sjøen. Etter utbruddet ble bosetningen flyttet til den nåværende plasseringen av bysenteret. I dag, alt som er igjen av gamle Catarman er ruinene av den eldre Spanske kirken, et kloster og et klokketårn.

Sagay, lokalisert sør av Catarman, var grunnlagt som by i 1848. Ordet Sagay er avledet fra det giftige frukttreet som vokser I området. Mambajao ble en by i 1855. Navnet er en sammensmelting av Visaya – ordet “mamahaw”, som betyr å lage frokost, og “bajao”, som er rester av kokt ris. Tidlig på 1900-tallet blomstret Mambajao til å bli den viktigste havnebyen I nordre Mindanao. Mahinog ble etablert som kommune i 1860. Navnet Mahinog kommer fra Visaya -ordet som betyr “å modne” eller “å bli moden”. Selv om Guinsiliban var den eldste bosetningen på øya, ble den først I 1950 etablert som kommune. Mahinog var tidligere styrt av Mambajao mens Guinsiliban var tidligere styrt fra Sagay.

Nordamerikansk kolonitid

I 1901, midt I den Filippinsk amerikanske Krig (1898–1904), invaderte nordamerikanske soldater Camiguin for å få politisk innflytelse over øya. En gruppe forsvarere fra Camiguin, bevæpnet med boloer og spyd, ledet av Valero Camaro kjempet for øyas uavhengighet fra utenlandsk invasjon I et kort slag ved Catarman. Valero Camaro ble drept av en kule I panna. Han ble en av de sagnomsuste patriotene fra Camiguins tidlige uavhengighetsbevegelse.

I 1903 ble den første offentlige skolen i Camiguin bygd I Mambajao og i 1904 ble det første offentlige vannforsyningen åpnet.

18. juni 1942 invaderte Japanske styrker Camiguin og styrte øya fra Mambajao. Den Japanske straffet befolkningen i Mambajao hardt som en gjengjeldelse for geriljaaktivitet som hjalp de filippinske samveldestyrkene. Restene av noen av de ødelagte husene finnes fortsatt i dag. I 1945 frigjorde Filippinske Samveldestyrker Camiguin gjennom slaget om Camiguin mot Japanske styrker i avslutningen av 2. verdenskrig.

Uavhengighet

4. juli 1946 ble Filippinene uavhengige fra USA og ble Den filippinske republikk. Fra 1946 til 1958, var Camiguin en del av Misamis Oriental. I 1958, ble Camiguin en under-provins og i 1968 en egen provins med Mambajao som hovedstad. Fra 1948 til 1951, hadde Mt. Hibok-Hibok uavbrutte skjelv og utslipp av røyk Ett mindre utbrudd i 1948 medførte lite skade og tap av liv. I 1949 ble 79 drept av skred som følge av et nytt utbrudd. Morgenen 4. desember 1951 var det et stort utbrudd med kokende lava og giftige gasser. Nesten 19 km² ble rammet av skred og da særlig i Mambajao. Totalt 1000 mennesker ble drept. Vulkanutbruddet medførte en massiv utvandring slik at folketallet på øya ble redusert fra 69 000 til 34 000. En katastrofal tyfon “Narang” rammet provinsen morgen 7. november 2001. Regnet medførte gjørmeskred fra vulkanen som drepte 200 av innbyggerne. De fleste av disse ble aldri funnet.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Camiguin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons