Hopp til innhold

Detroit

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Detroit» kan også vise til elven Detroit
Detroit

Flagg

Våpen

LandUSAs flagg USA
DelstatMichigans flagg Michigan
FylkeWayne
Ligger vedDetroit
River Rouge
Grunnlagt1701
Oppkalt etterDetroit
TidssoneEST
Postnummer48201
Retningsnummer313
Areal370,03 km²[1]
Vannfylt arealandel2,88 %
Befolkning639 111[2] (2020)
Bef.tetthet1 727,2 innb./km²
Antall husholdninger270 446
Høyde o.h.183 meter
Nettsidewww.detroitmi.gov
Politikk
BorgermesterMike Duggan
Kart
Detroit
42°19′54″N 83°02′51″V
Detroit på Commons

Detroit (fra fransk Détroit, som betyr «strede») er den største byen i den amerikanske delstaten Michigan og hovedsete i Wayne County. Detroit er en betydelig havneby på Detroitelven i Midtvesten i USA. Detroit ligger nord for Windsor i Ontario, og er med dette den eneste større amerikanske byen som vender sørover mot Canada. Byen ble grunnlagt i 1701 av franskmannen Antoine de la Mothe Cadillac.

Byen er kjent som verdens tradisjonelle bilsenter – Detroit er et metonym for den amerikanske bilindustrien – og en viktig kilde for populærmusikk, noe som gjenspeiles i byens to kjente kallenavn, The Motor City og Motown.[3][4] Byen fikk flere kallenavn i løpet av det 1900-tallet, blant annet Rock City, Arsenal of Democracy, The D, D-Town, Hockeytown og The 313 (byens retningsnummer i telefonkatalogen).

Detroit var i 1950 den fjerde største byen i USA, med over 1,8 millioner innbyggere. Etter folketellingen i 2010 har byen 713 777 innbyggere, 237 493 færre enn etter den forrige folketellingen i 2000.[5] Siden 1950 har byen sett en betydelig utstrømning til forstedene. Arbeidsledigheten i Detroit var i august 2009 på 28,9 %.[6]

Navnet Detroit refererer ofte til storbyområdet Detroit (Metro Detroit), en voksende region med et innbyggertall på 4 467 592[7], hvilket gjør det til USAs ellevte største storbyområde. Detroit-Windsor-området, som består av Detroit-området på den amerikanske siden av Detroitelven og Windsor-området på den kanadiske siden, er en viktig handelsforbindelse mellom USA og Canada og har en samlet befolkning på omtrent 5 700 000.[8]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Michigan Soldiers and Sailors Monumenet, et minnesmerke fra borgerkrigen.

1700-tallet

[rediger | rediger kilde]

Byens navn kommer fra Detroitelven (på fransk: le détroit du Lac Érié), som betyr «Eriesjøens stred» og forbinder Huronsjøen og Eriesjøen; i historisk kontekst omfattet dette også St. Clairsjøen og St. Clairelven.[9]

Mens han reiste opp Detroitelven på skipet «Le Griffon» (eid av La Salle), fant presten Louis Hennepin nordbredden av elven et utmerket sted for en bosetning. Der grunnla den franske offiseren Antoine de la Mothe Cadillac sammen med 51 andre fransk-kanadiere et fort (festning) kalt Fort Ponchartrain du Détroit i 1701, navngitt etter greven av Pontchartrain, marineminister under Louis XIV. Frankrike tilbød gratis land for å lokke familier til Detroit, som vokste til 800 innbyggere i 1765, og ble dermed den største byen mellom Montréal og New Orleans.[10] Francois Marie Picoté, sieur de Belestre (Montréal 1719–1793) var den siste franske kommandøren av Fort Detroit (1758–1760) og oppga fortet til britene den 29. november 1760. Detroits flagg med sine liljer i øvre venstre halvdel reflekterer i så måte en del av den franske arv. Den første bygningen som ble bygd i Detroit var Ste. Anne de Detroit Catholic Church, oppført i 1701.

Under den franske og indianske krig i 1760 fikk britiske styrker kontroll over byen og forkortet navnet til Detroit. Flere stammer ledet av Pontiac, en ottawaindianerhøvding, startet pontiacopprøret i 1763 som blant annet førte til en beleiring av Fort Detroit. Som reaksjon la britene restriksjoner på hvit bosetning i indianerterritorier som ikke hadde blitt overdradd til koloniene. Detroit ble amerikansk grunn etter Jayavtalen i 1796. I 1805 ødela en bybrann mesteparten av bosetningen. Et varehus ved elven og skorsteinspiper fra trehusene var det eneste som sto igjen.[11]

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

Fra 1805 til 1847 var Detroit hovedstaden i Michigan. Detroit falt til britene under den britisk-amerikanske krig i 1812, men ble året etter tatt tilbake av USA. Detroit fikk sin første borgermester (Solomon Sibley) i 1806, og bystatus i 1815.

Før den amerikanske borgerkrigen, gjorde byens nærhet til den kanadiske grensen den til et knutepunkt for den såkalte Underground Railroad.[12] Løytnant (og kommende president) Ulysses S. Grant ble stasjonert i byen (Grants bolig står fortsatt ved Michigan State Fairgrounds). Lokalpatriotisme gjorde at mange fra Detroit vervet seg, blant annet i «jernbrigaden» som tidlig i krigen forsvarte Washington D.C.. Abraham Lincoln skal ha sagt «Takk Gud for Michigan!». Etter attentatet på Lincoln, lovpriste general George Armstrong Custer de tusener fra Michigan som hadde samlet seg i nærheten av Campus Martius Park. Custer ledet Michigan-brigaden under borgerkrigen og kalte dem «wolverines» (jervene).[13]

Første halvdel av 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall ble mange av byens såkalte Gilded Age-villaer og -bygninger bygd (i amerikansk historie refererer Gilded Age til en stor befolkningsvekst i USA og en ekstravagant oppvisning i rikdom og pengebruk av Amerikas overklasse etter borgerkrigen på slutten av 1800-tallet (1877–1890), (se Cornelius Vanderbilt, John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, Henry Flagler og J.P. Morgan)). Detroit ble kalt «Vestens Paris» for sin arkitektur og for de elektriske gatelysene i Washington Boulevard, som ble satt opp takket være Thomas Edison.[14] Detroit er strategisk plassert ved De store sjøer, og ble raskt et knutepunkt for transport. Byen hadde vokst jevnt fra 1830-tallet med shipping, skipsbygging og fabrikkindustri. Den voksende vognhandelen fikk Henry Ford til å bygge sin første bil i 1896 i en leid garasje på Mack Avenue, og i 1904 grunnla han Ford Motor Company. Fords fabrikker, samt de fra andre bilpionerer som William C. Durant, Dodge-brødrene, Packard og Walter Chrysler forsterket Detroits status som verdens bilhovedstad; bilmiljøet oppmuntret også lastebilprodusenter som Rapid og Grabowsky til å starte sine virksomheter.

Woodward Avenue ved Grand Circus Park i 1910

I forbudstiden ble Detroitelven brukt til smugling av canadisk alkohol, som i stor grad ble organisert av Abe Bernsteins beryktede «Purple Gang».[15]

Cadillac Motor Co..(c.1910)
Cass Ave. ved Amsterdam St.

1930-tallet medførte bitre arbeidskonflikter da bilarbeiderforeningene ble involvert i strider med Detroits bilprodusenter. Dette gjorde fagforeningsledere som Jimmy Hoffa og Walter Reuther berømte og beryktet. I 1940-årene ble verdens første senkede urbane motorvei, Davidson Freeway bygget.[16] Samtidig profitterte byen på krigsårenes industrielle vekst, som førte til Detroits kallenavn «Arsenal of Democracy».[17]

Cadillac Place, 3044 West Grand Boulevard, Detroit. Det tidligere hovedkvarteret til General Motors

Andre halvdel av 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Industrien sørget for en voldsom befolkningsvekst i første halvdel av 1900-tallet. Detroit trakk til seg titusenvis av nye innbyggere, spesielt fra Sørstatene, og vokste seg etter hvert til å bli USAs fjerde største by. På samme tid kom det en stor strøm av europeiske immigranter til byen. Den raske veksten førte til sosiale spenninger. De «fargeblinde» promosjonsreglene på bilfabrikkene endte i rasespenninger som utbredte seg til blant annet et omfattende opprør i 1943.[18]

Konsolideringer i industrien på 1950-tallet, spesielt i bilsektoren, økte konkurransen om arbeid. Et omfattende motorveisystem konstruert på 1950- og 1960-tallet banet vei for økt pendling. 12th Street Riot i 1967 og en ny politikk vedrørende integrering i skolesystemet ved valg av elever til skolene basert på rase istedenfor geografisk tilhørighet, slik at man kunne unngå rene hvite og svarte skoler, førte til at en stor andel av byens hvite befolkning utflyttet til de voksende forstedene. I årene siden, og frem til i dag, har Detroits innbyggertall blitt mer enn halvert fra 1,8 millioner i 1950. I 1974 ble Coleman Young valgt som Detroits første afroamerikanske borgermester og ble dermed også den første afroamerikaneren til å bli valgt som borgermester i en av USAs storbyer. Han ble også den borgermesteren i Detroit som satt lengst (til 1993).

Oljekrisen i 1973 og energikrisen i 1979 hadde stor påvirkning på amerikansk bilindustri, da mindre biler fra utenlandske produsenter gjorde sitt inntog. Heroin- og kokainbruk hjemsøkte byen gjennom gangstere som Butch Jones fra Young Boys Inc., Maserati Rick og Chambers Brothers. Renessanse har stadig vært et slagord blant myndighetene, forsterket gjennom byggingen av Renaissance Center på slutten av 1970-tallet. Dette komplekset av skyskrapere, tenkt som en by i byen, bidro til å forsinke, men kunne ikke snu strømmen av bedrifter som flyttet ut fra byen til forstedene.

I 1980 var Detroit tilholdssted for det republikanske landsmøtet som nominerte Ronald Reagan til deres presidentkandidat. Innen den tid hadde nærmere tre tiår med stor kriminalitet, narkotikatrafikk og utilstrekkelig politisk gjennomføringskraft sørget for at byen hadde forfalt. På 1980-tallet ble forlatte bygninger revet for å redusere antall tilholdssteder for narkotikalangere, da store områder av byen ble omgjort til et ødeområde (såkalt «urban prærie»).[19][20]

I nyere tid

[rediger | rediger kilde]

På 1990-tallet opplevde byen en gjenoppliving, hovedsakelig i sentrumsområdet. I 1993 ble One Detroit Center ved Detroit Center oppført som et nytt tilslag til byens skyline. I løpet av de følgende årene, med en ny politisk vind, ble det åpnet tre kasinoer i Detroit: MGM Grand Detroit, Motor City Casino og Greektown Casino. Nye sentrumstadia ble bygd for idrettslagene Detroit Tigers og Detroit Lions i henholdsvis 2000 og 2002, noe som plasserte Lions' stadion innenfor bygrensene for første gang siden 1974. Byen var vert for Super Bowl og World Series i 2006, og det ble gjort mange forbedringer i bylandskapet, men også tildekninger og rene fasadeendringer i hovedgatene i sentrum ved denne anledning.

Byens elvefront er fokus for mye av utbyggingen; i 2007 ble den første strekken av Detroit River Walk påbegynt, med parker og fontener langs elven. Dette er et forsøk på å omfokusere byens ansikt utad, fra bilindustri til casino- og turistvirksomhet.[21] Langs elven blir det satt opp boligblokker med leiligheter i milliondollarklassen. (Nyoppførte boliger har i seg selv vært et sjeldent syn i Detroit siden 60-tallet.) På noen bygrenseskilt, spesielt ved grensen til Dearborn, står det nå: «Welcome to Detroit, The Renaissance City Founded 1701».

Etter mye fram og tilbake, gikk Kwame Kilpatrick av som byens borgermester 19. september 2008, etter å ha blitt anmeldt for hele åtte grove tiltaler av tjenesteforsømming 24. mars 2008, blant annet for å ha bestukket to politimenn med flere millioner dollar fra bykassen.[22][23]

Byen sliter fortsatt den dag i dag med mye kriminalitet, øde og forlatte bygninger og bydeler med stor arbeidsledighet. Det meste av positive byutvikling har i de siste tiårene skjedd i sentrum av byen, men forstedene framstår fortsatt som mer attraktive områder for folk å bo og jobbe i (noen av dem er blant de mest velstående i USA). Områdene mellom sentrum og bygrensene (med unntak av noen få bevoktede nabolag) er i dag forfalne, blant de mest lovløse i USA og preget av stor arbeidsløshet og manglende sosiale tiltak de siste 40 årene.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Topografi

[rediger | rediger kilde]
Et fargesimulert satellittbilde av Detroit med Windsor på andre siden av elven, tatt av NASAs Landsat 7-satellitt.
Detroit skyline langs Detroitelven.
Byen sett fra Belle Isle Park.

Ifølge United States Census Bureau har byen et totalareal på 370,2 km² av dette består 359,4 km² av land og 10,8 km² av vann. Detroit er den største og viktigste byen i Detroit-området og det sørøstlige Michigan. Største høyde over havet i Detroit er i bydelen University District i det nordvestre Detroit, rett vest for Palmer Park, med en høyde på 204 moh. Detroits laveste område over havet er langs elvebredden, som ligger 176 moh. Detroit omkranser fullstendig byene Hamtramck og Highland Park. Ved den nordøstlige grensen finner man de velstående Grosse Pointe-stedene. Detroit River International Wildlife Refuge er det eneste internasjonale dyrereservatet i Nord-Amerika, og ligger unikt til i hjertet av et større urbant område. Reservatet omfatter øyer, våtmarker, myrer, grunner og elvebreddlandskap langs 77 km av Detroitelven og den vestre delen av kystlinjen til Eriesjøen.

Tre veinett krysser byen: Det originale franske mønsteret, radiale avenyer fra det Washington D.C.-inspirerte systemet og Mile Road-systemet fra Northwest Ordinance-systemet. Byen ligger nord for Windsor i Ontario, hvilket gjør Detroit til den eneste større byen langs den amerikansk-canadiske grensen hvor man reiser i retning sør for å kommer over til Canada. Detroit har fire grenseoverganger: Ambassador Bridge og Detroit-Windsor-tunnelen sørger for biltrafikken over grensen; Michigan Central Railway Tunnel gjør jernbanetransport til og fra Canada mulig. Den fjerde grenseovergangen er Detroit-Windsor Truck Ferry, nær Windsor Salt Mine og Zug Island. Ikke langt fra Zug Island ligger den sørvestre delen av byen over en 6 km² stor saltgruve, beliggende 335 meter under jorda. I gruven til Detroit Salt Company finnes det mer enn 160 km med vei.[24][25]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Detroit og resten av det sørøstre Michigan har et kontinentalt klima som blir påvirket av de store sjøer. Vintrene er kalde med moderate mengder snøfall,[26] og nattemperaturene kryper fra tid til annen under -12 °C, mens somrene er varme, gjerne med temperaturer på over 32 °C. Gjennomsnittlig månedlig nedbør er 50–100 mm. Snø, som gjerne faller mellom november og tidlig i april, ligger 3–25 cm per måned.[27] Høyeste målte temperatur var 40,5 °C 24. juli 1934, mens laveste målte temperatur var -31.1 °C 22. desember 1872.[28]

Månedlige normaltemperaturer
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Normal høy °C – 0,5 0,5 6,5 14,5 21 26 28,5 27 23,5 16,5 9 1,5
Normal lav °C –9 –8 –3 3 9 14 16,5 15,5 11,5 5 0 –5,5
Nedbør (mm) 48,2 43,1 61,0 76,2 73,6 91,4 78,7 86,3 71,1 55,8 68,5 63,5
Kilde: USTravelWeather.com [2]

Bylandskap

[rediger | rediger kilde]
Detroit International Riverfront om natten.

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Detroits skyline ved Hart Plaza.
Penobscot Building (1928) til venstre, med Dime Building (1912).
St. Joseph Catholic Church (1873) er et godt eksempel på Detroits fine geistlige arkitektur.
Wayne County Building fra 1897 i Detroits sentrum av John og Arthur Scott.

Detroits elvefront viser stor arkitektonisk variasjon. De postmoderne, nygotiske spirene til One Detroit Center ved Detroit Center (1993) ble tegnet for å harmonere med byens art deco-skyskrapere. Sammen med Renaissance Center danner de en særpreget og gjenkjennelig skyline. Eksempler på art deco finner man blant annet i Guardian Building og Penobscot Building i sentrum, og Fisher Building og Cadillac Place i New Center-området nær Wayne State University. Blant byens prominente bygninger finner man USAs største Fox Theatre, Detroit Opera House og Detroit Institute of Arts.

Mens sentrum og New Center-områdene inneholder høyblokker og skyskrapere, består majoriteten av de omliggende delene av byen av lave bygninger og eneboliger. På utsiden av bykjernen finner man høyblokker i bydeler som East Riverfront, mot Grosse Pointe og i Palmer Park vest for Woodward. Bydeler som ble oppbygd før andre verdenskrig bærer preg av datidens arkitektur med bindingsverk og murhus i arbeiderklassestrøkene, større murhus i middelklasseområdene og store, utsmykkede villaer i bydeler som Brush Park, Woodbridge, Indian Village, Palmer Woods og Sherwood Forest. De eldste bydelene finner man langs Woodward og Jefferson Avenue, mens de fra 1950-tallet ligger lengre vest, nærmere 8 Mile Road Noen av de eldste bydelene er Corktown, en arbeiderklasse- og tidligere irsk bydel, og Brush Park. Begge disse bydelene opplever nå restaurasjoner og bygging av nye boliger i milliondollarklassen.

Flere av byens arkitektoniske viktige bygninger er listet på National Register of Historic Places og byen har en av USAs største nåværende samlinger av bygninger fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.[29] Det finnes flere kirker av arkitektonisk verdi, blant annet St. Joseph Catholic Church and Saint Anne de Detroit Catholic Church.

Nye tiltak

[rediger | rediger kilde]

Det er betydelig aktivitet innenfor urban planlegging, vern av bygninger og arkitektur.[30] Flere av byens saneringprosjekter, der Campus Martius Park er en av de mest betydelige, har revitalisert deler av byen. Grand Circus Park ligger nær byens teaterdistrikt, Ford Field, hjem til Detroit Lions og Comerica Park, Detroit Tigers nye hjem.

Detroit International Riverfront omfatter blant annet en delvis ferdig 6 km lang elvefrontpromenade med en kombinasjon av parker, boligblokker og forretningstrøk, fra Hart Plaza til MacArthur Bridge som går til Belle Isle (den største øyparken i en amerikansk by). Elvefronten omfatter også Tri-Centennial State Park og Harbor, Michigans første urbane delstatspark. Den andre delen skal bestå av en 3 km forlenging fra Hart Plaza til Ambassador Bridge som vil sørge for at det vil bli til sammen 8 km med gangvei fra bro til bro. Planen er at de nye grøntområdene og gangveien skal sørge for mer boligbygging og en fornying av området. Blant andre store parker i Detroit finner man Palmer Park (like nord for Highland Park), River Rouge (på sørvest siden av byen) og Chene Park.

