Chess Attack

ChessAttack
	Startoppstilling Chess Attack
Utgiver(e)	Yes Games
Antall spillere	2
Aldersgruppe	5+
Forberedelsestid	Rask
Spilletid	Fra 10 sekunder til 10 minutter
Strategi	Taktikk og strategi
Vanskelighetsgrad	Varierende
Tilfeldighet	Ingen

Chess Attack er et brettspill for to spillere. Chess Attack hører til gruppen spill med fullstendig informasjon, hvilket innebærer

a) at alt som skjer er synlig for begge spillerne,

b) at Chess Attack er et rent ferdighetsspill uten innslag av hell, og

c) at det finnes en optimal strategi for noen av spillene.

Chess Attack er en ny og raskere variant av vanlig sjakk. Spillet egner seg meget godt for barn som ønsker å lære seg sjakk på en rask og enkel måte. Selv om barn lærer seg spillet raskt, er dette like aktuelt for voksne som behersker sjakk og spiller regelmessig. I motsetning til vanlig sjakk, er Chess Attack umiddelbart i sluttspillet når første brikke er flyttet. Spillet ble laget i 2008 av Werner Kling, en norsk spillutvikler.

Åpningsstilling i Chess Attack, for hvit, nederst fra venstre: tårn, springer, løper, dronning og konge. Foran disse står fem bønder.

Brettet er rektangulært og består seks rader og fem kolonner (linjer), til sammen 30 felt. Feltene er vekselvis hvite og svarte, med et svart felt i nederste venstre hjørne. Radene er nummerert fra 1 til 6, mens linjene har en bokstavbetegnelse a til e. Dette gir hvert felt et navn, f.eks. er «c6» det feltet som står i c-linjen på 6. raden.

1 konge (K),
1 dronning (D),
1 tårn (T),
1 springere (hest) (S),
1 løpere (L) og
5 bønder (har ingen bokstav).

Regler

Chess Attack spilles på et rektangulært brett med 5x6 ruter som oftest er farget vekselvis hvite og svarte. Den ene spilleren kalles hvit og starter med en oppstilling av hvite sjakkbrikker. Den andre spilleren, svart, starter med tilsvarende svarte brikker. Brikkene er av seks slag (bønder, tårn, springere eller hester, løpere, konge og dronning), alle med sine egne forflytningsregler. Alle brikkene, bortsett fra bøndene, kalles offiserer.

Hvit gjør det første trekket, deretter skjer trekkene vekselvis og med tvang (man kan ikke stå over sitt trekk) helt til en av de følgende situasjonene inntreffer:

En patt oppstår (spilleren i trekket kan ikke utføre et lovlig trekk)
En remis oppstår (uavgjort; ingen av spillerne har brikker til å sette motstander matt, eller de enes om uavgjort)
En sjakkmatt oppstår (spilleren i trekket står i sjakk, og kan ikke utføre noe lovlig trekk for å komme seg ut av sjakk i løpet av trekket)
En spiller gir opp.
En spiller taper på grunn av at betenkningstiden tar slutt

En type stilling, sjakk, i et sjakkparti innebærer at den ene spilleren gjør et trekk som truer (angriper) den andres konge. Da må spilleren som står i sjakk, unnvike trusselen i sitt neste trekk. Hvis det ikke er noen lovlig måte å gjøre det på, er partiet tapt, noe som kalles sjakkmatt. Det er aldri lov å gjøre et trekk som tillater motstanderen å slå kongen. I praksis pleier den tapende spilleren å innse at løpet er kjørt før sjakkmatten inntreffer, og gir opp partiet.

I partier med tidsbegrensning brukes et sjakkur. Man taper hvis man overskrider betenkningstiden. (Det er ett unntak - hvis man overskrider tidsbegrensningen i en stilling som ikke kan tapes på noen lovlig måte, er partiet remis.)

Remis kan oppstå på følgende måter:

Patt, som betyr at en spiller ikke kan gjøre et lovlig trekk og ikke står i sjakk.
Stillingsgjentakelse, som betyr at dersom samme stilling dukker opp for 3. gang kan den som er i trekket kreve remis. På samme måte: dersom en spiller har tenkt å gjøre et trekk som vil gjenta stillingen for 3. gang, kan hen kreve remis. Ved stillingsgjentakelse må mulighetene for rokade og en passant være uendret. Stillingsgjentakelse kommer ofte på grunn av evig sjakk, der en spiller gir en uendelig serie med sjakker uten å kunne sette motstanderen matt.
Uvinnelig stilling, dersom det oppstår en stilling hvor sjakkmatt ikke kan inntreffe på noen side ved noen lovlig trekksekvens er partiet remis. (Et eksempel på dette er en stilling med bare to konger igjen.)
Overenkomst mellom spillerne. En spiller kan når som helst tilby remis til sin motstander. hvis motstanderen aksepterer, avsluttes partiet med remis. Dette er den vanligste måten remis skjer på.

Ratingsystem

Per i dag finnes det ingen ratingsystemer i Chess Attack, som det gjør i vanlig sjakk. Det jobbes med et ratingssystem fortløpende.

Norske Chess Attack spillere

Norge har per juni 2010 følgende kjente personer som spiller Chess Attack:

Simen Agdestein Stormester i sjakk og norgesmester 7 ganger
Magnus Carlsen Stormester i sjakk, og nr. 1 på verdensrankingen

Utenlandske Chess Attack spillere

Den mest kjente utenlandske Chess Attack spilleren er:

Aleksandra Kostenjuk Kvinnelig verdensmester i sjakk

Sjakkhistorie

Spillet sjakk, slik en kjenner det i dag, oppstod i Sør-Europa på slutten av 1400-tallet. Spillets opprinnelse er meget eldre og stammer fra India og Persia. Vikingene hadde også et brettspill som minnet om sjakk.

I dag spilles vanlig sjakk av cirka 1 milliard mennesker ifølge tall presentert under sjakk-OL i Dresden 2008.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

Autoritetsdata