Einwohnerwehr
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Einwohnerwehr (som kan oversettes til innbyggervern) var paramilitære grupper som ble dannet i Tysklands etter første verdenskrig, først og fremst i det monarkistisk-konservative Bayern.
Det var selvforsvarsorganisasjoner som vel nærmest kan sammenlignes med borgermilitser. De så deres oppgave i å forsvare status quo i Bayern og dens monarkistiske strukturer, samt i bekjempelse av den venstreorienterte riksregjeringen i Berlin. Som mange anti-bolsjevikiske organisasjoner ble de finansiert av Antibolsjevismefonden. Etter det mislykkede Kappkuppet den 13. mars 1920, sluttet mange kuppmakere og Freikorps seg til de forskjellige Einwohnerwehr, hvor de håpet på senere å kunne vende tilbake til monarkiet og styrte riksregjeringen.
Seiersmaktene krevde imidlertid en fullstendig avmilitarisering av Tyskland, herunder også oppløsning av "Einwohnerwehr"-gruppene. Riksregjeringen oppfylte dette kravet, selv om Bayern strittet imot. Gustav Ritter von Kahr, som dengang fortsatt var Bayerns ministerpresident, og holdt mer med Einwohnerwehr enn med parlamentet, avviste oppløsningsoppfordringen. Kahr var en overbevist monarkist, som dypt foraktet marxismen og ikke minst kommunismen i Bayern. Han ønsket seg de gamle tidene under Bismarck tilbake og drømte om et bayersk kongerike. Hans viktigste støtter var kronprinsen og andre monarkistiske konservative, foruten høyreorienterte organisasjoner som f.eks. Bayerische Heimat- und Königsbund (BHKB). Som forsvar mot den bolsjevikkiske faren anså han "Einwohnerwehr" som uunnværlig. For å unngå større konflikter med Frankrike, vedtok riksregjeringen den 22. mars 1921 en avbevæpningslov, som Bayern kun tøvende innordnet seg under. Først etter de tyske reparasjonene og etter kraftige appeller fra Berlin fulgte Bayern til slutt loven.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Bauer, Richard: München – „Hauptstadt der Bewegung“, Kat. Münchner Stadtmuseum, 1993, s. 98.
- Frotscher, Kurt: Der 9. November 1923-Marschbeginn in eine nationale Katastrophe. Schkeuditz 2003, s. 41.
- Gordon, Harold J. jr.: Hitlerputsch 1923, Frankfurt a. M. 1971, s. 198f..
- Kanzler, Rudolf: Bayerns Kampf gegen den Bolschewismus, München 1931.