Bydeler

[rediger | rediger kilde]

På listen av nabolag og bydeler på National Register of Historic Places finner man blant annet Lafayette Park, som er del av bydelen Mies van der Rohe. På lørdager handler omtrent 45 000 på byens historiske Eastern Market (et bondens marked).[31] Midtown- og New Center-området er sentrert rundt Wayne State University og Henry Ford Hospital. Midtown har rundt 50 000 innbyggere, men tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år til sine museer og kulturinstitusjoner;[32] for eksempel har Detroit Festival of the Arts i Midtown et besøkstall på omtrent 350 000.[32] Bydelen University Commons-Palmer Park i det nordvestre Detroit er nær University of Detroit Mercy og Marygrove College og har historiske nabolag som Palmer Woods, Sherwood Forest og Green Acres.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Underholdning, teater og musikk

[rediger | rediger kilde]
Fox Theatre lyser opp «Foxtown» i sentrum av Detroit

Musikk har vært en viktig del av Detroits uteliv siden slutten av 1940-tallet, og har gitt byen anerkjennelse under navnet Motown. Detroit-området har to nasjonalt kjente konsertarenaer: DTE Energy Music Theatre og The Palace of Auburn Hills. Teaterdistriktet i Detroit er USAs nest største.[33][34] Viktige teatre er Fox Theatre, Music Hall, Gem Theatre, Masonic Temple Theatre, Detroit Opera House, Fisher Theatre og Orchestra Hall, som er hjem til det anerkjente Detroit Symphony Orchestra. Nederlander Organization, den største aktøren innenfor Broadway oppsettinger i New York, startet med oppkjøpet av Detroit Opera House i 1922 av Nederlanderfamilien.

Av viktige musikkbegivenheter finner man blant annet Ford Detroit International Jazz Festival, Detroit Electronic Music Festival, Motor City Music Conference (MC2), Urban Organic Music Conference, Concert of Colors og hip-hop Summer Jamz festival.

Detroit har en rik musikalsk arv og har bidratt med nye sjangere over flere tiår.

Tidlig rock, blues og jazz

[rediger | rediger kilde]

På 1940-tallet bodde bluesartisten John Lee Hooker i bydelen Delray, sørvest i byen. Hooker, i likhet med andre viktige bluesmusikere, dro fra sitt hjem i Mississippi og brakte Deltabluesen til nordlige byer som Detroit. Bill Haley fra Highland Park hadde en av de første rockehittene i 1952 med «Rock Around the Clock». På 1950-tallet ble byen et senter for jazz, med kjente jazzmusikere som spilte i bydelen Black Bottom.[35] Blant viktige jazzmusikere fra Detroit på 1960-tallet finner man blant annet trompetisten Donald Byrd, som spilte med Art Blakey & the Jazz Messengers tidlig i sin karriere, og saksofonisten Pepper Adams som blant annet spilte med Byrd på flere album. Graystone International Jazz Museum dokumenterer jazz i Detroit.[36][37]

Motown

[rediger | rediger kilde]
Hilberry Theatre ved Wayne State University.

Berry Gordy Jr. grunnla plateselskapet Motown Records som ble internasjonalt kjent på 1960-tallet og tidlig 70-tallet med artister som Stevie Wonder, The Temptations, The Four Tops, Smokey Robinson & The Miracles, Diana Ross & the Supremes, Jackson 5, Martha & the Vandellas og Marvin Gaye. «The Motown Sound» spilte en betydelig rolle i populærmusikkens utvikling, da det var det første plateselskapet eid av en afroamerikaner som i hovedsak også bare hadde afroamerikanske artister på lønningslista. Gordy flyttet Motown til Los Angeles i 1972 for å starte med filmproduksjon, men selskapet har siden vendt tilbake til Detroit. Aretha Franklin er en annen R&B stjerne fra Detroit som er forbundet med Motown, skjønt hun aldri spilte inn med Berrys Motown-selskap. Hun bor forøvrig fortsatt i området, i den velstående forstaden Bloomfield Hills.

Detroit Rock City

[rediger | rediger kilde]
Iggy Pop i 1979

Detroit-rocken begynte å gjøre seg gjeldende midt på 60-tallet, da det dukket opp garasjerock-grupper som ? & the Mysterians i byen. Etter hvert begynte Detroit-band som MC5 og The Stooges å lage sin helt særegne, støyende form for garasjerock – denne ble viktig for utviklingen av punk på 70-tallet. Utover i 70-årene bidro Detroit med to av glamrockens største aktører, Alice Cooper og Iggy Pop. I denne perioden spilte lokale og nasjonalt kjente artister regelmessig i konsertlokaler som Grande Ballroom og Eastown Theater. Av andre lokale grupper på den tid, finner man blant annet artister som Bob Seger, Amboy Dukes med Ted Nugent, Mitch Ryder & The Detroit Wheels og Rare Earth. Detroit ble udødeliggjort av gruppen Kiss i sangen «Detroit Rock City», i «Detroit Breakdown» av J. Geils Band og «Panic in Detroit» av David Bowie.

Etter dette lå Detroit-rocken i dvale en stund, før The White Stripes og The Von Bondies ledet an i en ny bølge av garasjerock fra Detroit i det 21. århundre sammen med andre grupper som The Dirtbombs, Electric Six, The Hard Lessons og The Enemy Squad. Av andre artister i nyere tid finner man artister som Sponge, Kid Rock, Uncle Cracker, Eminem, Obie Trice og Aaliyah

Detroit har også blitt sitert som technomusikkens fødested.[14][38] Viktige technoartister fra Detroit er Juan Atkins, Derrick May og Kevin Saunderson.

Rock & Roll Hall of Fame

[rediger | rediger kilde]

I 2007 hadde disse personene med tilknytning til Detroit blitt innviet i Rock & Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio: Bill Haley, Aretha Franklin, Marvin Gaye, Smokey Robinson, Jackie Wilson, the Supremes, the Temptations, Stevie Wonder, Hank Ballard, the Four Tops, Gladys Knight & The Pips, John Lee Hooker, Wilson Pickett, Martha & The Vandellas, Little Willie John, Parliament-Funkadelic, James Jamerson, Holland-Dozier-Holland, Bob Seger, Glenn Frey, Berry Gordy og Patti Smith.

Turisme

[rediger | rediger kilde]
Detroit Institute of Arts
Greektown i Detroit

Mange av områdets kjente museer ligger i det historiske Detroit Cultural Center rundt Wayne State University. Blant museene finner man Detroit Institute of Arts, Detroit Historical Museum, Charles H. Wright Museum of African American History, Detroit Science Center og hovedavdelingen til Detroit Public Library. Andre kulturelle høydepunkter er Motown Historical Museum, Tuskegee Airmen Museum, Fort Wayne, Dossin Great Lakes Museum, Museum of Contemporary Art Detroit, Contemporary Art Institute of Detroit og Belle Isle Conservatory. Viktig historie om Detroit og omegn finner man på The Henry Ford, USAs største innendørs og utendørs museumskompleks.[39][40] Detroit Historical Society har informasjon om kirker, skyskrapere og herskapsboliger i området. Eastern Market (et bondens marked) har mer enn 150 mat- og spesialstander.[41] Andre interessante steder er Detroit Zoo og Anna Scripps Whitcomb Conservatory på Belle Isle.

Byens Greektown og kasino er et underholdningssenter i Detroit. Byen har gjestet North American International Auto Show siden 1924.

En viktig offentlig skulptur i Detroit er Marshall Fredericks «Spirit of Detroit» ved Coleman Young Municipal Center. Den blir ofte brukt som et symbol på byen og blir fra tid til annen kledd i en sportsdrakt når et lag fra Detroit gjør det bra.[42] I krysset mellom Jefferson og Woodward Avenue står et minne til Joe Louis, oppført 16. oktober 1986. Skulpturen som ble lagd på bestilling av Sports Illustrated, av Robert Graham er en 7,3 meter arm med en knyttet hånd som er opphengt i et pyramidisk rammeverk.[43]

Kunstneren Tyree Guyton skapte en kontroversiell kunstutstilling kjent som Heidelberg Project på midten av 1980-tallet, lagd med forlatte biler, klær, sko, støvsugere og annet skrot Guyton hadde funnet i nabolaget nær og i Heidelberg Street på Detroits østside.

Idrett

[rediger | rediger kilde]
Utsikt mot Ford Field på kvelden for Super Bowl XL.

Lagidrett

[rediger | rediger kilde]

Detroit er et av 13 amerikanske metropolområder som er hjem til profesjonelle lag fra alle de fire store sportene i Nord-Amerika. Alle disse lagene, med unntak av ett, spiller i selve byen (NBA-laget Detroit Pistons og WNBA-laget Detroit Shock spiller begge i forstaden Auburn Hills i The Palace of Auburn Hills). Det finnes tre store sportsarenaer i byen: Comerica Park (hjemmebanen til MLB-laget Detroit Tigers), Ford Field (hjemmebanen til NFL-laget Detroit Lions( og Joe Louis Arena (hjemmebanen til NHL-laget Detroit Red Wings. En markedkampanje i 1996 promoterte kallenavnet «Hockeytown».

