Erik Grant Lea
| Erik Grant Lea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1892[1] | ||
| Død | 28. apr. 1979[1] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skipsreder | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Lawrence Grant Lea (født 15. oktober 1892 i Bergen, død 28. april 1979 i Fjaler i Sogn og Fjordane) var en norsk skipsreder, bankier, assurandør og brukseier.
Han var sønn av Lars Lea og Anna Bertine Magnussen, gift med Hilda Constance f. Connor født 1889, død 1960, og senere med Hildur Augusta Sørensdatter Tyssedal, født 1916. Datteren Sunniva, gift med Johannes Gaussereide, var datter av første ekteskap.
Erik Grant Lea ble en av jobbetidens mest myteomspunne skikkelser. I sine velmaktsdager hadde han 10 rederier, egen bank og tre egne assuranseselskap. Hans skip pløyde alle verdenshav. Han hadde 500 forsikringsagenter i tre verdensdeler. Bare i 1917 tegnet agentene hele 60 000 brannpoliser, assurerte hele Ålesunds fiskeflåte og etter hvert størsteparten av den norske fiskeflåten.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Lea var nummer fem av åtte søsken og kom til verden hjemme hos foreldrene som da bodde øverst i Tollbodallmenningen. Slekten Lea kom egentlig fra Høyland på Jæren, men den nyfødtes oldefar, Lars Olsen Lea, løste skipperborgerbrev i Bergen, hadde seks skip og startet sammen med Hans Nielsen Hauge Bergens eneste lysestøperi, beliggende i Gråmuren (smugene mellom Torgallmenningen og det gamle rådhuset). Erik Grant Leas far, Lars Lea (1861–1940), var amerikansk statsborger og hadde tjenestegjort under sønnen til Ulysses Grant, Lawrence Grant.[2] Den nyfødte fikk derfor mellomnavnet Grant. I tillegg ville etternavnet Lea av amerikanere bli uttalt som navnet til den andre store generalen i den amerikanske borgerkrig, sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Lars Lea hadde deltatt i indianerkrigene fra et fort i Montana, men et vådeskudd gjennom venstre kne kostet ham venstre beinet, som ble gravlagt under full militær honnør. Han vendte hjem til Bergen på ett bein, men klarte seg bra på uføretrygd og som edsvoren oversetter i engelsk. Han oversatte rettsdokumenter, skrev lærebøker i handelsfag og var norgeskorrespondent for avisene Chicago Telegraph og New York Herald. Han lærte seg også esperanto, og ble professor i volapük. Fridtjof Nansen var blant dem som vanket i hjemmet. Nansen og den enbeinte Lea tok svømmeturer sammen over Damsgårdssundet. «Lea med beinet» het han på folkemunne. Gradvis ble han svært autoritær overfor konen Anna Bertine Magnussen og de åtte barna, og hjemmet var preget av foreldrenes stadige krangler og ufred.[3]
Lea vokste opp i en stor leilighet i Håkonsgaten. I åtte år var han elev på Hambros skole og opplevde det som et fengsel.[4] Han var ingen flittig elev, og karakterene ble deretter, men sommerferiene var lykkelige avbrudd. De første årene ferierte familien på Landås, i Vognstølen der Haukelandstrikken snudde. Senere dro de helt opp i Fana, til Hatlestad ved Kalandsvannet. Hjemme ble det lagt vekt på pent språk, det het «møtrikk» og ikke «mutter» (som siden ble den vanlige betegnelsen). Hushjelpen skulle tiltales i tredje person, mens hushjelpen skulle tiltale Leas søstre med «frøken» og guttene med «mosjø» (fransk monsieur).[5] Lea gikk på Hambros skole til han var 14. Da tok faren ham ut og lærte ham handelsfag.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Lea begynte som kontorist 16 år gammel og kom senere inn hos Kjær og Isdahl som drev shippingvirksomhet. Der avanserte han til kontorsjef. I 1914 kjøpte han sitt først dampskip som han kalte «Robert Lea» etter sin bror som døde i 1910. Skipet forliste på sin første tur, men forsikringen gjorde at Lea ble sittende med gevinst.[6] I 1915 var han rederidisponent. Hans første kontor lå på hjørnet av Bryggesporden[7] med utsikt over Vågen. Etter bergensbrannen 1916 flyttet han til hjørnehuset Tornøegården.[8] I 1915-16 kjøpte og solgte han skip for 30 millioner. I 1917 ble seks av hans aksjeselskaper kjøpt opp av Bjørnstad og Bærhus. Han opprettet da Leas Assuranseselskap A/S. I tillegg kom forsikringsselskapene Jupiter og National. Deretter opprettet han Leas Aktie- og Bankierforretning A/S.
