Hopp til innhold

Direktemelding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Direktemelding, lynmelding eller instant messaging (IM) er en fellesbetegnelse for en type kommunikasjon over nett som skiller seg fra e-post ved at samtalen foregår i tilnærmet sanntid. De forskjellige partene logger seg på en av flere tjenere hos direktemeldingstjenesten, disse holder orden på hvem som er tilgjengelig og ikke. Meldinger sendes fra den ene part til den andre så snart meldingen er skrevet, via en tjener. På denne måten blir samtalen mer som en telefonsamtale enn en brevveksling. Direktemeldinger har sitt opphav fra UNIX talk-programmet fra omkring 1970.

Begrepet «direktemelding» er til dels misvisende. Tjenesten gir ikke en meldingsutveksling direkte mellom to klienter. Alle meldinger sendes via (og kan avleses på) tjenesteleverandørens tjenere. Flere tjenesteleverandører har også sluttbrukerlisenser som regulerer rettighetene til og omfanget av meldinger som sendes via deres system.

Telefoni

[rediger | rediger kilde]

Mange direktemeldingsklienter har også innebygde funksjoner for telefoni eller også videotelefoni. Denne delen for telefoni kan være knyttet opp til telenettet, og programmer med slik funksjonalitet kalles i denne sammenhengen softphone.

Direktemeldingstjenester

[rediger | rediger kilde]

Det finnes svært mange direktemeldingstjenester, de mest kjente (per 2006), sortert etter brukerbase, er:

  • Jabber: 90 millioner brukere[når?]. Mellom 40 og 50 millioner benyttet Jabber Inc.s tjener per 2006.[1] Ifølge Jabber Inc. var det «omtrent 10 millioner åpen kildekode-brukere»[når?],[2] mens selskapet Process-One opererte [når?] med følgende tall: «Alle våre brukere utgjør mer enn 20 millioner kontoer».[3] Process-One er et firma som tilbyr tjenester basert på Jabber-tjeneren ejabberd. Siden det er mange andre åpen kildekode-tjenere, noen har også bedrifter bak seg, er antagelig tallet Jabber Inc oppgir for lite. Hvis vi antar at ejabberd har 40 % markedsandel av offentlige og ikke-offentlige åpenkildekode tjenere, er det 50 millioner brukere som benytter en åpen kildekode tjener. Inkludert Jabber Incs tall er det rundt 90 millioner Jabber brukere.
  • AIM: 53 millioner aktive brukere (per september 2006),[4] «over 100 millioner» totalt (per januar 2006)[5]
  • Microsoft Live Messenger (tidligere MSN): 27,2 millioner aktive (per september 2006)[6], 155 millioner totalt (per 2005)[7]
  • Yahoo! Messenger: 22 millioner brukere (per september 2006)[8]
  • Sametime
  • Skype
  • Xfire
  • Gadu-Gadu: 5,6 millioner brukere (per juli 2006)[9]
  • ICQ: 4 million aktive brukere (per september 2006)[10]
  • Paltalk: 3,3 millioner unike besøkende pr måned (per august 2006)[11]
  • MXit: 3 millioner brukere (per januar 2007; majoriteten i Sør-Afrika, og flere enn 200,000 internasjonale brukere)[12] Disse brukerne er en del av Jabber-brukerbasen, ettersom MXit benytter Jabber-nettverket.
  • PSYC: 1 millioner brukere daglig (per februar 2007; flesteparten i Brasil)[13] Total mengde brukere kan ikke beregnes på grunn av protokollens desentraliserte natur.
  • Meebo (Yahoo!, MSN, Jabber, AIM og ICQ): 1 millioner brukere.[14]
  • IMVU: 1 millioner brukere (per juni 2007)[15]
  • AktivBedrift: Ukjent antall brukere. Direktemeldingstjeneste for næringslivet markedsført av Easy Connect As gjennom Gul1890[16]
  • Discord

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «January 2007». Arkivert fra originalen 21. august 2007. Besøkt 29. juli 2007. 
  2. ^ calculations of Jabber Inc Arkivert 4. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Process-One». Arkivert fra originalen 11. august 2007. Besøkt 29. juli 2007. 
  4. ^ September 2006
  5. ^ januar 2006
  6. ^ September 2006
  7. ^ April 2005 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  8. ^ September 2006
  9. ^ June 2006 Arkivert 25. juni 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ September 2006
  11. ^ August 2006
  12. ^ new24 31. januar 2007 Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  13. ^ Februar 2007
  14. ^ October 2006 Arkivert 12. juni 2008 hos Wayback Machine.
  15. ^ June 2007
  16. ^ http://www.gul.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Linuxguiden: Den opprinnelige artikkelen fra linuxguiden.no finnes på Direktemelding. Teksten er lisensiert under GNU fri dokumentasjonslisens, og kan derfor brukes på Wikipedia.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Direktemelding&oldid=23805297»