Collegeidrett

[rediger | rediger kilde]

Innen collegeidrett gjør Detroits beliggenhet innenfor Mid-American Conference (MAC) den til et hyppig brukt sted for ligaens sluttspillkamper. Mens MAC Basketball Tournament flyttet for godt til Cleveland fra 2000, har MAC Football Championship Game blitt spilt på Ford Field i Detroit siden 2004, og tiltrekker seg årlig mellom 25 000 og 30 000 tilskuere. University of Detroit Mercy har et NCAA Division I-program, og Wayne State University har både NCAA Division I og II program. NCAA football (Motor City Bowl) blir holdt på Ford Field hver desember.

Seiling

[rediger | rediger kilde]

Seiling er en stor idrett i Detroitområdet. St. Clairsjøen er hjem til mange yachtklubber som arrangerer regattaer. Bayview Yacht Club, Detroit Yacht Club, Crescent Sail Yacht Club, Grosse Pointe Yacht Club, Windsor Yacht Club og Edison Boat Club deltar alle i og er styrt av Detroit Regional Yacht-Racing Association (DRYA). Detroit er hjem til mange entypeklasser, blant annet North American 40, Cal 25, C&C 35, Crescent, Express 27, J 120, J 105, Flying Scots og mange andre.

Crescent Sailboat og L Boat ble begge designet og bygd i Detroit. Detroit har også et veldig aktivt og konkurransekraftig juniorprogram for seiling.

Motorsport

[rediger | rediger kilde]
Comerica Park 2007

Siden 1916, har byen vært hjem til et American Boat Racing Association (ABRA) hydroplane båtløp, som har blitt holdt årlig (med unntak) på Detroitelven nær Belle Isle. Ofte er løpet for ABRA Challenge Cup, mer kjent som Gold Cup (først utdelt i 1904) som er det eldste motorsport trofeet i verden.[44] Detroit var tidligere hjem til en runde av verdensmesterskapet i Formel 1, som ble holdt i sentrumsgatene i Detroit fra 1982 til 1988. Etterpå gikk man over til Indycarløp som ble holdt inntil 2001.[45] I 2007 kom Open Wheel Racing igjen tilbake til Belle Isle med både Indy Racing League og American Le Mans Series løp.[46]

City of Champions

[rediger | rediger kilde]

Detroit ble gitt tilnavnet «City of Champions» på 30-tallet etter en serie av suksesser i både individuelle- og lagidretter.[47] Gar Wood, en detroiter, vant Harmsworth Trophy for motorbåtløp på Detroitelven i 1931. I 1932 vant Eddie «The Midnight Express». Tolan, en svart student ved Cass Technical High School, vant på 100 og 200 meter og dermed to gullmedaljer i sommerlekene i Los Angeles i 1932. Joe Louis ble verdensmester i tungvekt i 1937. I 1935 vant Detroit Lions NFL mesterskapet. Detroit Tigers har vunnet fire World Series i baseball. I 1984 vant de Tigers-mesterskapet, noe som førte til tre døde og millioner av dollar i skade i Detroits gater. Detroit Red Wings har vunnet elleve Stanley Cup mesterskap (noe som er best blant NHL-lagene fra USA),[48][49] Detroit Pistons har vunnet 3 NBA-titler, og Detroit Shock har vunnet 2 WNBA-titler. I 2007 ble Detroit gitt tilnavnet «Sports City USA» i anerkjennelse av byens mange gode lag og store antall tilhengere.[50]

OL-søknader

[rediger | rediger kilde]

Detroit har den tvilsomme æren av å ha vært den byen med flest bud for å arrangere De Olympiske sommerlekene uten å noensinne ha blitt tildelt dem: sju mislykkede bud for lekene i 1944, 1952, 1956, 1960, 1964, 1968 og 1972. Byen kom to ganger som en god nummer to, men tapte 1964-lekene til Tokyo og 1968-lekene til Mexico by.

Wrestling

[rediger | rediger kilde]

Detroit har gjestet mange WWE-arrangement (innen wrestling), som WWEs WrestleMania 23 i 2007, som tiltrakk seg 80 103 tilskuere til Ford Field; og arrangementet markerte 20-årsjubileumet til WrestleMania III som tiltrakk seg 93 173 tilskuere til Ponitac Silverdome i nærliggende Pontiac, Michigan i 1987. 31. mai og 1. juni 2008 fant Red Bull Air Race sted langs Detroitelven.

Media

[rediger | rediger kilde]

The Detroit Free Press og The Detroit News er de to største dagsavisene. Begge er i fullformat og blir utgitt sammen under en såkalt felles operasjonsavtale. Dette stammer fra Newspaper Preservation Act of 1970, et forsøk på å bevare aviser i økonomisk krise ved å sammenslå administrasjonen til to aviser i samme område.

TV-markedet i Detroit er det ellevte største i USA;[51] ifølge beregninger der tv-seere i store deler av Ontario (blant annet i byen Ottawa) som tar inn Detroitkanalene ikke er tatt med.

Detroit har også det ellevte største radiomarkedet i USA,[52] selv om denne beregningen heller ikke tar i betraktning radiolyttere i Canada.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Renaissance Center, hovedkvarteret til General Motors

Detroitområdet er et betydelig industrisenter, mest kjent som hjem til de tre store bilprodusentene, General Motors, Ford og Chrysler. Byen er et viktig senter for global handel, og store internasjonale advokatfirma har kontor i både Detroit og Windsor. Omtrent 80 500 jobber i sentrum av Detroit, som tilsvarer 21 % av byens sysselsatte.[53][54]

Det finnes omtrent fire tusen fabrikker i området.[55] Den nasjonale bilindustrien har alle sine hovedkvarter i Detroitområdet (GM i Detroit, Ford i Dearborn og Chrysler i Auburn Hills). Nybilproduksjon, salg og jobber relatert til bilbruk står for omtrent hver tiende jobb i USA.[56] Detroit er også et viktig område innenfor ingeniøryrket. En undersøkelse i 2004 viste at 150 000 jobber i Windsor-Detroit regionen og 13 000 000 000 $ i årsverk var avhengig av Detroits internasjonale grenseoverganger.[57]

Bilindustrien

[rediger | rediger kilde]

Detroitområdet er blitt vant til de økonomiske syklusene i bilindustrien[58] En økning i automatisert produksjon ved hjelp av robotteknologi, billig arbeidskraft i andre deler av verden og økt konkurranse har ført til stødige forandringer av visse typer av industrijobber i området. Lokale komplikasjoner for byen er høyere eiendomsskatter enn de nærliggende forstedene, som gjør at mange ikke har råd til eget hus.[59] I juni 2008, var arbeidsledigheten i Detroitområdet på 9,7 %.[60] I selve byen var arbeidsledigheten på 14,2 % ved enden av 2005, og gjør at mer enn en tredjedel av Detroits innbyggere lever under fattigdomsgrense.[61] Dette delvis pga. den hvite utflyttingen etter deseggreasjonspolitikken i skolevesenet på 70-tallet. Deler av byen har blitt forlatt og mange tomme hjem står igjen. Selv om byen har slitt med økonomien, har den siden 2006 balansert budsjettet med mer midler til å rive forlatte bygg.

I over et århundre har næringslivsledere i Detroit vært medlemmer av Detroit Club.

De tre store bilprodusentene har tilsammen tapt markedsandeler til utenlandske rivaler.[62] Dodge har bilprodusentene i Detroit fortsatt å øke produksjonen fra tidligere tiår med ekspansjonen av amerikanske og globale bilmarkeder. I 1994, med en økende etterspørsel for SUVer og pickuper, kjempet bilindustrien mot Clintonadministrasjonens innsats for å minske bensinforbruket på biler.[63] I 2005 gikk Bushadministrasjonen inn for å sette standarden fra et eneste gjennomsnittsforbruk til seks forskjellige kategorier i en innsats for å få bukt med problemet.[64] På slutten av 90-tallet hadde bilprodusentene i Detroit økt sin markedsandel og hadde rekordoverskudd inntil tilbakegangen i økonomien i 2001; og med terrorangrepene den 11. september fulgte en alvorlig nedgang i aksjemarkedet sammen med en pensjons og trygdekrise. Selv om helsestellkostnader til pensjonister fortsatt er et stor problem, har General Motors investeringstrategi generert et overskudd på 17,1 milliarder dollar i 2007 for sitt amerikanske pensjonsfond verdt 101 milliarder dollar, en forandring på 35 milliarder dollar fra det tidligere underskuddet fra året før på 17,8 milliarder dollar.[65] Med økende oljepriser og krig, kjøper forbrukere færre store biler som pickuper og SUVer. Dette har hatt en negativ effekt på bilindustrien i Detroit. P.g.a. dette har GM og Ford satt i gang sine respektive omveltningplaner. Bekymring blant analytikere om dette har skapt en økonomisk usikkerhet i Detroitområdet.[66]

One Detroit Center i byens finansdistrikt.

Satsing på miljøteknologi

[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet, har GM og Ford prøvd å forsinke introduksjonen av ikke-profittbare hybridbiler til fordel fra konvensjonelle bensinbiler; dog har bilprodusentene til dels snudd etter økende oljepriser og utenlandske aktørers satsing på hybridbiler. I 2006 annonserte Ford en dramatisk økning i produksjonen av sine hybridbilmodeller,[67] Ford og GM har også satset på promotering av biler som kan gå på miljødiesel (etanol) som et alternativ til bensinbiler. General Motors har investert kraftig i alle typer brenselcelle kjøretøy.[68] Chrysler har også satt et større fokus på biodiesel i håp om økende salg. I 2002 etablerte delstaten Michigan "NextEnergy", et non-profit selskap hvis funksjon skal være med på å omsetningen av alternativ energiteknologi, spesielt hydrogen som drivstoffalternativ. Hovedavdelingen ligger nord for Wayne State University.

