Chilehaus
Chilehaus | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Tyskland | ||
Innskrevet | 2015 | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1467 | ||
Chilehaus (norsk: Chilehuset) er et kontorbygg i den tyske byen og delstaten Hamburg. Bygningen ligger i Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel) i bydelen Hamburg-Mitte og er oppført mellom 1922 og 1924 .
Kontorhuskvarteret og Speicherstadt ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bygningens arkitekt var Fritz Höger (1877–1949).[1] Chilehaus' karakteristiske hjørne mot øst, i krysset mellom gatene Pumpen og Niedernstrasse, påminner om en skipsbaug og har gjort bygningen til et ikon for ekspresjonismen i arkitekturen. Chilehaus' kurvede linjer mot Pumpen og terrasserte toppetasjer på begge sider, gir den et lett og elegant inntrykk på tross av størrelsen.
Chilehaus har 36 000 m² kontorarealer fordelt på ti etasjer og en grunnflate på 5 950 m². Den var ett av de første høyhus i Hamburg. Fasaden er bygget opp av 4,8 millioner teglsten fra Oldenburg.[1] Da bygningen ligger nær Elben måtte det ved konstruksjonen tas hensyn til risikoen for flom, og sentralvarmesystemet i kjelleren er derfor bygget slik at det flyter ved vanninntrengning.
Byggherre var Henry B. Sloman, født 1848 i Kingston upon Hull, død 1931 i Hamburg.[1] Sloman skapte seg på 1920-tallet en formue ved å importere salpeter til Tyskland fra egne gruver i Chile. Da bygningen ble oppført under hyperinflasjonen i Tyskland er prisen vanskelig å avgjøre, men det antas at den kostet ca. 10 millioner Reichsmark.[1]
Chilehaus ble i 1983 oppført som nummer 684 på Hamburgs liste over kulturminnesmerker som en del av Kontorhausviertel.[2]
-
Ornamenter og figurer i «baugen».
-
Detaljer i Fischertwiete, gaten som går på tvers gjennom bygningen.
-
Den nordlige fasade med lisener.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Chilehaus i archINFORM
- ^ Denkmalliste der Freien und Hansestadt Hamburg Arkivert 16. desember 2011 hos Wayback Machine.