Diskusjon:Gård

Innledning

• ”og der en vesentlig del av inntekten til brukeren kommer fra landbruket.” Dette er helt feil og må slettes.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 17:48 (CET)

• ”For å bli definert som et gårdsbruk må eiendommen ha en viss avkastning” Dette er jo også helt feil, det er jo ingen krav om det.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 17:48 (CET)

• Eiere og/eller brukere av en gård trenger nødvendigvis ikke å være en person, men kan faktisk være et firma.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 18:12 (CET)

Historisk

Tradisjonelt har en gård holdt dyr som storfe, småfe, gris, fjærkre og hest. Man dyrket selv så mye som mulig av maten som gikk med, både til folk og fe. Gårdsarbeidet ble naturlig nok preget av årstidene.

Ny: Nedenforstående er tenkt til en større artikkel om «gårdsbruk før traktoren». Tittelen er mulig å forbedre. Bidrag mottas med takk. kommentarer ditto, men helst nederst på siden. Lenken til seter bør endres - der er flere med det etternavnet + altså «fjelleventyret», men det må jeg ha hjelp til, altså pekerside, takk!

Pekerside opprettet. --Friman 7. des 2006 kl. 18:36 (CET)

takk! Jeg prøver selv, men har stort sett produsert rot, så jeg tør ikke mere. Nå zetter jeg bare inn en setning øversst om dillemmaet med litt annet navn og hakeparenteser rundt,brysomt!--Bjørn som tegner 7. des 2006 kl. 19:52 (CET)

Arbeidsdagen

Dagene var delt i økter mellom måltidene.Morgenstell i fjøset og forberedelse av frokost gikk ofte parallellt.Deretter arbeid fram til dugurd midt på dagen,gjerne med en lengre hvil før ettermiddagsøkta startet. Til kvelden var det «middag» og kveldsstell i fjøset. Var kvelden lang, ble det gjerne en liten kveldsøkt før kveldsmat og sengetid. Søn- og helligdager ble det gjort bare det aller nødvendigste. En gikk ofte på besøk, på møter eller basarer.

Våronna var tid for å gjødsle, pløye, harve og så ut det som skulle i jorda. Samtidig skulle buskapen ut på beite, og en måtte passe at de ikke spiste for mye på en plass og ødela røttene på plantene de spiste. I slåttonna var både storfe og småfe i utmarka, men kyrne ble hentet inn hver kveld for å melkes. De ble også melket om morgenen før de dro ut igjen.

Noen gårder hadde seter på fjellet, vanligvis noen timers gange fra gården.

Sommeren var tid for høyonna, da graset skulle slåes, rakes utover for å tørke, enten på bakken i lange solskinnsperioder eller på hesjer. Arbeidet gikk for hånd, med ljå og rive, inntil den hestedrevne slåmaskinen kom og gjorde noe av rbeidet lettere. I gode somre fikk man så god tilvekst at en kunne slå inntil tre ganger. Ellers slapp man ofte kyrne på bøen,slik at de fikk gjødsle og spise samtidig. I brattlendt terreng måtte slåes for hånd. Tohjulstraktoren fikk senere den delen av jobben, hvis økonomien tillot det. Enkelte bær og grønnsaker begynte etterhvert å bli høstingsklare og innhøstingstida var i gang.

prøv denne lenken: seterdrift

Høsten var en tid for innhøsting av det som var vokst og modnet i løpet av sommeren. Det dreide seg om alt fra poteter og kålrot til korn, kirsebær, moreller, epler, pærer, og ville vekster som blåbær, nyper, tyttebær, noen steder villbringebær, bjørnebær. Samtidig var det slaktetid. Dyra som en ikke kunne vinterfore ble slaktet, partert og det en kunne dra nytte av måtte saltes, tørkes eller tas vare på på annen måte. Alt skulle tas vare på, slik at det som kunne bli gjæret eller ble ult (skjemt) ikke ble det. Unntaket var eplene som kunne gi eddik eller sider eller lagres til jul og vel så det. Midt i det hele kom jakttida.