Vending av strømmen

[rediger | rediger kilde]

Selskaper i forstedene søker oppkommende teknologier inkludert bioteknologi, nanoteknologi, informasjonsteknologi og brenselscelleutvikling. Byen Detroit prøvd å trekke til seg regionens voksende selskaper til dets sentrum med fordeler som trådløse nettverksoner for Internett, lavere firmaskatter, ulike infrastrukturtelle miljøtiltak og høyblokker. Byen har så langt hatt litt suksess med dette, blant annet har hovedkvarteret til Compuware, samt OnStar og EDS kontorer kommet til Renaissance Center. Dog flyttet banken Comerica hovedkvarteret til Dallas i 2007. 12. november 2007 annonserte Quicken Loans sin avtale med byen om å flytte sitt internasjonale hovedkvarter og 4000 ansatte til sentrum av Detroit, og dermed forlate sinn beliggenhet i forstedene, noe som har blitt sett på som viktig for utviklingen av det nye Detroit.[69]

Hovedkvarteret til Compuware

Selskaper i Detroit

[rediger | rediger kilde]

Store selskaper med hovedkontor i Detroit er Fortune 500-selskapene er General Motors, American Axle & Manufacturing og DTE Energy.[70] Detroit er også hjem til Compuware og den amerikanske pizzakjeden Little Caesars. Andre selskaper med store avdelinger i Detroit er Electronic Data Systems, Visteon, Delphi, Ford Motor Company (som holder til i Dearborn, MI, en forstad til Detroit), PricewaterhouseCoopers, Ernst & Young, Deloitte Touche, KPMG, Jeep og Dodgeavdelingen til Chrysler, GMAC og OnStar. Andre store industrier er reklame, jus, finans, kjemikalier og data. Et av USAs største advokatfirma Miller, Canfield, Paddock & Stone har kontor i både Windsor og Detroit.

Kasinovirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Kasino gambling spiller en stadig viktigere rolle, da Detroit er den største byen i USA med Kasino. Caesars Windsor, som er Canadas største kasino komplimenterer MGM Grand Detroit, MotorCity Casino og Greektown Casino i Detroit. Selv om kasinoene har brakt nye skatteinntekter og jobber til byen, har den fortsatt stor arbeidsledighet. Detroit var i 2007 USA femte største spillemarked. Hvis man inkluderer kasinoet i Windsor er ligger den som nummer 3 eller 4. I 2006 brukte byen 1,3 milliarder dollar på restaurering og nye bygningprosjekter som økte antallet jobber i byggebransjen i byen.[71] Sykehusene Detroit Medical Center og Henry Ford Hospital er store arbeidsgivere i byen.

I dag

[rediger | rediger kilde]

Medieomtaler av Detroits økonomi reflekterer gjerne de økonomiske syklusene. I 2007 ble bydelen Downtown i Detroit rangert blant de beste storby bydelene i USA å pensjonere seg i av CNN Money Magazine.[72] Fortsatt er Detroit preget av et stort klasseskille med en veldig rik overklasse og en særdeles fattig arbeiderklasse.

I 2013 gikk byen til retten for å begjære beskyttelse under «Chapter 9 municipal bankruptcy»[73] (konkurs) av konkurslovene i USA. Byens gjeld var på omtrentlig USD 14 milliarder.[73] En gjeld de ikke lengre klarte å betjene og var dermed insolvent. Byen var siden mars 2013 satt under administrasjon av delstaten.[73] Situasjonen er tildels et resultat av hvordan situasjonen er i USAs bilindustri. Byens offentlige pensjonister kjemper for ikke å miste sitt pensjonsfond. Konkursprosessen er forventet å ta måneder, muligens år.[74][75][76][77]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

En 2007 rapport viser at medianinntekten for en husholdning i Detroit er 34 512 $, en 12 % økning fra 2000.[78] Ifølge United States Census Bureau var det 951 270 innbyggere, 336 428 husholdninger og 218 341 familier bosatt i byen. Befolkningstettheten var 2 646,7 km². Det var 375 096 boliger med en gjennomsnittstetthet på 1 043,6/km²

Byens befolkning vokste med mer enn seks ganger i løpet av den første halvdelen av 1900-tallet, i hovedsak fra østeuropeiske og libanesiske immigranter og migranter fra sørstatene som søkte arbeid i den voksende bilindustrien.[79] Dog har byen siden 1950 sett en voldsom utflytting til forstedene. Byens innbyggertall gikk ned fra sitt høyeste i 1950 med et innbyggertall på 1 849 568 til 916 952 i 2007. Dette kan delvis forklares med utbyggingen av et utbredt motorveisystem og utflytting av hvite.

Ifølge folketellingen i 2000, var 81,6 % av Detroits innbyggere av afroamerikansk avstamning, 12,3 % av europeisk avstamning, 1 % av asiatisk avstamning, 0,3 % av indiansk avstamning, 0,3 % av oseanisk avstamning, 2,5 % av andre raser og 2,3 % av to eller flere raser. 5 % av befolkning var av latinamerikansk avstamning uavhengig av rase. Den hvite delen av befolkningen (unntatt latinamerikanere) utgjorde 10,5 % av Detroits innbyggertall. Den utenlandsfødte delen av befolkningen utgjorde 4,8 %.

Det var 336 428 husholdninger derav 33,9 % hadde barn under atten år bosatt hos dem, 26,7 % var gifte par som bor sammen, 31,6 % besto av enslige kvinner uten ektemann og 35,1 % besto ikke av familier, 29,7 % av alle husholdninger besto av enslige og 9,2 % besto av enslige over 65. Størrelse på gjennomsnittshusholdningen var 2,77 og den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,45.

Innbyggernes aldersammensetning er spredt, med 31 % av byens innbyggere under atten, 9,7 % fra 18 til 24, 29,5 % fra 25 til 44, 19,3 % fra 45 til 64 og 10,4 % fra 65 og oppover. Medianalderen var 31 år. For hver 100 kvinne, var det 89,1 menn. For hver kvinne fra 18 og oppover, var det 83,5 menn.

I 2000, var medianinntekten til en husholdning i byen 29 526 $, og medianinntekten for en familie var 33 853 $. Menn hadde en medianinntekt på 33 381 $ og kvinner 26 749 $. Inntekt per innbygger var 14 717 $. 26,1 % av befolkningen og 21,7 % av familiene levde under fattigdomsgrensen. Av det totale innbyggertallet levde 34,5 % av de under 18 og 18,6 % av de under 65 og eldre under fattigdomsgrense.

Detroits forsteder i Oakland County, Macomb County og nordøstre og nordvestre Wayne County er i hovedsak bosatt av hvite. Av afroamerikanerne som bor i storbyområdet, bor omtrent 70 % innen bygrensene til Detroit. Detroitområdets etniske samfunn er mange og omfatter etterkommere av de franske grunnleggerne, og irer, tyskere, skotter, polakker, italienere, grekere, serbere, tyrkere, armenere, jøder, arabere og libanesere som bosatte seg i byen under den industrielle framgangen tidlig på 1900-tallet. Detroitområdet har det største antallet av belgiere utenfor Belgia;[79] Cadieux Street på byens østside nord for Grosse Pointe var hjertet av et av veldig få distinktive belgiske nabolag i USA på tidlig og midten av det 20. århundre. Detroitområdet (spesielt Dearborn) er hjem til USAs største antall av muslimer.

Utøvende makter og administrasjon

[rediger | rediger kilde]
Historiske Guardian Building er hovedkvarteret til Wayne County administrasjon

Byens politiske administrasjon består av en borgermester og ni byrådsmedlemmer samt en rådmann som blir valgt inn for hvert fjerde år, som er året etter presidentvalget i USA. Kandidatene blir stort sett valgt inn uavhengig av partitilhørighet. Siden 1974 har Detroit hatt et system der borgermesteren har mye makt, blant annet trenger borgermesteren ikke å følge øremerkinger på budsjettet som byrådet har lagt fram, dog må bystyret godkjenne større kontrakter.[80]

Detroits rettssaler er administrert av delstaten og valg er individuelt basert og uavhengig av partitilhørighet. Probate Court for Wayne County ligger i Coleman A. Young Municipal Center i sentrum av Detroit. Circuit Court ligger i Frank Murphy Hall of Justice i sentrum av Detroit. Byen er hjem til Thirty Sixth District Court, samt første herredsretten i Michigan Court of Appeals og United States District Court for the Eastern District of Michigan.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Politisk støtter byen Demokratene i statlige og nasjonale valg (lokale valg er ikke basert på partitilhørighet). Ifølge en studie fra Bay Area Center for Voting Research, er Detroit den mest liberale storbyen i USA,[81] basert på antall innbyggere i byen som stemte for Det demokratiske parti.

I 2000 ba byen om en etterforskning i regi av de amerikanske justisdepartementet av byens politivesen, som ble ferdig i 2003 og behandlet beskyldninger om bruk av makt og brudd på sivile rettigheter.[82] Etter den konkluderende rapporten starten en omfattende reorganisering av politivesenet i Detroit.

Byutvikling i Detroit har vært et viktig emne i Detroit i mange år. I 1973, valgte byen sin første svarte borgermester, Coleman Young. Til tross forsøk på utbedring av byen, ble hans kjempende stil i hans første fem år som borgermester ikke tatt godt i mot blant byens hvite befolkning.[83] Borgermester Dennis Archer, et tidligere overdommer i Michigans høyesterett, refokuserte byens mål om utvikling til en plan for tre casinoer i setrumsområdet.

