Cordelia

Cordelia var en mytisk dronning av Britannia, og det finnes ingen historiske bevis for hennes mulige eksistens. Hennes fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136. Her gjengis hun som den yngste datteren til Leir og hun var den andre herskende dronningen som Geoffrey hevdet hersket i det førromerske Britannia.

Cordelia var Leirs favorittdatter, den yngre søsteren til Goneril og Regan. Leir besluttet på sine eldre dager å dele sitt kongedømme mellom sine døtre og deres ektefeller, men Cordelia ville ikke å smigre ham. Som svar på hennes manglende underdanighet nektet han å la henne arve noe land i Britannia og eller bli velsignet med en ektefelle. Likevel fridde Aganippus, frankernes konge, til henne, og Leir aksepterte frieriet, men ville ikke gi ham noen medgift. Hun flyttet til Gallia og bodde der i mange år.

Leir fikk vanskeligheter og måtte flykte fra Britannia etter at hans to døtres ektefeller hadde tatt fra ham kongedømmet, og da reiste han til Cordelia i Gallia. Til tross for farens tidligere oppførsel tok hun respektfullt imot ham og samlet sammen hær for at han skulle få sin rett tilbake. Hun invaderte Britannia og beseiret de herskende fyrstene og skaffet faren hans kongedømme tilbake. Etter Leirs død tre år senere og da hennes ektefelle Aganippus også var død, flyttet Cordelia tilbake til Britannia og ble kronet som dronning.

Cordelia styrte fredelig i fem år inntil hennes nevøer, Cunedagius og Marganus, var blitt gamle nok. Disse to hertugene av Cornwall og Alba mislikte at en kvinne styrte et kongedømme og samlet sammen hver sin hær for angripe Cordelia. Hun kjempet imot dem i flere slag, men ble til sist tatt til fange og fengslet av sine nevøer. I sin sorg begikk hun selvmord. Cunedagius etterfulgte henne som konge av Britannia i landområdet sørvest for elven Humber mens Marganus styrte regionen nordøst for elven. Borgerkrig brøt snart ut mellom dem.

Tidlig moderne referanser

Denne fortellingen ble benyttet av William Shakespeare i hans drama Kong Lear (1605). Før Shakespeare ble fortellingen også benyttet i Edmund Spensers epos The Faerie Queene (1590) og i et anonymt skuespill, King Leir (1605). Cordelias popularitet i den elisabethanske perioden har antagelig sin årsak i framstillingen av henne som en heroisk dronning som var sammenlignbar med dronning Elizabeth I av England (1558–1603).^[1]

Familietreet til Cordelias slekt

Se også: Mytiske konger av britene

Goneril

Regan

Judon

Referanser

^ Fitzpatrick, Joan (2004): Shakespeare, Spenser and the contours of Britain: reshaping the Atlantic archipelago, University of Hertfordshire Press, s. 117.

Litteratur

Geoffrey av Monmouth (1982): The History of the Kings of Britain, oversatt med innledning av Lewis Thorpe, Guild Publishing London, s. 81-87

[1] Fitzpatrick, Joan (2004): Shakespeare, Spenser and the contours of Britain: reshaping the Atlantic archipelago, University of Hertfordshire Press, s. 117.

[1]