Hopp til innhold

Den internasjonale kampanjen mot landminer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den internasjonale kampanjen mot landminer
Stiftet1992
HovedkontorGenève
UtmerkelserNobels fredspris (1997) (sammen med: Jody Williams)[1][2]
Grunnlegger(e)Jody Williams
Nettstedwww.icbl.org
Kart
Den internasjonale kampanjen mot landminer
46°13′15″N 6°08′37″Ø
Nobels fredspris
1997

Den internasjonale kampanjen mot landminer er en allianse av Ikke-statlige organisasjoner som jobber for å stoppe produksjon og bruk av landminer. Organisasjonen ble dannet i 1992, av seks organisasjoner (Human Rights Watch, medico international, Handicap International, Physicians for Human Rights, Vietnam Veterans of America Foundation og Mines Advisory Group) som jobbet innenfor området. Mange organisasjoner har senere blitt med i gruppen. I 2003 hadde de over 1100 medlemsorganisasjoner.

Land som har ratifisert Minekonvensjonen eller «Ottawa-avtalen» pr 2018.

Gruppen fikk stor støtte rundt i verden, en av de mest kjente støttespillerne var prinsesse Diana.

Den største suksessen til gruppen var Minekonvensjonen som ble undertegnet i Ottawa i 1997 og som i 1999 ble gjeldende folkerett. Den forbyr antipersonellminer, herunder bruk, lagring, produksjon og overføring (eksport eller flytting til andre land) av slike miner.[3] Organisasjonen og deres hovedtalsperson Jody Williams fikk Nobels fredspris i 1997 for sininnsats mot landminer.

Organisasjonen gir årlig ut en statusrapport om landminer i verden.

Bruk av landminer

[rediger | rediger kilde]

Bruken av landminer har gradvis gått ned etterhvert som stadig flere land har signert avtalen.

I 2011 var det ytterst få regimer som benyttet slike våpen. Til tross for dette ble så mange som 4286 mennesker drept av landminer (fordelt på over 50 land). De aller flest av dødsfallene skyldest gamle landminer som har blitt liggende igjen etter diverse kriger og konflikter.[4] Syria, Israel, Libya og Myanmar var de eneste landene som benyttet landminer i 2011.[4] Våpnene ble i tillegg brukt av diverse opprørsgrupper i Afghanistan, Colombia, Myanmar, Pakistan, Thailand og Jemen.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (no) «Ottawakonvensjonen» i Store norske leksikon
  4. ^ a b c NRK (29.11.2012)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]