Kriminalitet

[rediger | rediger kilde]

Selv om kriminaliteten i Detroit har gått ned i de senere år (i 1986 ble det i gjennomsnitt skutt og drept et barn hver dag[84]), hadde byen det sjette største antallet av voldelige forbrytelser blant de tjuefem største byene i USA i 2006.[85] Og byen har ifølge tall fra 2003 over fem ganger så mye drap som det nasjonale gjennomsnittet i USA.[86] Disse hendelsene i deler av byen har gjort byen beryktet. Byen har gjort forsøk på å konsentrere ressursbruken til sentrum, og en undersøkelse fra 2006 viser at kriminalitet i sentrum av Detroit er mye lavere enn det nasjonale statlige gjennomsnitt.[87] Ifølge en analyse fra 2007, kunne administrasjonen vise at mellom 65 til 70 % av byens drap, var narkotikarelatert.[88] I likhet med mange andre grensebyer, finnes det et stort pågående problem med smugling av blant annet narkotika, mennesker og av varer for å unngå beskattelse.[89] I en omstridt analyse fra 2007, ble Detroit rangert som USAs farligste by foran St. Louis, Missouri og Los Angeles.[90]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Høyere utdanning

[rediger | rediger kilde]

Detroit er hjem til flere institusjoner som kan tilby høyere utdanning, blant annet Wayne State University, et nasjonalt forskningsuniversitet med medisin og jusutdanning i bydelen Midtown. Andre utdanningsinstitusjoner er University of Detroit Mercy med jus og tannlegeutdanning, College for Creative Studies, Lewis College of Business, Marygrove College og Wayne County Community College. Detroit College of Law, som nå er tilknyttet Michigan State University ble etablert i byen i 1817, og ble senere flyttet til Ann Arbor i 1837. I 1959 ble en annen avdeling av University of Michigan etablert i Dearborn.

Lavere utdanning

[rediger | rediger kilde]

Offentlige skoler

[rediger | rediger kilde]

Med 116 000 elever, er Detroit Public School (DPS) det største skoledistriktet i Michigan og består av 220 skoler, samt offentlige spesialskoler med alternativ pedagosisk læring.

På midten og slutten av 90-tallet fjernet de statlige myndighetene det lokalt valgte skolestyre etter beskyldninger om vanstyre, og erstattet det med et styre utpekt av borgermesteren og guvernøren. Et nytt lokalvalgt styre ble reetablert i 2005. Det første valget av det nye styret med elleve medlemmer fant sted 8. november 2005.[91] P.g.a. dårlige elevtall planla byen å stenge 95 skoler, og delstaten krevde på grunn av underskudd reduseringsplaner og dermed nedleggelse av hele 110 skoler.[92][93] Ifølge tall fra offisielle rapporter, består 61 % av elevene i offentlige skoler eksamen.[94][95]

Private skoler

[rediger | rediger kilde]

Detroit har mange forskjellige private skoler, samt romersk-katolske skoler som blir administrert av det katolske bispedømme i Detroit.[96]

Infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Helse

[rediger | rediger kilde]

Innenfor bygrensene til Detroit, finnes det mer enn et dusin sykehus, blant annet Detroit Medical Center (DMC), Henry Ford Hospital, St. John Health og John D. Dingell VA Medical Center. DMC, er et regionalt sykehus og består av Detroit Receiving Hostpital and University Health Center, Children's Hospital of Michigan, Harper University Hospital, Hutzel Women's Hospital, Rehabilitation Institute, Sinai-Grace Hospital og Karmanos Cancer Institute.[97] DMC har mer enn 2000 sengeplasser og 3000 tilknyttede helsearbeidere. Det er også den største ikke-statlige arbeidsgiveren i Detroit.[98] Senteret er bemannet med helsearbeidere fra Wayne State University School of Medicine, den største singel-campus medisinskolen i USA.[99] Metropolområdet har også andre sykehus, som for eksempel William Beaumant Hospital, St. Joseph's og University of Michigan Medical Center, hovedsakelig i forstadsfylkene.

Transport

[rediger | rediger kilde]

Med sin nærhet til Canada og sine fasiliteter, havner, veier, jernbaneforbindelser og internasjonale flyplasser, er Detroit et viktig transportsentrum. Byen har tre internasjonale grenseoverganger, Ambassador Bridge, Detroit-Windsor Tunnel og Michigan Central Railway Tunnel, som forbinder byen til Windsor, Ontario. Ambassador Bridge er den travleste grenseovergangen i Nord-Amerika, og 27 % av den totale handelen mellom USA og Canada går over denne broa.[100]

Flytrafikk

[rediger | rediger kilde]
McNamara terminalen på DTW

Detroit Metropolitan Wayne County Airport (DTW) er områdets hovedflyplass, og ligger i den nærliggende byen Romulus og er hovedbasen til Northwest Airlines og Spirit Airlines. Bishop International Airport (FNT) ligger i Flint og er den nest travleste ruteflyplasse i regionen. Coleman A. Young International Airport (DET), tidligere kalt Detroit City Airport ligger nordøst i Detroit. Selv om Southwest Airlines tidligere fløy fra flyplassen, foregår det i dag bare charterflyvning og hobbyflyvning der.[101] Willow Run Airport, i den vestlige delen av Wayne County nær Ypsilanti, er en hobby og varetransportflyplass.

Offentlig transport

[rediger | rediger kilde]
People Mover ved Renaissance Center station

Buss er regionalt sett eneste offentlige transport av betydning. Antall busspassasjerer økte med 8,4 % i 2006.[102] Detroit Department of Transportation (DDOT) sørger for rutetrafikk innenfor bygrensene og Suburban Mobility Authority for Regional Transportation (SMART) sørger for busstrafikk i forstedene. Grensetrafikk mellom sentrumsområdene i Windsor og Detroit blir utført av Transit Windsor via Tunnel Bus.[103]

Et banetrikkelinjesystem kalt Detroit People Mover, som sto ferdig i 1987, kjører daglig på en rundgang på 4.6 km i sentrum. Amtrak har togruter til Detroit; og har sin Wolverine-rute som går mellom Chicago og Pontiac. Bagasje kan ikke bli innsjekket i Detroit; dog kan inntil to kofferter i tillegg til personlige gjenstander som vesker, laptopvesker og spedbarnsutstyr bringes på toget som håndbagasje. Amtrackstasjonen i Detroit ligger nord for sentrum ved Woodward Avenue. «J.W. Westcott II», som leverer post til lastebåter på Detroitelven, er verdens eneste flytende postkontor.[104]

Fra 1976 til 21. juni 2003, gikk det en 1,6 km smalsporet trikkelinje i Detroit langs en L-formet rute fra Grand Circus Park til Renaissance Center, langs Washington Boulevard og Jefferson Avenue, med trikker fra opprinnelig fra Lisboa i Portugal. Trikkelinjen var opprinnelig omtrent 1200 m lang, men ble utvidet med 400 meter til Renainssance Center i 1980. Sporene ble fjernet i november 2003 etter en større utbedring av Washington Boulevard, og trikkestallen ble revet i 2004. Med åpningen av People mover, hadde trafikken på denne ruten gått ned til rundt 3000 per år (fra 75 000 passasjerer årlig) før linjen ble lagt ned. Trikkevognene blir for tiden oppusset i Seattle, Washington.[105][106][107]

Southeast Michigan Council of Governments (SEMCOG) har analysert muligheten til en jernbane mellom Detroit og Ann Arbor,[108] som ville gitt pendlere mellom byene flere muligheter. Banen vil i såfall bli finansiert med 100 millioner dollar føderal støtte som er sikret på bakgrunn av analyseresultatene.

I et annet forslag, har DDOT planer om en trikkelinje. I mars 2008 ble det annonsert at en trikkelinje er planlagt langs Woodward Avenue. Den er beregnet til å koste 372 millioner dollar og er foreløpig prosjektert åpnet innen 2013.[109]

Hovedfartsårer

[rediger | rediger kilde]

Detroitområdet har et stort utbygd motorveisystem administrert av Michigan Department of Transportation. Byen er kryssningspunkt for tre Interstate highways. Detroit er forbundet via Interstate 75 og Interstate 96 til Kings Highway 401 og da til større Ontariobyer som London i Ontario og Torontometropolen som ligger langs Kings Highway 401.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Detroit har seks vennskapsbyer:[110]

Bilder fra Detroit

[rediger | rediger kilde]

Billedgalleri med motiver fra Detroit by. Klikk på bildene for større versjoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

