Edward James Roye
| Edward James Roye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. februar 1815 Newark, Ohio, USA | ||
| Død | 11. februar 1872 (57 år) Liberia | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker  | ||
| Utdannet ved | Ohio University | ||
| Parti | True Whig Party | ||
| Nasjonalitet | Liberia USA | ||
| Liberias president | |||
| 3. januar 1870–26. oktober 1871 | |||
| Visepresident | James Skivring Smith | ||
| Forgjenger | James Spriggs Payne | ||
| Etterfølger | James Skivring Smith | ||
Edward James Roye (født 3. februar 1815, død 11. februar 1872) var Liberias femte president fra 1870 til 1871. Han hadde tidligere vært landets fjerde høyesterettspresident fra 1865 til 1868. Han var det første medlemmet av Liberias True Whig Party til å bli president.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Roye blei født inn i en rik afrikansk-amerikansk familie i Newark, Ohio. Familien hans var av igboavstamning.[1][2] Hans far, John Roye, var ferjebestyrer på ei ferje som gikk over elva Wabash ved Terre Haute i Indiana, og skaffa seg store landområder i Terre Haute samt Vandalia i Illinois. Som et resultat av familiens rikdom kunne unge Roye gå på Ohio University i nabobyen Athens i Ohio. Da faren hans døde i 1836 flytta Roye til Terre Haute, hvor han starta en barbersalong.
I 1846 utvandra han til Liberia ved hjelp av American Colonization Society, og satte opp en kjøpmannsvirksomhet. Innen tre år var han aktiv i liberisk politikk. Før han blei valgt til president var han parlamentspresident i Representantenes hus og høyesterettspresident ved Liberias høyesterett.
Presidentskap
[rediger | rediger kilde]Roye ble tatt i ed som Liberias president 3. januar 1870. Da Roye blei president var landet inne i en politisk ustabil periode, forsterka av økonomiske problemer. Roye begynte et gjenoppbyggingsprogram med intensjon om å bygge nye veier og skoler. For å få penger til dette seilte Roye til England, hvor han starta forhandlinger med banker i London om lån. Betingelsene på disse låna var stive; blant annet var renta på sju prosent. Roye godtok låna raskt uten å konsultere parlamentet. Liberia mottok rundt 90 000 dollar, mens det blei utstedt obligasjoner for 400 000 dollar.
På grunn av økende konkurranse på verdensmarkedet fra brasiliansk kaffe, europeiske sukkererter og dampbåter, klarte ikke Liberia å skape tilstrekkelige eksportinntekter, og klarte ikke å betale tilbake låna. Resesjon tvang Liberia til å inngå større og større lån. Nedgangen i liberisk eksport og mangelen på betalingsevne førte til mye utenlands innblanding i Liberia.
Roye blei avsatt i et statskupp 26. oktober 1871, før hans toårstermin skulle ha gått ut.[3]
Død
[rediger | rediger kilde]Det fins ingen spesifikke historiske nedtegnelser angående datoen eller omstendighetene rundt Royes død, men de fleste kilder sier at han blei drept 11. eller 12. februar 1872. Andre kilder påstår at han drukna 12. februar 1872 mens han prøvde å nå et britisk skip i havna ved Monrovia.
Et portrett av Roye i galleriet i presidentboligen i Monrovia angir 11. februar 1872 som dødsdato.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Deidre Shauna Lynch og Hollis R. Lynch (1970). Edward Wilmot Blyden, s. 3. Oxford University Press. ISBN 0-19-501268-2.
- ^ «E.J. Roye, President of Liberia 1870–71 Arkivert 23. februar 2004 hos Wayback Machine.». Liberia: Past and Present of Africa's Oldest Republic.
- ^ a b «President Edward J. Roye (1870–1871) Arkivert 26. februar 2020 hos Wayback Machine.». Liberia: Past and Present of Africa's Oldest Republic.
