Danaë
| Danaë | |||
|---|---|---|---|
 Danaë, maleri av Tizian i det øyeblikk Danaë blir gjort gravid av Zevs i form av gyllent regn. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Δανάη | ||
| Foreldre | Akrisios og Eurydike[1] | ||
| Make | Zevs | ||
| Barn | Persevs | ||
| Bosted | Argos | ||
| Tekster | Homer Ovid Pausanias | ||
| I andre mytologier | Danae (romersk mytologi) | ||
Danaë (gresk: Δανάη) var i henhold til gresk mytologi en mytisk prinsesse i byen Argos på Peloponnes. Hennes foreldre var kong Akrisios og hans hustru Eurydike. Hun ble mor til helten Persevs med Zevs som far. En myte vil ha det til at hun grunnla den italienske byen Ardea i Latium (Lazio).[2] Hovedmyten er at Akrisios ikke hadde noen sønner, men fikk høre fra orakelet i Delfi at en sønn av hans datter ville drepe ham. Danaë fikk sønnen Persevs med Zevs til tross for Akrisios' forsøk på å forhindre det.
Et bur i bronse
[rediger | rediger kilde]Skuffet over sin mangel på mannlige arvinger spurte Akrisios orakelet om dette ville endres. Svaret han fikk var at en sønn av hans datter ville komme til bli hans død. Da datteren var barnløs besluttet han å sikre seg at denne tilstanden fortsatte. Han stengte henne inne i et bur av bronse i sitt palass (eller i et tårn). Zevs kunne ikke la jomfruen være, og kom seg inn til henne i form av en dusj av gull, og gjorde henne gravid. Senere ble deres barn født, Persevs.
Akrisios ville ikke provosere vreden til gudene eller erinyerne (hevngudinnene) ved å drepe avkommet. Isteden la Akrisios barnet og sin datter i trekiste og sende dem ut på havet. Zevs fikk Poseidon til å stille bølgene og de ble vasket i land på øya Serifos hvor de ble tatt hånd om av fiskeren Diktys, som var bror av kong Polydektes. Han oppfostret Persevs til han nådde voksen alder. Kongen av øya var sjarmert av Danaë, men hun som hadde delt seng med en gud var ikke interessert i ham. Polydektes sa at han ikke ville tvinge henne til å gifte seg med ham om hennes sønn skaffet hodet til gorgonen Medusa.[3]
Persevs
[rediger | rediger kilde]
Medusa var et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår og å se direkte på henne gjorde at man ble forvandlet til stein.[4] Oppgaven var umulig, men Persevs fikk hjelp fra gudene. Han lånte Athenes speilblanke skjold, de bevingede sandalene til Hermes, og Hades' hjelm som gjorde ham usynlig. Ved å se på speilbildet av Medusa, greide han å halshogge henne uten selv å bli rammet av hennes krefter. Da han kom tilbake med det fryktelige hodet oppdaget han at hans mor hadde flyktet til Athenes tempel for beskyttelse, og rasende viste han Polydektes og hans følge Medusas hode, slik at de ble til steinstøtter.
Senere, etter at Persevs hadde brakt Medusas hode tilbake og reddet Andromeda som sto lenket fast naken til en stein for å bli ofret til et havmonster. Deretter reiste han sammen med Danaë og den vakre Andromeda tilbake til Argos for å kreve tronen fra sin bestefar. Akrisios hadde derimot reist nordover i Hellas til byen Larisa for å delta i lekene der. Persevs reiste etter for selv å delta, og orakelets profeti ble sannspådd da han svingte diskosen og rammet den aldrende Akrisios ved et ulykkestilfelle i hodet slik at han døde. Noe skamfull ville han ikke lenger overta Argos, og ga kongeriket til Megapenthes, en sønn av Proitos (tvillingbroren til Akrisios). Selv overtok han dennes kongeriket i Tiryns, og grunnla også Mykene og Midea i det samme området.
Danaë
[rediger | rediger kilde]I en avvikende myte fortelles det at Danaë og hennes unge sønn istedenfor å bli vasket i land på Serifos havnet i Italia til Latium hvor hun giftet seg med den lokale konge Pilumnus og deretter hjalp til med å grunnlegge byen Ardea. I Vergils Æneiden er Turnus, høvding av rutulere («de røde»), et italisk folk i Ardea, en etterkommer av Danaë. Om dette er oppfinnelse av Vergil selv, eller går tilbake til tapte kilder som er eldre enn poeten kan ikke lenger bevises.[2][5]
Danaë var den eponymiske «dronning av danaanene» (gresk: Δαναοί, Danaoi), et navn gitt til folket i Argos, men tidvis benyttet som henvisning til grekere i alminnelighet, eksempelvis i Homers Iliaden hvor det nevnes 138 ganger.[6]
I en kronologi av myten ble Danaë gjort til en etterkommer Io, en prestinne for Hera i Argos,[7] som ble forført av Zevs.[3]
Asteroiden 61 Danaë, som ble oppdaget i 1860 i Paris, er navngitt etter henne.
Danaë i kunsten
[rediger | rediger kilde]- Danaë
-
Danae av Rembrandt, ca. 1636. -
Danae av Alexandre Jacques Chantron, 1891. -
Danaë av Gustav Klimt, 1907. -
Danaë med Eros, av Tizian, 1544. -
Danaë av Correggio, 1531–1532. -
Danaë og gullregnet av Léon Comerre, 1908. -
Danaë og gullregnet av Adolf Ulrik Wertmüller, 1787 -
Danaë, av Orazio Gentileschi, 1623 -
Danaë av Henri Fantin-Latour, 1898 -
Danaë av Jacob van Loo, mellom 1640 og 1670
_Danae.jpg)
Danaës kronologi i Argos
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pseudo-Apollodorus 2.26; Hyginus: Fabulæ, 63, oppgir isteden Aganippe som mor
- ^ a b Karamanou, Ioanna (2006): Euripides Danae and Dictys: Introduction, Text and Commentary, Walter de Gruyter, s. 16
- ^ a b «Danae», Theoi Project
- ^ «Medousa & Gorgones», Theoi Project
- ^ Young, Arthur Milton (1958): Legend Builders of the West, University of Pittsburgh Pre, s. 28
- ^ Danaanene har ingenting med israelittiske Dans stamme å gjøre, annet enn tilfeldig likhet i navn.
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2.1.3; Gynaikôn Katálogos (Kvinnekatalogen), fragment 124; Akusilaos av Argos: FGrHist 2 F 26.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Danae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Danae» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London.
- «Danae» i: 1911 Encyclopædia Britannica, WikiSource
- Rundt 100 bilder av Danaë Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. i Warburg Institute Iconographic Database