  1. ^ United States. Bureau of the Census (2016) (på en), 2016 U.S. Gazetteer Files, Washington D.C.: Bureau of the Census, Wikidata Q32859555, https://www.census.gov/geographies/reference-files/time-series/geo/gazetteer-files.2016.html 
  2. ^ https://data.census.gov/cedsci/table?t=Populations%20and%20People&g=0100000US,%241600000&y=2020; folketellingen i USA 2020; utgiver: Bureau of the Census; besøksdato: 1. januar 2022.
  3. ^ «Michigan Cities». Encyclopædia Britannica Online (på engelsk). Besøkt 8. april 2007. «[Detroit] is the automobile capital of the world» 
  4. ^ «SAE World Congress convenes in Detroit» (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 12. april 2007. 
  5. ^ John Wisely og Todd Spangler (22. mars 2011): Census 2010: Detroit population plummets to 713,777, lowest since 1910. Detroit Free Press.
  6. ^ «Unemployment in Detroit Climbs to 28.9 Percent» (på engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 1. oktober 2009. 
  7. ^ «Annual Estimates of the Population of Metropolitan and Micropolitan Statistical Areas: April 1, 2000 to July 1, 2007» (på engelsk). US Census Bureau. Besøkt 9. september 2008. 
  8. ^ «World Agglomerations» (på engelsk). Besøkt 3. september 2007. 
  9. ^ «La rivière du Détroit depuis le lac Érié, 1764» (på fransk). Arkivert fra originalen 3. juli 2008. Besøkt 2. oktober 2006. 
  10. ^ «French Ontario in the 17th and 18th Centuries - Detroit» (på engelsk). Archives of Ontario. 14. juli 2008. Arkivert fra originalen 24. august 2004. Besøkt 16. mars 2009. 
  11. ^ «Ste. Anne of Detroit» (på engelsk). St. Anne Church. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 16. mars 2006. 
  12. ^ Blockson, Charles and Chase, Henry (april 2005). «Detroit - Follow the North Star, The Guiding Light of the Underground Railroad». American Visions. 
  13. ^ Rosentreter, Roger (juli–august 1998). ««Come on you Wolverines, Michigan at Gettysburg»». Michigan History magazine. 
  14. ^ a b Woodford, Arthur M. (2001). This is Detroit: 1701–2001. Wayne State University Press. 
  15. ^ Nolan, Jenny (15. juni 1999). «How Prohibition made Detroit a bootlegger's dream town». The Detroit News (på engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2009. Besøkt 23. november 2007. 
  16. ^ «Michigan Highways» (på engelsk). michiganhighways.org. Besøkt 30. april 2006. 
  17. ^ Nolan, Jenny (28. januar 1997). «Willow Run and the Arsenal of Democracy». Michigan History (på engelsk). The Detroit News. Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 23. november 2007. 
  18. ^ Baulch, Vivian M. and Patricia Zacharias (11. februar 1999). «1943 Detroit race riots». Michigan History (på engelsk). The Detroit News. Arkivert fra originalen 9. desember 2007. Besøkt 23. november 2007. 
  19. ^ «Wild Kingdom» (på engelsk). Detroit Blog. Arkivert fra originalen 11. mai 2011. Besøkt 8. mars 2006. 
  20. ^ Jeff Byles. «Disappeared Detroit» (på engelsk). LOST Magazine. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 16. mars 2009. 
  21. ^ Bailey, Ruby L. (22. august 2007): D er uavgjort: Flest forsteder er gjentatte besøkende. Detroit Free Press. En lokal undersøkelse gjort av New Detroit Free Press-Local 4, utført ved Selzer and Co., fant ut at «bortimot to-tredjedeler av beboerne i forstedene Wayne, Oakland, og Macomb sier at de tidvis går på restauranter, kulturelle hendelser eller ved ser på profesjonell sport i Detroit.»
  22. ^ McGraw, Bill: «Kilpatrick a first for Detroit», Detroit Free Press, 24. mars 2008
  23. ^ Monica Davey and Nick Bunkley (25. mars 2008). «Mayor of Detroit Faces 8 Counts in Perjury Case». The New York Times (på engelsk). Besøkt 13. september 2008. 
  24. ^ Zacharias, Patricia (23. januar 2000). «The ghostly salt city beneath Detroit». Michigan History (på engelsk). The Detroit News. Arkivert fra originalen 13. desember 2008. Besøkt 23. november 2007. 
  25. ^ «The Detroit Salt Company --Explore the City under the City.» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. april 2009. Besøkt 8. februar 2008. 
  26. ^ «Detroit Weather & Climate (2006)» (på engelsk). Michigan Vacations. Besøkt 20. april 2006. 
  27. ^ «Monthly Averages for Detroit, MI (2006)» (på engelsk). Weather.com. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 20. april 2006. 
  28. ^ «Daily Records - Detroit (2007)» (på engelsk). National Weather Service Detroit/Pontiac, MI. Besøkt 7. juli 2007. 
  29. ^ «American City: Detroit Architecture» (på engelsk). Wayne State University Press. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 5. oktober 2008. 
  30. ^ Cityscape Detroit.www.cityscapedetroit.org Arkivert 15. desember 2013 hos Wayback Machine. besøkt 8. april 2007.
  31. ^ «Eastern Market» (på engelsk). Model D Media. Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 8. april 2007. 
  32. ^ a b «Midtown» (på engelsk). Model D Media. Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 8. april 2007. 
  33. ^ «Firsts and facts» (på engelsk). Detroit Tourism Economic Development Council. Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 24. juli 2008. 
  34. ^ «Arts & Culture» (på engelsk). Detroit Economic Growth Corporation. Arkivert fra originalen 11. april 2005. Besøkt 24. juli 2008. «Detroit is home to the second largest theatre district in the United States.» 
  35. ^ Boyd, Herb (17. september 1997). «Cookin' in the Motor City» (på engelsk). The Metro Times. 
  36. ^ «The Graystone Online». Internet Public Library (på engelsk). University of Michigan. Arkivert fra originalen 11. september 2009. Besøkt 1. august 2008. 
  37. ^ «Swinging Through Time: The Graystone Museum and the story of Detroit jazz» (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. mai 2008. 
  38. ^ «Plexifilm - High Tech Soul» (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2013. 
  39. ^ «Henry Ford Museum and Greenfield Village». America's Story, Explore the States: Michigan (2006) (på engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 14. oktober 2009. Besøkt 8. april 2007. 
  40. ^ «Henry Ford Museum and Greenfield Village». State of Michigan: MI Kids (2006) (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2010. Besøkt 8. april 2007. 
  41. ^ «History of Eastern Market». Eastern Market Merchant's Association. Arkivert fra originalen 6. mai 2008. Besøkt 8. mars 2006. 
  42. ^ Baulch, Vivian M. (August 4, 1998). «Marshall Fredericks -- the Spirit of Detroit». Michigan History (på engelsk). The Detroit News. Arkivert fra originalen 4. januar 2009. Besøkt 23. november 2007. 
  43. ^ Sarah Karush (23. februar 2004). «Police arrest two men suspected of vandalizing Joe Louis statue». The Associated Press (på engelsk). USA Today. 
  44. ^ «History» (på engelsk). The Detroit ABRA Gold Cup. Arkivert fra originalen 21. mars 2007. 
  45. ^ «Track History» (på engelsk). CART. Arkivert fra originalen 12. april 2008. 
  46. ^ «Indy racing will return to Detroit» (på engelsk). Associated Press. 29. september 2006. Arkivert fra originalen 27. mai 2008. Besøkt 3. oktober 2006. 
  47. ^ Zacharias, Patricia (22. august 2000). «Detroit, the City of Champions». Michigan History, The Detroit News. Arkivert fra originalen 10. januar 2013. Besøkt 2. oktober 2006. 
  48. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juli 2012. Besøkt 1. juli 2010. . Detroit News. Besøkt 8. april 2007.
  49. ^ «Visit Detroit» (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mai 2007. Besøkt 8. april 2007. 
  50. ^ «Sporting News - Your expert source for MLB Baseball, NFL Football, NBA Basketball, NHL Hockey, NCAA Football, NCAA Basketball and Fantasy Sports scores, blogs, and articles» (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2009. 
  51. ^ «Nielsen Media Research Local Universe Estimates» (på engelsk). The Nielson Company. 25. september 2005. Arkivert fra originalen 17. mai 2006. 
  52. ^ «Market Ranks and Schedule» (på engelsk). Arbitron.com. Besøkt 23. januar 2008. 
  53. ^ Henion, Andy (03-22-2007).City puts transit idea in motion.The Detroit News. Besøkt 14. mai 2007.
  54. ^ The Urban Markets Initiative, Brookings Institution Metropolitan Policy Program, The Social Compact Inc., University of Michigan Graduate Real Estate Program, (October 2006).Downtown Detroit in Focus: A Profile of Market Opportunity Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine..Detroit Economic Growth Corporation and Downtown Detroit Partnership. Besøkt 14. juni 2008.
  55. ^ World Book Inc., Volume 5. 2008.
  56. ^ Alliance of Automobile Manufacturers (2006). From the 2003 Study "Contributions of the Automotive Industry to the U.S. Economy" University of Michigan and the Center for Automotive Research Arkivert 2. april 2004 hos Wayback Machine.Autoalliance.com. Besøkt 12. april 2007.
  57. ^ Detroit Regional Chamber (2006) Detroit/Windsor Border Update: Part I-Detroit River International Crossing Study Arkivert 21. mars 2006 hos Wayback Machine.. Besøkt 8. april 2007.
  58. ^ Jerry Flint (9. september 1996). «Can Detroit Weather a Downturn». Forbes. Arkivert fra originalen . 
  59. ^ Josar, David (May 27, 2005). Neighborhood rebirth stalls: High property taxes burden Detroit homeowners. Detroit News.
  60. ^ Bureau of Labor Statistics (8/2008). Table 1. Civilian labor force and unemployment by state and metropolitan area . U.S. Department of Labor.
  61. ^ Walsh, David. «One-Third of Detroit's population lives below the poverty line». World Socialist Websight. Besøkt 22. juli 2007. 
  62. ^ Standard and Poors Report (March 14, 2006). Asia's Auto Makers Think Globally Arkivert 1. februar 2012 hos Wayback Machine.. Business Week
  63. ^ Woellert, Lorraine (March 3, 2001). Why Detroit May Swallow Some Bitter CAFE. Business Week.
  64. ^ Associated Press (August 24, 2005).[1] Arkivert 25. juli 2008 hos Wayback Machine. Fox News. Besøkt 15. april 2007.
  65. ^ Sloan, Allan (April 10, 2007).GM's High-Performance Pension Machine Washington Post, D02.
  66. ^ Ford's Way Forward Business Week Cruise Control Radio. Besøkt 2. april 2007.
  67. ^ Dorinda Elliott (January 30, 2006). "Can This Man Save The American Auto Industry?" Time Magazine.
  68. ^ Kiley, David (June 13, 2001). GM buys stake in firm tapping hydrogen power. USA Today.
  69. ^ Howes, Daniel (November 12, 2007).Quicken moving to downtown Detroit.The Detroit News. Besøkt 12. november 2007.
  70. ^ Fortune). CNNMoney.com. Besøkt 8. april 2007.
  71. ^ See the Change (2006) TheWorldisComing.com Arkivert 13. juni 2008 hos Wayback Machine.. City of Detroit Partnership. Besøkt 8. april 2007.
  72. ^ Bigda, Carolyn, Erin Chambers, Lawrence Lanahan, Joe Light, Sarah Max, and Jennifer Merritt.Detroit Best place to retire: Downtown Arkivert 14. desember 2012 hos Wayback Machine.. CNN Money Magazine. Besøkt 22. oktober 2007.
  73. ^ a b c «Detroit er konkurs - USAs største kommunekonkurs noensinne er et faktum.». Dagens Næringsliv. 18. juli 2013. Besøkt 21. juli 2013. 
  74. ^ «Detroit begjærer seg konkurs». Aftenposten. 18. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  75. ^ «Detroit begjærer seg konkurs». NRK. 18. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  76. ^ «Detroit's pension boards file suit against Orr, Snyder to block cuts in workers' benefits». Detroit Free Press. 18. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  77. ^ «Billions in Debt, Detroit Tumbles Into Insolvency». The New York Times. 18. juli 2013. Besøkt 19. juli 2013. 
  78. ^ Reppert, Joe (October 2007).Detroit Neighborhood Market Drill Down Arkivert 1. oktober 2008 hos Wayback Machine.. Social Compact. Besøkt 30. mai 2008.
  79. ^ a b Baulch, Vivian M. (September 4, 1999). Michigan's greatest treasure -- Its people. Michigan History, The Detroit News. Besøkt 22. oktober 2007.
  80. ^ Ward, George E. (July 1993). Detroit Charter Revision – A Brief History Arkivert 28. desember 2016 hos Wayback Machine.. Citizens Research Council of Michigan (pdf file).
  81. ^ The Bay Area Center for Voting Research (11. august 2005). «The Most Conservative and Liberal Cities in the United States». Arkivert fra originalen (DOC) 7. januar 2007. Besøkt 27. mars 2007. 
  82. ^ Quarterly Status Report to the Independent Federal Monitor Arkivert 4. april 2007 hos Wayback Machine.. Detroit Police Department Besøkt 8. april 2007.
  83. ^ Detroit's 'great warrior,' Coleman Young, dies (November 29, 1997). CNN.com.
  84. ^ http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B0DE4DE173DF93AA15757C0A961948260 (11. oktober 2008)
  85. ^ FBI UCR table 6. Besøkt 13. februar 2008.
  86. ^ http://www.cityrating.com/citycrime.asp?city=Detroit&state=MI (11. oktober 2008)
  87. ^ Booza, Jason C. (July 26, 2006).Reality v. Perceptions: An Updated Analysis of Crime and Safety in Downtown Detroit Arkivert 24. februar 2007 hos Wayback Machine.. Michigan Metropolitan Information Center, Wayne State University Center for Urban Studies. Besøkt 21. januar 2008.
  88. ^ Shelton, Steve Malik (January 30, 2008).Top cop urges vigilance against crime Arkivert 2. august 2008 hos Wayback Machine.. Michigan Chronicle. Besøkt 17. mars 2008.
  89. ^ Integrated Border Enforcement Teams (IBETS) 2006 Joint Cross-Border Operations Arkivert 8. september 2006 hos Wayback Machine..Royal Canadian Mounted Police. Besøkt 12. april 2008.
  90. ^ http://www.msnbc.msn.com/id/21870766/ (11. oktober 2008)
  91. ^ LewAllen, Dave (August 3, 2005). Detroiters Vote for New School Board Arkivert 21. juni 2006 hos Wayback Machine.. WXYZ.com.
  92. ^ Bukowski, Diane (2006).Where did the first billion go?. The Michigan Citizen.
  93. ^ Detroit News Staff (October 30, 2007).Michigan Stung by study's dropout list.Detroit News. Besøkt 30. oktober 2007."Michigan education officials vigorously dispute the report."
  94. ^ Toppo, Greg (20. juni 2006). «Big-city schools struggle with graduation rates». USA Today. Besøkt 29. oktober 2007. 
  95. ^ Shultz, Marissa and Greg Wilkerson (June 13, 2007).Graduation rate.Detroit News. Besøkt 1. november 2007.
  96. ^ Kozlowski, Kim (February 27, 2005). Catholic schools fight to keep doors open. The Detroit News.
  97. ^ US News online directory of hospitals Arkivert 16. desember 2005 hos Wayback Machine..U.S. News. Besøkt 8. april 2007.
  98. ^ Organization History and Profile Arkivert 4. juli 2008 hos Wayback Machine. Detroit Medical Center Besøkt 29. april 2006.
  99. ^ Webpage: About the School Arkivert 15. april 2006 hos Wayback Machine.. Wayne State University School of Medicine. Besøkt 20. april 2006.
  100. ^ Ambassador Bridge Crossing Summary (May 11, 2005) Arkivert 18. november 2005 hos Wayback Machine.. U.S. Department of Transportation. Besøkt 8. april 2007.
  101. ^ Sapte, Benjamin (2003). Southwest Airlines: Route Network Development since 1971 Arkivert 11. april 2006 hos Wayback Machine.. Embry-Riddle Aeronautical University. Besøkt 20. april 2006.
  102. ^ Foran, Janet - MDOT (March 22, 2007).Mass tranit ridership jumps in Southeast Michigan. Metromode. Besøkt 31. juli 2007.
  103. ^ Transit Windsor. «Routes and Schedules». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 25. september 2006. 
  104. ^ America's Floating ZIP Code 48222 J.W. Westcott Homepage. Besøkt 8. april 2007.
  105. ^ http://www.heritagetrolley.org/existDetroit.htm
  106. ^ http://www.railwaypreservation.com/vintagetrolley/detroit.htm
  107. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. mars 2011. Besøkt 1. juli 2010. 
  108. ^ Schneider, Keith (August 16, 2006).Rail is right. Metro Times. Besøkt 20. mai 2008.
  109. ^ Transportation Riders United, Detroit Transit Options for Growth Study Arkivert 5. desember 2008 hos Wayback Machine. accessed September 12, 2008
  110. ^ "Sister Cities Online Directory: Michigan, USA Arkivert 2. mai 2006 hos Wayback Machine.." Sister Cities International, Inc.. Besøkt 5. oktober 2008.