I 1916 giftet han seg med Hilda Constance Connor, født i India med indisk mor og britisk far. I oppveksten ble hun kjent med Winston Churchill, mens han tjenestegjorde som ung løytnant i India. Churchill var med på diverse ugagn, som da han og vennene en kveld snudde på alle skiltene i leiren til stor forvirring for dem som ikke var kjent der.[9] Hilda ble presentert for Lea under et besøk i Bergen. Han bodde på Hop i et hus han nå kalte «Bangalor», etter Bangalore der Hilda vokste opp. I 1915 kjøpte han Gerdt Meyer Bruuns eiendom, der hovedbygningen fra 1899 var på 760 m²[10] og lå i Finnbergåsen. Han kalte Bruuns store villa Lea Hall (nå Solhaug skole). I 1916 flyttet han dit sammen med Hilda, og levde i sus og dus. Livet i Lea Hall kostet 120.000 kroner året, og i tillegg hadde han kjøpt alt land ned til Solheimsvannet, store deler av Mindemyren og hele Finnbergåsen. En tid var han Bergens neststørste landeier; bare kommunen hadde mer.[11] Han fikk pløyd opp store områder og dyrket korn. Ett år var avlingen på hele 50 tønner, tilsvarende 200 dekar med kornåkre mellom bydelene Minde og Kronstad.[12]
Leas selskaper ble solgt til et konsortium og kjøpt tilbake, men var i mellomtiden blitt sterkt svekket, og i 1921 ble de slått konkurs. Et forsøk på å opprette rederivirksomhet i 1920 mislyktes.
Mens Lea i 1922 var i England for å besøke sin syke og høygravide kone, solgte Bergens Kreditbank hans pantsatte bolig Lea Hall og de omliggende 40 mål park til kommunen til underpris, og innboet ble senere auksjonert bort. Ekteparet flyttet da med datteren til Gjølanger i Fjaler.
En ny start
[rediger | rediger kilde]I Gjølanger hadde Lea fremdeles et lite sagbruk som hans kreditorer ikke hadde brydd seg med. Der bygget han opp, med bokstavelig talt to tomme hender, en virksomhet med sagbruk, mølle, butikk, dampskipskai og privat elverk. I Smilden, på nordsiden av Åfjorden, mellom Hyllestad og Sørbøvåg, drev han i noen år et kalkbrenneri. Det ble et hardt liv. Mens han reparerte huset på Gjølanger, bodde han i Hellevik. Det var fem veiløse km frem og fem tilbake hver dag. Til Smilden var det 20 km til fots hver vei langs en sti.
På bar bakke - igjen
[rediger | rediger kilde]Han drev en omfattende skogplanting (200 000 granplanter) og demmet opp Tyssedalsvatnet for å kunne fløte tømmer frem til sagen og bygget laksetrapp opp til vatnet. Han drev landhandel i Gjølanger som etter hvert var det stedet i Dalsfjorden som hadde flest dampskipsanløp. Etter krigen var stedet i jevn fremgang. Men i 1950 brant møllen, dynamorommet i kraftverket, lærerboligen og butikken. Lea var underforsikret og måtte starte nesten fra nesten bar bakke igjen, med noe assuransepenger og arbeidshjelp fra bygden.
I 1950 ble han også kjent med Johannes Gausereide i Hjerkinn skytefelt, ettersom de tok befalskurs på Dombås samtidig, men i hver sin klasse. Gausereide besøkte senere Lea i Sogn, og ble da kjent med hans datter Sunniva som han giftet seg med. Gausereide arbeidet som ingeniørsjef i Distriktskommando Vestlandet, bosatt i Indre Arna. I en koffert Sunniva arvet etter sin mor, fant de et håndskrevet takkebrev med adressen Downing Street 10 trykket øverst til høyre, og underskrevet Winston Churchill.[13] Hans kone Hilda døde i 1960, men senere giftet han seg igjen, med Hildur Tyssedal som hadde arbeidet hos ham i butikken.
Samfunnsinnsats
[rediger | rediger kilde]I Bergen hadde han kjøp opp områdene rundt Lea Hall for å bygge arbeiderboliger med en liten hage foran – i dag på folkemunne kalt Leaparken. Han hadde dannet et byggeselskap, Leas Byggeselskap AS, og engasjert arkitekt Olai Schumann Olsen til å utarbeide en reguleringsplan.[14] Området ble solgt rimelig til Bergen kommune som senere realiserte deler av planen, der Finnbergåsen var tenkt som en hageby av småhus og rekkehus med en liten hage foran og kjøkkenhage bak. Han overlot videre sine rettigheter i Solheimsvannet vederlagsfritt.
Han ga også store summer til flyktninger og katastroferamte, samt til almennyttige tiltak i Bergen by.
Da den amerikanske dr. Benham etterlot seg en stor og uvurderlig samling av etnografiske indianergjenstander, prøvde hans enke å selge samlingen, men ingen museer ville betale for den. Da reiste Lea de nødvendige midler og kjøpte den hjem til Norge og overlot samlingen til Bergens Museum, hvor den kan sees den dag i dag.
