De frie kunstene
fra «Hortus deliciarium» av Herrad von Landsberg (ca. 1180)
De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales eller bare artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene.[1] De syv frie kunster var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. I enkelte land tales det fortsatt om «de frie kunstene», på engelsk for eksempel som liberal arts, i motsetning til de yrkesinnrettede fagene.[2]
De syv frie kunster
[rediger | rediger kilde]De syv frie kunstene er grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.[3]
De ble delt i to hovedgrupper: grammatikk, retorikk og dialektikk inngikk i skolens første avdeling, trivium («den trefoldige vei»). Denne avdelingen ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt språk og talekunst. Høyest av alt var grammatikken verdsatt.[4]
Den øvre avdelingen, quadrivium («den firfoldige vei»), bestod av de øvrige fagene astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av logikken og omfatter kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden pytagoréerne, men beskrives mest utførlig først av Seneca[klargjør].
Den tidligere opptakseksamenen ved universiteter i Danmark og Norge, examen artium, betyr «eksamen i (de frie) kunstene». Den akademiske tittelen magister artium betyr «lærer i (de frie) kunstene», og uttrykket brukes også i den nyere tittelen doctor artium. «Artium» er genitiv av «artes».[5]
Symbolsk fremstilling
[rediger | rediger kilde]Den romerske forfatter Martianus Capella skrev på 300-tallet den omfattende encyklopedien De nuptiis Philologiae et Mercurii, som skulle bli selve læreboken om de syv fri kunster i flere århundrer. I denne tradisjon ble de syn kunster personifisert i form av kvinnelige allegorier, og ofte fremstilt med de følgende atributter:
- Grammatikk – Bjerkeris
- Retorikk – Tavle og griffel; eller også laurbærkrans
- Dialektikk – Slange eller hundehode
- Aritmetikk – Regnebrett eller knuterep
- Geometri – Sirkel, støvtavle eller trekantlinjal
- Musikk – Musikkinstrument
- Astronomi – Astrolabium
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Curtius, Ernst Robert [1948] (1973): European Literature and the Latin Middle Ages, overs. Willard R. Trask, Princeton: Princeton University Press, s. 37. «The classical sources include Cicero, De Oratore, I.72–73, III.127, and De re publica, I.30.»
- ^ «Master of Liberal Arts» Arkivert 22. januar 2013 hos Wayback Machine. hos Harvard.edu
- ^ «Liberal Arts: Encyclopædia Britannica Concise» Arkivert 6. september 2007 hos Wayback Machine.. Encyclopædia Britannica.
- ^ ««Defining Liberal Arts Education»» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. oktober 2012. Besøkt 9. desember 2012.
- ^ Merkle, Stefan (25. januar 2018). Latinum für Dummies (på tysk). John Wiley & Sons. ISBN 978-3-527-81409-1.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Blanshard, Brand (1973): The Uses of a Liberal Education: And Other Talks to Students. Open Court. ISBN 0-8126-9429-5
- Joseph, Sister Miriam (2002): The Trivium: The Liberal Arts of Logic, Grammar, and Rhetoric. Paul Dry Books Inc.
- Parker, H. (1890): «The Seven Liberal Arts» i: The English Historical Review, Vol. V.
- Kitao, T. Kaori; Kenan, Jr., William R. (27. mars 1999): The Usefulness Of Uselessness (PDF). Keynote Address, The 1999 Institute for the Academic Advancement of Youth's Odyssey at Swarthmore College.
- Tubbs, N. (2011): «Know Thyself: Macrocosm and Microcosm» (sammendrag) i: Studies in Philosophy and Education, Volume 30, no.1.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Seven liberal arts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Liberal arts – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
