Egil Reksten
| Egil Reksten | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. mai 1917 | ||
| Død | 30. mai 2009 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egil Reksten (1917–2009) var en norsk ingeniør og motstandsmann under andre verdenskrig. Han er best kjent som leder av den illegale radiostasjonen Skylark B.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Reksten ble født i Kristiania (nå Oslo), Norge.[1] Han var sønn av Saron Eriksen Reksten (1875–1955) og Inger Jacobsen (1887–1987). Hans far var rektor ved Kampen skole i Gamle Oslo-distriktet i Oslo.[2][3]
Han studerte ved Norges tekniske høgskole og ble uteksaminert i kjemi i 1941.[4] Hans professor var Leif Tronstad,[5] et kjent motstandsmedlem under den tyske okkupasjonen av Norge siden april 1940.[6] I september 1940 etablerte Secret Intelligence Service to stasjoner for radiokommunikasjon; den såkalte Skylark A i Oslo ledet av Sverre Midtskau og Skylark B i Trondheim ledet av Erik Welle-Strand. Skylark B ble drevet av studenter ved teknisk institutt, og etter tekniske problemer i startfasen,[5] etablerte de regelmessig kontakt med etterretningen i London i januar 1941. Leif Tronstad var også tilknyttet gruppen.[7] Da Welle-Strand forlot landet, overtok Reksten som leder av Skylark B.[5]
Blant annet hjalp gruppen med å spre viktig informasjon om tysk aktivitet ved Vemork tungtvannsanlegg.[5] Koblingen mellom tungtvann og et tysk kjerneenergiprosjekt ble etablert senere.[8] Etter mindre enn et år klarte Gestapo å spore Skylark B's sendinger.[5] Reksten ble arrestert av nazimyndighetene i september 1941. Han satt fengslet på Møllergata 19 fra 14. september 1941 til 10. mars 1942, deretter på Akershus festning, og senere i Grini fangeleir fra 7. juli til 29. juli 1943.[1] Han ble deretter sendt til Tyskland med elleve andre. Syv av disse personene døde,[9] men etter opphold i seks forskjellige Nacht und Nebel-leirer,[10] returnerte Reksten til Norge etter krigens slutt.[1] Han ble dekorert for sin innsats.[4]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]I 1947 startet Reksten sitt eget ingeniørselskap, Argo,[4] sammen med Erik Welle-Strand og andre venner.[11] Han tilbrakte resten av sin yrkeskarriere der. Han var gift og feiret sitt diamantbryllup i 2007. Han bodde i Asker i Akershus, Norge.[4] Han døde i 2009 og ble begravet på Haslum kirkegård i Bærum, Akershus.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (på Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 295.
- ^ «Saron Reksten». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. august 2017.
- ^ «Det var en gang på Kampen skole». Osloskolen. Besøkt 1. august 2017.
- ^ a b c d Rørholt, Bjørn (30. april 1998). «Med radio som våpen mot tysk krigsmakt». Aftenposten (på Norwegian). s. 25.
- ^ a b c d e Rørholt, Bjørn (30. april 1998). «Med radio som våpen mot tysk krigsmakt». Aftenposten (på Norwegian). s. 25.
- ^ Uttersrud, Ulf. «Leif Tronstad – Vitenskapsmann, etterretningsoffiser og militær organisator» (på Norwegian). Oslo University College. Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 25. juni 2009.
- ^ Okkenhaug, Knut (14. mars 2008). «NTH-professoren som snøt Hitler for atombomben». Adresseavisen (på Norwegian). Arkivert fra originalen 18. april 2008. Besøkt 15. februar 2009.
- ^ Uttersrud, Ulf. «Etterretningsoffiser og militær organisator» (på Norwegian). Oslo University College. Arkivert fra originalen 15. november 2007. Besøkt 21. februar 2009.
- ^ Ask, Øyvind (23. juli 2001). «Litt alvor og litt skjemt». Bergens Tidende (på Norwegian). s. 18.
- ^ a b Dalseg, Olav (9. juni 2009). «Egil Reksten (obituary)». Aftenposten (på Norwegian).
- ^ Reksten, Egil (25. juli 2001). «Erik Welle-Strand (obituary)». Aftenposten (på Norwegian). s. 13.
Relatert lesning
[rediger | rediger kilde]- Ottosen, Kristian (1995) Nordmenn i fangenskap 1940-1945 (Oslo: Universitetsforlaget) ISBN 82-00-22372-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Grave stone for Reksten family (Haslum Kirkegård i Bærum i Akershus )