Annet
[rediger | rediger kilde]Lea gikk inn i heimevernet straks etter krigen og var aktiv der til han nærmet seg de åtti. Der tok han heimevernsutdannelse og fikk løytnants grad. Han gjennomførte Nijmegenmarsjen i en alder av 78 år. 70 år gammel tok han idrettsmerket. Han har ellers mottatt en rekke utmerkelser og medaljer. Videre har han gjennomført en rekke andre krevende marsjer.
Da han var 30 år i 1923, konverterte han til katolisismen og bygget et eget katolsk kapell hjemme på Gjølanger[15] i 1938 eller 39, hvor sognepresten i den katolske kirken i Bergen kom på besøk på geburtsdager og 17. mai og leste messer. Sigrid Undset var ved en anledning gjest i kapellet.
Lea var utpreget kulturelt og litterært interessert, og omgikkes blant andre dikteren Jakob Sande som ofte var i Sunnfjord, og forfatteren Karl Friedrich Kurz som bodde i Vårdal tvers over Gjølanger, på nordsiden av Dalsfjorden. Lea skrev også selv dikt.
Han plantet også kjempetreet Sequoia gigantea. I 2002 var ett av dem rundt 4 meter høyt. Det skrantet, men var ennå i live.
Hytten på Ulriken
[rediger | rediger kilde]Lea fikk i 1915 reist en hytte kalt Stormfuglen på Landåseggen (eller Lorthaugskammen) av Ulriken. I tråd med sitt navn er hytten bardunert fast. Lea skrev diktet Stormfuglen om hytten sin:
- Bratt er stien som fører dit opp.
- Jeg gikk den ofte - jeg gikk alene
- for alle andre var altfor sene...
- Men himlen kom meg
- forunderlig nær
- alene på fjellet med stjernenes hær.
- En selsom stemning var der iblant
- når månens lys over vidden brant.[16]
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- Erik Grant Lea: Røsslyng og tanker 1970.
- Div. dikt i K. Stub og S. Osnes: Der stillheten gror, 1996.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Erik Lawrence Grant Lea, Norsk biografisk leksikon ID Erik_Grant_Lea, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Erik Grant Lea» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2022 fra [1]
- ^ [2] Norvald Tveit: Fra gull til grønne skoger
- ^ Norvald Tveit: Fra gull til grønne skoger
- ^ Norvald Tveit: Fra gull til grønne skoger
- ^ «Erik Grant Lea» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2022 fra [3]
- ^ «Bryggesporden», Bergen byleksikon
- ^ Tornøegården
- ^ Birgit Opheim: «Arvet en takk fra Churchill», Dagen 28. februar 2014
- ^ Bruuns villa fra 1899
- ^ «Livet på Lea Hall var et pengesluk», Årstadposten
- ^ «Kommunen fikk Finnbergåsen på billigsalg», Årstadposten
- ^ Birgit Opheim: «Arvet en takk fra Churchill», Dagen 28. februar 2014
- ^ Hagebyen Finnbergåsen
- ^ ««Kulturminneplan for Fjaler 2019–23» (s. 23)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. mars 2022. Besøkt 14. juli 2022.
- ^ «Leahytten ligger trygt på Landåseggen», Bergens Tidende 16. juni 2011
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Norvald Tveit: Fra gull til grønne skoger. Gyldendal norsk forlag 1972.
- Jon Gunnar Arntsen (red.): Bergensere i tusen år. Kunnskapsforlaget 2005.
- Personlige intervjuer med Hildur Lea 2004 og med Sunniva Gaussereide 2006.
- O. W. Fasting (red.): Erik Grant Lea, Skibsrederi, assurance- og bankvirksomhet. Og Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, 1921.
- Bergens Arbeiderblad, artikkel 13. oktober 1967.
- Bergens Tidende, artikkel 30. september 1972.
- A. Thowsen: Vekst og strukturendringer i krisetider 1914 – 1939, bind IV i Bergen og sjøfarten, 1983.
Gjølanger
[rediger | rediger kilde]-
Kaien i Gjølanger slik den er nå. De gamle bygningene er borte, trekaien Lea bygde er erstattet av en betongkai. I dag er der anlegg for fiskeoppdrett. 2002. -
Leas bolig i Gjølanger i 2002. I hans tid var hagen velstelt og full av blomsterprakt. -
Leas bolig i Gjølanger i 2002. -
Det katolske kapellet til Lea. -
Det katolske kapellet til Lea. -
Det katolske kapellet, alteret. -
Det katolske kapellet, utstyrskommoden. -
Det katolske kapellet, messeutstyr. -
Gravstenen til Lea på kirkegården i Dale i Sunnfjord. Ved siden av hviler hans første hustru Hilda Grant Lea, født Connor og hans svigerinne Dora Buchan født Connor. -
Sequoia Gigantea plantet av Lea. Bildet tatt høsten 2002. Treet hadde da nådd en høyde på rundt 4 m, og det var sykdomstegn i form av brunflekkete partier på nålene.