Vinteren var noe roligere, dersom en hadde stelt seg rett resten av året. Skogsdrifta var hovedsysselsetting for husbonden og gårdshesten. Alt trevirke på rot var lettere å sage når det var kaldt, og snø gjorde det lettere å trekke stokkene hjem eller til bygde- eller gårdssaga, Til hjelp hadde en redskap til å bakse stokker i lass, tømmerslede og spennemekanisme til å holde stokkene fast under slep(strammer) (Bjønn).

For husmor var det en stor nytte i at Norgesglasset kom. Da ble det mulig å hermetisere. Ny:

«Barnearbeid»

Barna på en gård fikk tidlig være med i arbeidet. Som små imiterte de de voksne og skulle gjøre det samme. Etterhvert fikk de plikter og ansvar for arbeide, tilpasset alder, krefter og utholdenhet.

Ny:

Skolegang

Skolelærdom måtte en ha. Landet var oppdelt i skolekretser som hadde råderett over skoleordningen. Denne kunne variere, spesielt for småskoleelever. Noen steder var der daglig undervisning. Annenhver dag var mere vanlig. Da var læreren en dag på hvert skolested. Andre kretser hadde annenhver uke, når dette gjorde det lettere for læreren å pendle. Enkelte fag som ble innført og obligatoriske, gjorde at de eldre barna måtte reise til tettstedet for å få faget med seg. Dette gjalt for sløyd, håndarbeide og ikke minst svømming og gymnastikk. Disse ble gjerne unnagjort på en uke eller to.

Målet var primært at barna skulle kunne lese, skrive og regne godt nok til at de klarte seg «for presten» (konfirmasjon). Noen av de som viste seg flinke i det boklige og hadde et lyte - en fysisk svakhet - kunne få seg videre skolegang. Ordningen med redusert skolegang i barnetrinnet varte ved i mange kommuner til etterkrigsårene.

Avslutning:(I nyere tid er landbruket blitt betydelig spesialisert og endret.)

klipp

kunne en finne større og mindre grasflater ( utslåtter ), som ble slått og høyet tørket på stedet. Der der var nok tilgang på høy eller større avstander ble der satt opp uteløer.

Påbegynt endring av artikkelen

Så vidt jeg kan se trengs det en omfattende endring i artikkelens oppsett og utforming. Vil forsøke å ta et avsnitt ad gangen, så får vi se hva det blir til. Kan nok være at jeg vil ha et ønske om å omforme hele oppsettet.... --Friman 2. des 2006 kl. 04:27 (CET)

Vi får eksperimentere. Jeg kom på: Gårdsarbeidet var nokså kjønnsdelt, med rollefordeling etter krefter og ferdigheter som av og til gikk på tvers (mao - mere praktisk ordning enn diskriminering)

Så har vi lefsebakst, rokk og spinning, karding, farging, veving1vev, osv. Ikke alle kunne alt - ofte litt arbeidsdeling gårdene i mellom (bakstekjerring, sydame, hun med vevstolen, Gården med fargekjele, kverna i bekken på en gård. Skikken med at tyende alltid gikk og strikket mellom oppdrag -. Mange småsteder hadde en med «grønne fingre» som holdt alle med krydderplanter (tradisjonelle - en oversikt). «Lakseklausul» i tjenesteavtaler. Ikke alt til en artikkel, men lenker og samleartikler? Jeg blir litt ujevn i når jeg kan gjøre noe, men prøver å følge med.--Bjørn som tegner 2. des 2006 kl. 11:40 (CET)

Ettertanke: Ikke slett ut for mye - flytt det bak her, så har jeg huskelapper som kan gi sporet til nye tanker (ikke alle like gode, men--.) Ellers viser jeg til Tinget: «mangletrær og - -.» --Bjørn som tegner 2. des 2006 kl. 12:22 (CET)