Litteratur

  • Bak, Richard. Detroit Across 3 Centuries. Thompson Gale, 2001. ISBN 1-585-36001-5
  • Burton, Clarence M. Cadillac's Village: A History of the Settlement, 1701–1710. Detroit Society for Genealogical Research, 1896. ISBN 0-943112-21-4
  • Burton, Clarence M. Early Detroit: A sketch of some of the interesting affairs of the olden time. Burton Abstracts, 1912. OCLC 926958
  • Chafets, Zev. Devil's Night: And Other True Tales of Detroit. Random House, 1990. ISBN 0-394-58525-9
  • Farley, Reynolds, et al.. Detroit Divided. Russell Sage Foundation Publications, 2002. ISBN 0-87154-281-1
  • Farmer, Silas. History of Detroit and Wayne County and Early Michigan. Omnigraphics Inc; Reprint edition, 1998. ISBN 1-55888-991-4
  • Gavrilovich, Peter og Bill McGraw. The Detroit Almanac. Detroit Free Press, 2000. ISBN 0-937247-34-0
  • Hill, Eric J. og John Gallagher AIA. Detroit: The American Institute of Architects Guide to Detroit Architecture. Wayne State University Press, 2002. ISBN 0-8143-3120-3
  • Meyer, Katherine Mattingly og Martin C.P. McElroy med forord av W. Hawkins Ferry, Hon A.I.A. Detroit Architecture A.I.A. Guide Revised Edition. Wayne State University Press, 1980. ISBN 0-8143-1651-4
  • Parkman, Francis. The Conspiracy of Pontiac. University of Nebraska Press, 1994. ISBN 0-8032-8737-2
  • Poremba, David Lee. Detroit: A Motor City History (Images of America). Arcadia Publishing, 2003. ISBN 0-7385-2435-2
  • Sharoff, Robert. American City: Detroit Architecture. Wayne State University Press, 2005. ISBN 0-8143-3270-6
  • Sobocinski, Melanie Grunow. Detroit and Rome: building on the past. Regents of the University of Michigan, 2005. ISBN 0933691092
  • Sugrue, Thomas J. The Origins of the Urban Crisis. Princeton University Press 1998. ISBN 0-691-05888-1
  • Woodford, Arthur M. This is Detroit 1701–2001. Wayne State University Press, 2001. ISBN 0-8143-2914-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Nettsider om Detroit

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Detroit&oldid=24107651»