Christian Svenkerud
| Christian Svenkerud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. aug. 1798[1][2] Åsnes | ||
| Død | 2. apr. 1886[2] (87 år) Våler | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, bonde | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Halvorsen Svenkerud (født 25. august 1798 på Store Sjøli i Gjesåsen, død 1886 i Våler) var en norsk bonde, lærer og stortingsmann.
Liv
[rediger | rediger kilde]Svenkerud fikk sin skolegang i omgangsskolen i Gjesåsen. I 1817 ansatte sogneprest Weidemann i Hof ham som skolelærer i Våler. Han var deretter i noen år selv lærer i omgangsskolen. I 1823 klaget han over forholdene i skolevesenet i Hof og foreslo forbedringer. Prosten Nicolai Wergeland ville da først ha ham avsatt, og det endte med at han måtte trekke forslaget tilbake.[3]
I 1824 kjøpte han deler av gården Søndre Svenkerud, og i 1829 kjøpte han resten av gården på auksjon. Han drev denne gården til 1867, da han overlot bruken til sin sønn Halvor (1837–1916).
Fra 1835 til 1841 holdt Svenkerud en privatskole for gutter på gården sin. Her var blant andre den senere sakføreren og forfatteren av erindringer Gunder Paulsen elev. Paulsen kaller ham «en meget flink Lærer», som guttene hadde «den mest ubetingede Agtelse og Ærbødighed for». Han legger til at Svenkerud hadde skaffet seg de fleste av kunnskapene sine ved selvstudium.[4] Også embetsmennene skal ha sendt sønnene sine til Svenkeruds skole.[5]
I 1832 var Svenkerud med på å stifte «Selskabet for Hof Præstegjelds Vel», hvor han og Iver Svenneby utarbeidet lovene. Året før hadde han opprettet et leseselskap for Hof prestegjeld, og reiste selv inn til Christiania for å kjøpe inn bøker.
Svenkerud var medlem av kommunestyret i Hof (fra 1853 Våler) fra 1838 til 1873, med unntak for to år, og ordfører i 20 år (1854–1857 og 1861–1873). Han ble innvalgt til Stortinget fra Hedemarkens amt i 1839, 1842, 1848, 1851, og var suppleant i 1836, 1845, 1854 og 1859–1860.
I 1859 besøkte Ivar Aasen ham under sine reiser for å opptegne norske dialekter. Ifølge Aasen hadde Svenkerud «for Fornøielses Skyld» begynt på en samling av ord og grammatiske former for språket i Solør.[6]
Svenkerud har etterlatt seg en dagbok for 1813–1831 («Journal for Nordre Finskovens Skoledistrict») som gir opplysninger om lærernes forhold i omgangsskoletiden.[7] Han hadde en stor boksamling, noe som var uvanlig blant norske bønder i første halvdel av 1800-tallet.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.nsd.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 854[Hentet fra Wikidata]
- ^ Skirbekk (1973), s. 115.
- ^ Paulsen, Gunder (1872). Minder fra Tiden omkring Aaret 1830 til 1848. Molde: Forfatterens Forl. s. 93.
- ^ Nørstebø, Sigurd (1961). Preliminæreksamen og "norsk" embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Oslo: Universitetsforl. s. 112.
- ^ Aasen, Ivar (1957). Brev og dagbøker. Oslo: Samlaget. s. 377.
- ^ Skirbekk (1973), s. 112.
- ^ Bugge (1936), s. 118.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lindstøl, Tallak (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter. Kristiania: Tønsbergs Bogtrykkeri. s. 133.
- Bugge, Aleksander, red. (1936). Våler bygdebok. Komiteen.
- Skirbekk, Håvard, red. (1973). Øvre Solør. Kommunene.