Neida :-)) Men jeg kan tenke meg en litt annen disposisjon. Først en generell definisjon av en gård (også i internasjonal sammenheng). Litt om etablering av gårder i USA og Australia (settlere), og kanskje om forholdene i Afrika, Asia og kanskje også kollektivbruk i øst-Europa og kibbutzer i Israel (selv om kanskje ikke dette kan kalles for gårder). Etter denne innledningen vil det være naturlig å ta for seg gårdsbruk i Norge, med historisk utvikling fra Vikingtiden og framover (også med statistikk for de siste 100 år.). Etableringen av gårder i Finnmark er helt spesiell, og burde kanskje ha et eget avsnitt. Avsnittet du har laget om «bygninger» er kjempeflott (med bilder og tegninger). Når det gjelder «uthus» og «innhus» kan vel enkelte bygninger diskuteres hva er (stabbur?). Jeg vet faktisk ikke helt.. Dessuten har vi også betegnelsen «driftsbygninger» (er det det samme som uthus?). Når det gjelder «gårdsklasser», så har jeg faktisk aldri hørt navnet. Meg bekjent betalte bøndene skatt i henhold til den matrikkelskylden som gården var blitt tildelt. I gamle tider var dette for eksempel oksehuder, kalveskinn, og tønner med korn (alt ettersom hvor i landet gården lå. Artikkelen har et fint potensiale, men jeg mener at det gjenstår en del arbeide. Jeg har forresten noen bilder av gamle gårdsredskaper (noen vet jeg ikke engang hva har vært brukt til). --Friman 3. des 2006 kl. 00:52 (CET)

Klarer du den, er du god! Jeg vet for lite om utlandet, så jeg konsentrerer meg om barndommen i første runde - det kan være noe dukker opp i minnebrikken senere. Inndelingen tror jeg var en del av et forsøk fra noen før min tid på å fange opp flest mulige rødlenker. Jeg har bare fulgt opp, og er enig - ikke alt hører hjemme sammen. Driftsbygning tror jeg er en nyskapning fra spesialiseringstiden, og altså ikke i bruk blandt bønder flest før etter motoriseringen. Fagterm?

Alt som har med bilder å gjøre er interessant - bare gi meg et hint om hvor de kan finnes. Jeg bor rett ved et historisk museum, og kan sikkert få noen der til å svare hva det dreier seg om, hvis grunn til usikkerhet. Eneste minus er at mitt beste printerprogram er blitt uvenn med noe annet i PCen, så jeg får utskrifter som ligner på grisen hele tiden - men det går sikkert an å fixe. Men Jeblad vekket nostalgikeren, så først om bekkefiske som barndomsopplevelse og matauk fra gammelt. --Bjørn som tegner 3. des 2006 kl. 11:01 (CET)

Har startet et arbeid med omredigering. Men her gjenstår det mye. Mye av det som tidligere utgjorde artikkelen har jeg kopiert (uten redigering) under avsnittet om «Livet på gården». Jeg tror kanskje det bør være en egen utdypende artikkel om dette. --Friman 4. des 2006 kl. 23:18 (CET)

Hva tror du jeg oppdaget at jeg egentlig holdt på med? Jeg er gammel nok til å lage midten av historien uten å slå opp så veldig mye, og det kommer jeg tilbake til etter et race på SciFi - (begynnelsen og midten av den historien.) Men har du ikke glemt Stalin og kulakkene, Nansenhjelpen, kolkhosene og alt det der? Fortsatt good luck, det blir i hvertfall anderledes og mye til det bedre. --Bjørn som tegner 5. des 2006 kl. 23:25 (CET) PS. Ikke mist for mange lenker!

Har etter en del arbeid (gjennomgang av SSB's årsrapporter) laget en figur som viser utvikling i antall jordbruk fra 1949- . Denne figuren passer best i artikkelen om jordbruk, men den viser også trenden i utviklingen av gårdsbruk. --Friman 5. des 2006 kl. 23:29 (CET)

Leilending og allmenning.

I innledningen står det nå at en som forpakter en gård kalles for leilending. Hmmm... Det er vel ingen her i landet som kalles for leilending i dag? I avsnittet om «Historie» er mitt avsnitt om bygdeallmenninger blitt erstattet det med: Store deler av utmarka har vært felleseie og ble kallt allmenning. Hva slags belegg er det for dette, og hva menes med allmenning? Eierforholdene i landet burde jeg i hvertfall være en slags ekspert på, og slik det står nå er det jo direkte feil! Riktignok finnes det ulike typer allmenninger, men felles for dem alle er at de har spesielle bruksrettigheter for et begrenset antall (f.eks. bygdeallmenning). Slik det nå fremgår, virker det som om det er en slags offentlig eiendom. Det kan skrives mye om offentlig eiendom vs privat eiendom og allmenninger, for eksempel om etablering og gamle dekreter om eiendomsretten i Finnmark, og deler av Troms og Nordland. Her kan det skrives omfattende artikler på hundrevis av sider. Mye av stoffet vil være kontroversielt.. --Friman 29. des 2006 kl. 21:07 (CET)

