Hopp til innhold

Dingja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dingja
En del av båthavnen på Dingja
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneGulen
Postnummer5966
Befolkning40[a]
Høyde o.h.20 meter
Kart
Dingja
61°01′29″N 5°03′14″Ø

Dingen tønne- og trevarefabrikk
Dingja Landhandel
Åse Lene Vatne innehaver av Dingja Landhandel

Dingja er en liten bygd i Gulen kommune i Sogn og Fjordane i Vest-Norge. Bygda ligger langs Sognesjøen, ved munningen av Sognefjorden, ca 5 km nord for kommunesenteret Eivindvik. Om vinteren bor det rundt 40 innbyggere, men befolkningen vokser om sommeren. Det er mange hytter i området, og med en liten matbutikk er Dingja et mulig stoppested på vei inn i Sognefjorden.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Dingevatnet ligger rett øst for Dingja.[1] Gården Dingja ligger ved bunnen av en stor våg, Dingevågen som skjærer seg inn fra Sognesjøen. På nordsiden av vågen ligger Dingeneset og ytterst på det er en fyrlykt. En kort elv, Dingjaelva renner fra Dingevatnet ned til Dingevågen. Trolig er det elven Ding som er opphavet til navnet. Skrivemåten var Dingen i 1611, 1667 og 1723.[2]

Det kan ha bodd folk i Dingja siden gamle tider. Det er funnet en murt, helledekket grav her, og en skål fra yngre jernalder er også funnet her. Dingja har en god havn og utenfor har det i alle år vært fiskerikt. Skipsleden går lite utenfor. Inne i landet er det skoger og vann og vilt. Skriftlige kilder forteller at skogen ble fredet i 1686.[3]

Fra 1897 hadde Fylkesbåtane Dingja som stoppested og brukte plassen til korrespondanse mellom Sogne- og Sunnfjord-rutene.

Under andre verdenskrig ble Dingja brukt som base for tyske vaktbåter som opererte i Sognefjorden. Båtene bunkret her og lå i perioder ved kai.

Det var dampskipstoppested i 1897, Dingja fikk rikstelefon forbindelse i 1910 og det ble åpnet poståpneri første april i 1912. Skolen som tilhørte kretsen ble åpnet i Småvågane i 1923. (nedl. ca. 1950 )

Dingevatnet

[rediger | rediger kilde]

Dingevatnet ligger på 26 moh. og er det største vannet i Gulen kommune med sine 2 810 km². En liten elv skiller Dingevatnet fra Brosvikvatnet, og Brosvikvatnet er rundt halvdelen så stort som Dingevatnet. I 1913 ble 20 meter av fallhøgda til Dingevatnet bygget ut til fordel for et vannkraftanlegg som leverte elektrisk kraft.

Dingen tønne- og trevarefabrikk

[rediger | rediger kilde]

Johannes Iverson Steine flyttet i 1912 til Dingja. Han var snekker og tok med seg maskiner og annet utstyr fra Årdal der han hadde en snekkerfabrikk. Steine kjøpte eiendom og rettigheter i Dingja etter Behrens & Kahrs. Så begynte han å bygge opp det som skulle bli Dingen tønne- og trevarefabrikk.

Ved elven, som han hadde rettigheter til, satte han opp en kraftstasjon, som i tillegg til å forsyne fabrikken med kraft, gav alle i Dinjen elektrisk strøm.

Trevarefabrikken laget tønner, dører og vindu, og etter den store Bergensbrannen i 1916 fikk fabrikken mye å gjøre. I 1918 ble fabrikken solgt til Peder Strand som utvidet og moderniserte. Han drev virksomheten i mange år og hadde på det meste 18 mann tilsatt. Fabrikken ble drevet til 1963. Da ble det åpnet landhandel og postkontor i lokalene. Dingja Landhandel holder nå til i en bygning på kaien. Fabrikkbygningen er tatt i bruk som forsamlingslokale, kafé, overnatting og serviceanlegg for blant annet båtfolk.

Vei Sollibotn–Dingja

[rediger | rediger kilde]

Det var et sterkt ønske om å få bygget en vei til Eivindvik. En ønsket å revitalisere bygda og å gjøre reisetiden til skolen i Eivindvik mindre. Fylkeskommunen bevilget 12 millioner og Gulen kommune 8 millioner. BKK hadde i 2001 bevilget et lån på 3,2 millioner. Resten av pengene ble samlet inn blant grunneiere og andre lokalt.

11. mai 2007 fikk fylkesordfører Nils R. Sandal og ordfører Trude Brosvik sammen med Leif Nyhammer æren av å åpne fylkesvegen Sollibotn-Dingja.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dingja» (på norsk). yr.no. Arkivert fra originalen 9. oktober 2012. Besøkt 1. november 2010. 
  2. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 173
  3. ^ Gulen i gammel og ny tid side 173
  4. ^ Nordhordland: «Jubel for ny Dingja-veg»

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]