Nå har jeg litt kjennskap til gårdsbruk - også i et historisk perspektiv. Innledningen til artikkelen legger an til en slik synsvinkel. (henvisning til norrønt). For å ta denne setningen først: Dersom det er en annen enn eieren som driver gården, kalles gårdbrukeren også leilending eller forpakter. Du siterer meg ikke rett: Jeg skriver ikke at en som forpakter er leilending, men at dersom bonden ikke er sjøleier er han enten leilending eller forpakter. Forklaringen får man ved å klikke på leilending. Mange norske bønder var leilendinger. Forpakter er et mer moderne begrep, og en som forpakter gjør det med mer kortvarig perspektiv enn leilendingen. Men leilendingen bygsler matrikulert grunn, i motsetning til husmannen. Utmarka var lenge felles eie for matrikkelgården. Det tror jeg du vet litt om. krg 29. des 2006 kl. 21:26 (CET) Men at jeg har fjernet ditt avsnitt - det har jeg vanskelig for å forstå. Jeg beklager, og jeg aner ikke hvordan. Det er rett og slett et uhell som jeg ikke kan forklare. Det er helt korrekt alt du skriver. krg 29. des 2006 kl. 21:37 (CET) Sannsynlig forklaring: JEg har lagret en eldre versjon, med en ørliten redigering, og fjernet alt du i mellomtiden hadde skrevet. Beklager ekstra-arbeidet! krg 29. des 2006 kl. 21:41 (CET)

Beklager at jeg foretok en forenkling av sitatet om at den som forpakter en eiendom kalles for leilending, men poenget var at det ikke er noen i dag som betegnes som «leilending» (historien om leilendinger kommer senere i artikkelen). Når det gjelder eierforholdet til utmark: I henhold til definisjonen av «utmark» og innmark, så er over 95% av all matrikulert grunn i Norge i dag definert som utmark. Da blir det ganske feil å hevde at en vesentlig del av dette er allmenning (hva nå dette ordet må bety?). --Friman 29. des 2006 kl. 22:37 (CET)

Såvidt jeg ser står dette i et kapittel under overskriften historie. Jeg hevder ingenting om hvor stor del av landarealet i Norge i dag som er det ene eller andre. Jeg hevder at i det tidsperspektivet som det er rimelig å legge på artikkelen - den tid det har eksistert gårder her i landet - har en stor del av utmarksarealene vært almenning - eller felleseie for mange matrikkelgårder. Ikke heng deg opp i begrepet almenning, det er en avsporing. Du må få på plass det jeg kom til å slette! Og som du nå ser, min påstand om forholdet mellom sjøleier, leilending og forpakter holder mål, og er helt relevant der den står, uansett om historien om leilendingen kommer seinere i teksten. Det jeg er opptatt av er at når man skriver om gården som fenomen i rom og tid må man ha med litt om at Norge er mer enn vår del av landet, og at gårdsdrift ikke er begrenset til manns minne. krg 30. des 2006 kl. 01:06 (CET)

Jeg oppfatter det stadig slik at din ambisjon er å skrive om gården som alment fenomen i tid og rom. Det er et meget omfattende tema, og krever omfattende kunnskaper. Jeg er enig i din hoveddisposisjon, helt generell tekst innledningsvis, deretter regionale og historiske avsnitt. Å slå fast i innledningen at ikke gårdbrukeren nødvendigvis også er jordeier er vesentlig. Det er da spørsmål om hvilke institusjonelle ordninger som har eksistert for å ordne forholdet mellom jordeier og jordbruker. Skal man nevne forpakter kan man også nevne leilending i den forbindelse.

Eiendomsrett til jord - en kulturell institusjon som er forutsetning for gården som fenomen - du er innne på det mange steder, men uttrykker det ikke klart nok.

Matrikkelgården og det enkelte bruk. Regionale forskjeller i Norge. Landsbyen, gården og herregården m.m. i Europa.

Gården og utmarka - ressursutnyttelse.

Et viktig forhold nevnes ikke i artikelen, nemlig sjølberging og pengehushold eller handelsjordbruk.

Begrepene bonde og gårdbruker nevnes, men ikke forholdet mellom dem. Begrepet bonde er ikke synonym med gårdbruker. krg 30. des 2006 kl. 18:44 (CET)

Tror nok ikke vi er særlig uenige her... Men jeg ser ikke helt forskjellen mellom en gårdbruker og en bonde. --Friman 17. jan 2007 kl. 23:12 (CET)

Skattlegging

La inn et avsnitt om skattlegging, men her er det nok mere arbeid som bør gjøres. Først og fremst om selve skattleggingen. Hvor mye skatt skulle betales, og til hvem (her er det også endringer i historien fra vikingtiden og fremover..)? Dessuten har vi forholdet mellom leieavgift (for leilendinger) og skatt. Alle disse forholdene var også ganske ulike i ulike deler av landet.--Friman 17. jan 2007 kl. 23:17 (CET)

Jeg vil ikke forstyrre på hovedsiden - det har jeg gjort før, men allmenning er et kjent begrep hjemmefra. I Flekkefjord eksisterer et par brygger ( egentlig bare et par båtfester) og gangvei fra dem til nærmeste gate. Disse er båndlagt slik at evt. grunneier ikke tillates å gjøre endringer som hindrer fri bruk av disse allmenningene. Tradisjonelt var de brukt av folk som kom roende fra forskjellige steder, og der var opprinnelig flere (Bygd ned i uvitenhet, fylt ut til sjølinjen var flyttet m.m.). Sist år var der en som måtte rive et gjerde, fordi han ikke var klar over servituttet som det vel heter på «juridesisk». I Bergen er de nye store gatene etter bybrannen kalt allmenning - trolig med tanke på at de ikke må brukes på en brannfarlig måte. --Bjørn som tegner 17. jan 2007 kl. 23:34 (CET)

Forstyrre?? Du forstyrrer slett ingen - I hvertfall ikke meg! Tvert imot bidrar du med mye godt her. Særlig når det gjelder livet på landet og bygninger. Som jeg kanskje har nevnt, burde det vel også være et avsnitt om «gårdsbetegnelser» og «gårdsredskaper» (i likhet med den danske artikkelen). Når det imidlertid gjelder allmenning, så er dette et svært innfløkt begrep. Som for eksempel stranden foran Strand Hotel i Grimstad. I dag er denne stranden oppfattet som et offentlig område, men i en jordskiftesak fra slutten av 1800-tallet er stranden forbeholdt besittere under et spesielt gårdsnummer i Grimstad, og betegnet en «allmenning» tilhørende dette gårdsnummeret. Ordet «allmenning» blir i dag gjerne oppfattet som et område for alle, men tradisjonelt er det ikke slik, selv om noen områder der staten (eller kommunen) er den reelle eier, også blir betegnet som allmenninger i dag. (Se forøvrig bygdeallmenning). --Friman 18. jan 2007 kl. 00:16 (CET)

See what u mean. Det rimer egentlig med det vi fikk i avisen Agder om saken. Der var det folk fra ytre fjord (Hidra og Andabeløy) som hadde retten til båtplass, mens veiretten trolig gikk på muligheten for å handle fisk på direkten, altså utvidet til byens borgere. Praksis, dvs. hevd er nå at der er allemannsrett til korttids båtfeste, men forrang for de fra fjorden, som knapt bryr seg lengre - de ville vel heller hatt fri parkering. Tiden flyr - .--Bjørn som tegner 18. jan 2007 kl. 00:34 (CET)

Hevd er nok et viktig poeng her. I saken om stranden ved Strand Hotel er det ingen tvil om at hevd har endret de reelle rettighetene til bruken av stranden til å gjelde hele befolkningen i landet. --Friman 18. jan 2007 kl. 03:09 (CET)

Bygård

Finnes referanser på at fagfolk mener at «bygård»-begrepet er avledet fra «gård»?--Kollibris 5. mai 2011 kl. 09:29 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Gård. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160305103517/http://www.rhd.uit.no/sundt/bind6/eilert_sundt_bd6.html til http://www.rhd.uit.no/sundt/bind6/eilert_sundt_bd6.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. feb. 2021 kl. 21:30 (CET)